Store deler av radarene i den norske luftvarslingskjeden er teknologisk utdaterte og nærmer seg slutten av sin levetid.
Men nå går det mot et generasjonsskifte. Etter at saken onsdag ble behandlet av Stortinget, ligger det an til at Norge i løpet av året starter prosessen med å anskaffe åtte nye radarer med en kostnadsramme på 8,14 milliarder kroner.
Radarene skal dels erstatte gamle radarer og dels plasseres på nye steder fordi truslene i luftrommet over tid har endret seg.
Nato-forpliktelser
Den militære luftromsovervåkingen inngår som en del av Natos strategiske luftovervåking. De nye radarene skal erstatte de eldste luftovervåkingsradarene i Norge. To av dem vil være flyttbare og dermed i stand til å forsterke overvåking der det er nødvendig.
– Nye radarer vil gjøre oss bedre i stand til å overvåke luftrommet over Norge. Kombinert med bruk av kampfly og bakkebasert luftvern trygger det luftrommet vårt, og det styrker handlefriheten til de militære styrkene våre, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i ei pressemelding.
Han påpeker at dette samtidig gjøre Norge til en bedre alliert, ved at vi bidrar til at medlemslandene i Nato får oppdatert informasjon og et bedre beslutningsgrunnlag.
De åtte nye radarene skal erstatte åtte eksisterende. Forsvarsdepartementet opplyser at de ved å gjenbruke tre av de eksisterende stedene og etablere fem på nye steder vil forbedre den samlede dekning av vårt nasjonale luftrom.
I forbindelse med anskaffelsen skal etableres tre regionale sentre for vedlikehold på Rygge, Ørland og Sørreisa.
.png)
Russland tester oss: Møter trusler med ny norsk taleteknologi
Flere kandidater
bli stilt krav om en avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren før kontrakten blir signert. Det er selvsagt mange som kniver om en såpass stor leveranse. En av dem er Saab, som lenge har spilt inn sin første bakkebaserte langtrekkende radar Giraffe 8A som en kandidat. Et poeng her her at denne aesa-radaren kan brukes både til kontroll- og varsling og til langtrekkende luftvern, samt i det siste domenet – våpenlokalisering.
Andre kandidater er for eksempel amerikanske Northrop Grumman, Lockheed Martin og Raytheon, franske Thales og britiske BAE Systems.
I påvente av nye radarer, er det blitt brukt ressurser på å levetidsforlenge de eldste komponentene i radarkjeden. De tre Sindre I-radarene, som har vært operative siden 1993, ble for halvannet år siden besluttet å oppgraderes. Antenner og sendere får stå som de er i dag - oppgraderingen dreier seg om mottakere og signalbehandlingen og erstatte en del analoge komponenter med digitale.
Selv om radarkjøp-prosessen starter i år, er prosjektet forventet å være ferdigstilt først i 2030. De første nye sensorene vil imidlertid være operative noen år før dette.
Mulig vei rundt eksportforbud: Ukraina trenger luftvernmissiler – hjelpen kan komme fra Japan
