Nordic Rutile – Engebøfjellet

Norge kan bli titanlandet i Europa – nå starter arbeidet med den omstridte og unike gruva

Engebøfjellet er en mineralogisk gigant og kan gjøre Norge til titanlandet i Europa med sin svært rike forekomst av bergarten eklogitt med høyt innhold av titanoksid og enda høyere innhold av verdifull granat.

Utskipningsanlegget: Malmen kommer ut av tunnelen ra bunnen av dagbruddet, går gjennom oppredningsanlegget og direkte til utskipning til eksportmarkedet
Planen: Soneplan over gruva og området for undervannsdeponiet (Foto: Nordic Mining)
Leter etter verdier: Mona Schanche er geolog og leder for utforsking i Nordic Mining (Foto: Nordic Mining)
Den nye gruva ligger ved Førdefjorden. (Foto: Nordic Mining)
Øker: Prisen på rutil vil etter all sannsynlighet øke i årene som kommer. (Foto: Nordic Mining)
Mangelvare: Tilgangen på rutil i verden synker. (Bilde: Author)
Store verdier: Den nye gruva til Nordic Rutile inneholder enorme mengder titanoksid. (Foto:  Nordic Mining)
Flytskjema: Det nye oppredningsanlegget er i mye større grad basert på tørrseparasjon og mye mindre på våt. Det har redusert mengden giftige stoffer til under to tonn årlig. (Bilde: Author)
Godt undersøkt: Engebøfjellet er godt undersøkt med diamantboring. Helt ned til 200 meter under havoverflaten, men malmen går sannsynligvis lenger ned. (Foto: Nordic Mining)
Granat: Det er langt mer granat enn rutil i malmen fra Engebøfjellet. (Foto: Nordic Mining)
Imot: forsker ved Havforskningsinstituttet, Terje van der Meeren, vil unngå deponi i Førdefjorden (Foto: Havforskningsinstituttet)
Tung bergart: Eklogitten som administrerende direktør i Nordic Mining, Ivar Fossum, viser fram er et tung bergart med rundt 4 prosent rutil og over 40 prosent granat. (Foto: Odd R. Valmot)

Engebøfjellet er en mineralogisk gigant og kan gjøre Norge til titanlandet i Europa med sin svært rike forekomst av bergarten eklogitt med høyt innhold av titanoksid og enda høyere innhold av verdifull granat.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Allerede neste år kan Nordic Rutile AS starte utbygging av den nye titangruva i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Det ble innvilget reguleringsplan og tillatelse til deponering i sjøen på 300 meters dyp i 2015. Siden den gangen er prosjektet utviklet og kvalitetssikret. Går det som planlagt kan den nye gruva være klar til produksjon to år etter. Nylig la selskapet fram planene sine.

Nordic Mining, som eier Nordic Rutile, har spesialisert seg på å utvikle utvinning av høyverdige industrimineraler. De eier også 18,5 prosent av et finsk gruveprosjekt som skal utvinne litium for nordiske batteriprodusenter som Northvolt, og Freyr i Mo i Rana.

I Engebøfjellet skal selskapet gjennom mange tiår produsere store mengder av bergarten eklogitt som inneholder rutil, det vil si titandioksid (TiO2), og granat, som er en familie av silikatmineraler som brukes som skjære- og slipemidler. Her er det varianten Almadin-granat som er utbredt, og som har formelen Fe2+3Al2 (SiO4) 3.

Svært stor og rik forekomst

Forekomsten i Engebøfjellet er ikke bare veldig stor, den er svært rik på malm. Den inneholder rundt fire prosent titanoksid og over 40 prosent granat, noe som gjør den helt unik i verden og størst i Europa.

– Vi antar at forekomsten som rekker helt til toppen av Engebøfjellet og ned til 200 meter under havoverflaten er på rundt 380 millioner tonn. Kanskje det mye mer videre nedover, men dette er ikke det vi tar sikte på å utvinne nå, sier administrerende direktør i Nordic Mining, Iver Fossum.

Over og under

Les også

Planen er å drive et dagbrudd på toppen av fjellet, og bevare mye av fjellets profil, slik at det ikke vises fra fjorden.

Dagbruddet skal drives i 15 år og ta ut 34,4 millioner tonn malm. Det er nok til 23 års drift av oppredningsverket som skal anlegges foran fjellet ved sjøen. Gråberget, bergartene som ikke inneholder malm og må fjernes for å etablere dagbruddet, vil bli deponert på land. Restproduktene fra malmen etter at den er behandlet i oppredningsverket, blir deponert på dypet i Førdefjorden som ligger rett utenfor Engebøfjellet.

Etter at dagbruddet er drevet ut skal gruva drives videre under jord og ta ut ytterligere 28,8 millioner tonn malm. Til sammen vil dette ta 42 år og ta ut rundt 1/3 av det de regner som malmkroppen.

Fossum sier at det er både mest lønnsomt og mest miljøvennlig å deponere avgangen fra oppredningsverket i fjorden utenfor. All erfaring med landdeponier viser det.

Flytskjema: Det nye oppredningsanlegget er i mye større grad basert på tørrseparasjon og mye mindre på våt. Det har redusert mengden giftige stoffer til under to tonn årlig. Foto: Author

Kutter kjemikalieutslipp med over 99 prosent

– Landdeponier er potensielle katastrofer. Hvert år raser det ut tre, fire av dem rundt om i verden med alvorlige konsekvenser. Det er bare et spørsmål om tid før erosjon og gravitasjon ødelegger slike deponier.

Ifølge Fossum viser modellering og målinger at mineralene akkumulerer innenfor det definerte deponiområdet, som utgjør fem prosent av fjordbunnen. Der blir de liggende i ro. Nordic Mining forventer at livet i deponiet vil vende raskt tilbake etter at driften er avsluttet.

Ifølge driftstillatelsen som er gitt til Nordic Rutile kan de slippe ut 2000 tonn kjemikalier årlig og inntil 4 millioner tonn masse fra oppredningsverket.

Leter etter verdier: Mona Schanche er geolog og leder for utforsking i Nordic Mining Foto: Nordic Mining

– Siden vi fikk tillatelsen har vi jobbet videre for å forbedre prosessen. Nå søker vi om en endring der vi skal redusere utslippet av kjemikalier fra cirka 2000 tonn til 6 tonn årlig, sier geolog og leder for utforsking i Nordic Mining, Mona Schanche.

– To tonn av disse kjemikaliene er kjent for å ha en gifteffekt for ferskvannsorganismer i visse konsentrasjoner. Stoffet Xanthate er mye brukt i gruveindustrien. Vi tester nå for å se på potensielle effekter i marint miljø. Det vi slipper ut har veldig lav konsentrasjon som ikke nødvendigvis gir effekter, sier hun.

Det er Miljødirektoratet som avgjør om selskapet kan få utslippstillatelse. Selskapet sier det også vil redusere utslippet av mineraler til deponiet fra 4 millioner tonn årlig til 1,2 millioner tonn årlig.

Havforskningsinstituttet imot

Havforskningsinstituttet mener sjødeponi er en dårlig løsning. Forsker Terje van der Meeren forklarer.

– Vår anbefaling er at gruva i Engebøfjellet ikke etablerer et sjødeponi. Det skyldes deponeringen av så store masser og hvordan de påvirker livet på bunnen og i vannsøylen over, samt bruken av Xanthate. Vi vet at dette kjemikaliet er svært giftig for vannlevende organismer. I hvert fall i ferskvann. Om det et like giftig i saltvann er det ikke data på.

van der Meeren peker også på at gruveavfallet består av en betydelig andel av det som kalles «finpartikler», som er i samme størrelse som planteplankton eller mindre. Videre har knuste steinmasser ikke en naturlig form, men er kantete.

Gruveavfallet inneholder heller ikke organiske stoffer slik som naturlige sedimenter. Finpartikler vil påvirke miljøet rundt deponiet negativt og vil sannsynligvis spre seg ut over det området der deponiet er planlagt.

Om mange tiår når gruvedriften er ferdig, tyder data fra Førdefjorden på at det kan ta mer enn hundre år før naturlig slam og organisk materiale fra elver, breer og planktonproduksjon i fjordvannet legger på de første ti centimeterne, slik at dyrelivet som forventes på en uberørt fjordbunn, kan reetablere seg.

Et skritt i riktig retning

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har antydet om er mulig å få dette til å gå raskere ved å tildekke slike deponier med naturlige sedimenter.

– Grunnlaget for vår anbefaling tok utgangspunkt i Nordic Rutiles søknad til Direktoratet for mineralforvaltning i fjor som gikk ut på å slippe ut 26 tonn Xanthate årlig. Når de nå har redusert dette til under to tonn er det klart at dette er et skritt i riktig retning. Slik søknaden beskriver det benyttes Xanthate for å rense rutilmineralet for metaller, og Xanthate er derfor skilt fra avfallet i utvinningsprosessen. Er det da ikke mulig å la være å slippe dette ut i fjorden igjen? spør ven der Meeren.

– Uansett løser dette ikke partikkelproblemet selv om det også er bra at de har redusert utslippet fra 4 til 1,5 millioner tonn årlig, sier han.

Det beste ville være å finne en anvendelse for alt avfallet slik at deponi blir overflødig.

Forsker på vannkjemi ved Havforskningsinstituttet Sonnich Meier sier selv om Xanthate er klassifisert i en høy giftklasse i ferskvann, bør det undersøkes hvordan giftvirkningen er i saltvann.

– Xanthate tar lang til å bryte ned i naturen og blir til en gass. Dessverre er gassen giftig også, men det er klart at det vil foregå en veldig uttynning av væsken i fjorden. I det planlagte oppredningsanlegget ved den nye kobbergruva i Repparfjorden skal de også bruke Xanthate, men der skal de gjenvinne den. Kanskje Nordic Rutile burde vurdert en slik prosess, spør Meier.

Les også

Ny oppredningsprosess

Grunnlaget for den store reduksjonen av kjemikalier, til bare tre promille av hva selskapet opprinnelig planla og fikk godkjennelse til, er en stor endring i måten de skal drive oppredningsverket. Den første planen var å flotere all rutil. Nå ønsker de å benytte tørrseparasjon i stedet, og flotasjon bare til en liten del av prosessen.

Hun mener de nye planene vil gjøre gruva både mer lønnsom og mye mer miljøvennlig, men når noe er merket som gift vil de være svært nøye med å utrede konsekvenser. Derfor jobber de sammen med IFE for å gjennomføre tester i tillegg til at DNV GL skal sette sammen en miljørapport.

– Tester viser at avgangen er så ren at den kan benyttes til å dekke til forurensede havneområder. Når vi kan tilby så rene masser er det mange muligheter, men det vil fortsatt være behov for deponi, sier Schanche.

Potensielt svært lønnsomt

Hvor lønnsomt et så langvarig gruveprosjekt er vil selvfølgelig variere med produktprisene som kan oppnås. Men spesielt rutil er et mineral det ikke finnes mye av i Europa. EU er generelt bekymret for Europas selvforsyningsgrad, både for dette og andre viktige metaller og mineraler.

Beregninger basert på dagens priser viser en driftsmargin på 77 prosent over de første 15 årene. Det betyr et årlig overskudd på 82 millioner dollar. Over driftsperioden kan gruva generere et overskudd på rundt 2 milliarder dollar.

Selskapet mener aktiviteten til komme lokalsamfunnet til gode, i form av infrastruktur, arbeidsplasser for mer enn 100 mennesker og skatteinntekter.

– Nesten alt vi skal produsere vil gå til eksport. Dette er et godt eksempel på at slike eksportmaskiner ikke ligger i Oslo, men i distriktene, sier Fossum.

Titan er viktig i det grønne skiftet

Titan har svært mange fordeler som gjør metallet interessant for å redusere energiforbruk. Det har styrkeegenskaper som kan sammenliknes med stål, men det veier rundt halvparten og det er ikke så utsatt for korrosjon.

De siste fem til ti årene har mengden titan i fly økt betraktelig etter hvert som metallet har erstattet stål. Fra 5 vektprosent har andelen i et moderne fly gått opp til 20 prosent.

– Veldig mye kan gjøres lettere ved å bruke titan. Dette er litt som aluminium, men titan har mange fordeler som gjør at det foretrekkes fremfor aluminium. I USA har forskere klart å lage en kunstig fotosyntese ved å lage flater av titan og silisium som kan fjerne CO₂ fra atmosfæren. Titan er også viktig i mange av de kjemivariantene som utvikles sammen med litium for batterier, sier Fossum.

Sterkt imot

Første nestleder i Natur og ungdom, Jørgen Næss Karlsen er sterkt imot gruva i Engebøfjellet, men understreker at de ikke er mot gruvedrift. Til og med gruva i Engebøfjellet kan de gå med på om det ikke var for sjødeponiet.

– Vi anerkjenner behovet for mineraler, men vi er mot at det skal dumpes så store mengder gruveavfall i fjorden. Vi mener man må tenke sirkulærøkonomisk på slike uttak og få avsetning på det man tar ut. Det kan brukes til veibygging, til betong og mye annet, sier Karlsen.

– Det som det ikke er avsetning på må man på en eller annen måte fylle tilbake når bruddet er drevet ut fra et midlertidig landdeponi. Dessuten er det masse gift fra oppredningen som følger med massene, og det kan vi ikke tillate dumpet i fjorden, sier han.

Natur og ungdom har samlet inn over 4500 underskrifter fra medlemmer som er villige til å bryte loven for å stoppe anlegget av gruve. Han viser til at 86 lenket seg fast for å stoppe prøveboringen i Engebøfjellet.

Ressurs av internasjonal verdi

NGU (Norges geologiske undersøkelse) har sammen med Direktoratet for mineralforvaltning pekt på at forekomsten i Engebøfjellet er en veldig stor ressurs av nasjonal og internasjonal verdi.

– Norge er en veldig viktig titanprovins i verden og vi kan gi et godt bidrag med våre ressurser. Titan er et viktig metall på mange måter som vi trenger både til et grønt skifte og for å skape giftfrie produkter. I gamle dager brukte man bly i maling som hvit pigmentering. Det er helt overtatt av titanoksid. Det er helt giftfritt og vi finner det igjen i tannpasta og softis også, sier geolog og forsker ved NGU, Tom Heldal.

Han peker på at Norge importerer dobbel så mye mineraler fra gruver i utlandet som vi eksporterer. Bauxitt fra Brasil til aluminium og nikkelmalm til nikkelproduksjon i Kristiansand er viktige ressurser som vi importerer og foredler med fornybar norsk vannkraft.

– Hvis det er slik at gruvedrift er noe vi helst ikke vil ha blir det et etisk dilemma om vi skal si til andre land at de må ha det i stedet for oss. Norsk næringsliv er helt avhengig av at andre driver gruvedrift, sier han.

Les også

Grønt skifte trenger mer mineraler

Dessverre er det slik at skiftet fra det brune til det grønne trenger mye mer mineraler enn før. Derfor vil behovene for nye gruver øke i årene som kommer om vi skal lykkes.

Heldal synes heller ikke det er så rart at Norge, i motsetning til de fleste andre land anlegger deponi i havet i dype fjorder. Norge er et av få land i verden som har store havdyp rett utenfor der vi finner drivverdige forekomster. I de fleste land har de ikke slike muligheter og må legge deponiene på land med de store miljøutfordringene dette gir. Men det er ikke gitt at det ene alltid er bedre enn det andre alternativet, hvert område må vurderes selvstendig.

– I global sammenheng bør vi trolig være mer bekymret for uttak av sandressurser fra havbunnen til betong og andre formål. Her er det virkelig snakk om enorme mengder og store skader på økosystemer og erosjon av landområder, sier han.

Han synes heller ikke påstanden om at vi bare kan blir flinkere til å resirkulere er et godt argument.

– Det er veldig lenge til at vi har nok råstoff til at resirkulering kan erstatte en vesentlig del av gruvene, men vi kommer forhåpentligvis dit en gang i fremtiden, sier geologen.

Positive politikere

– Vi og lokalpolitikere har selvfølgelig stilt spørsmål om deponiet på dypet, men vi er positive til materialutvinning og vi tar til etterretning at prosjektet har fått de tillatelser de trenger, sier Jenny Følling (Sp), som er varaordfører i nye Sunnfjord kommune og fram til i fjor høst var fylkesordfører i Sogn og Fjordane.

Hun understreker at et flertall i kommunestyret er positive og ser fram mot store investeringer i kommunen med stor lokal verdiskapning og mange nye varige arbeidsplasser.

– Vi er godt fornøyde med at vi setter i gang drift i en slik gigantisk titanforekomst og med at selskapet har klart å redusere forbruket og utslippet av kjemikalier så mye, men vi er ikke fornøyde med hvordan pressgrupper jobber med å styre informasjonen rundt gruva i negativ retning, sier hun.

Følling sier at den nye gruvevirksomheten har inspirert opprettelsen av et mineralråd for Vestland fylke for å se på hvordan mineralressurser og mineralnæringen kan bidra til mer verdiskapning.

 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå