ENERGI

Nordisk splid om kjernekraft

Ragna Kronstad
1. nov. 2004 - 08:00

- Kjernekraft er en ikke-sak for oss, sier Leif Frode Onarheim (H), medlem av Energi- og miljøkomitéen på Stortinget.

- Det politiske miljø registrerer at svenskene legger ned kjernekraftverket Barsebäck 2 og at finnene skal bygge et nytt, men diskuterer det ikke.

Det er et paradoks at kjernekraftvirksomheten i våre naboland ikke diskuteres , mener Kjell Rønningsbakk, redaktør i Kraftnytt.no.

- Stortinget vedtok for over 20 år siden at kjernekraft ikke skulle være en del av el-forsyningen i Norge. Likevel trenger kjernekraften inn i Norge både om natten og i helgene.

Danskene jubler

Barsebäck-reaktoren ligger mellom Malmø og Landskrone i Sør-Sverige. Kun to mil fra København kan den sees med det blotte øye fra hovedstaden. Den danske regjering har i flere år lagt et politisk press på sine svenske kollegaer for å får stengt reaktoren. - Det er en god dag for København og for hovedstadsregionen, sa Jens Kramer Mikkelsen til det danske nyhetsbyrået Ritzau da vedtaket om stengingen var et faktum.

Paradeobjekt i Finland

Mens nordmennene rister likegyldig på skuldrene over nedleggelse, og danskene jubler for kvitt atomfare, bygger finnene landets femte kjernereaktor i Olkiluoto ved Raumo på Bottenhavskysten. Reaktoren skal ifølge Svensk Radio tas i bruk kommersielt i 2009 og ha en kapasitet på 1600 MW. Det tilsvarer hele tre Barsebäck-reaktorer.

Det britiske tidsskrifter The Economist siterte tidligere i høst en ledende europeisk kjernekraftkonsulent som sa "for ett år siden skulle jeg ikke ha gitt kjernekraften en sjanse på de liberaliserte elmarkedene med tanke på finansieringskostnadene. Men nå har vi Finland!".

Den finske modellen går ut på å la kundene, det vil si skogsindustrien, Helsingfors by og mange andre, direkte stå for minst en fjerdedel av de 3 milliarder euro det koster å bygge. I en ny rapport bestilt fra den finske regjering, foreslår det finske forskningssenteret VVT at det skal bygges en sjette reaktor.

Betydning for kraftbalansen

Når svenskene stenger Barsebäck 2 får det også konsekvenser for Norge siden Norden har et felles kraftmarked.

- Stengingen gjør oss mer sårbar for tørre og kalde vintre, sier forskningssjef Petter Støa ved Energiforskningen ved Sintef. Han understreker at reaktorstengingen ikke er det akutte problemet for om vi har nok strømtilførsel i Norge eller ikke.

- Det er graden av tørrår som er spørsmålet, sier han. Kjell Rønningsbakk i Kraftnytt.no er enig: - Det er ingen katastrofe at vi mister 600 MW på det nordiske kraftmarkedet, men man må diskutere hva man skal gjøre i en overgangsfase innen kraften er erstattet fra andre kilder.

Mange paradokser

Dagens Nyheter og andre svenske aviser har gjort et poeng ut av hvor paradoksal den svenske energipolitikken er: Samtidig som Barsebäck 2 legges ned, planlegges det en kraftkabel mellom Sverige og Finland. Dette gjør det mulig for svenskene å hente inn kjernekraft fra Finland og indirekte fra verkene fra Russland, som finnene importerer strøm fra i dag.

- Det er absolutt ingen politisk samordning mellom de nordiske land, sier Kjell Rønningsbakk. Han trekker frem et annet eksempel på hvor lite samkjørt de nordiske land er:

- I Gøteborg skal de bygge gasskraftverk. Det er 20 mil sør for norskegrensa. Selv om miljøbevegelsen i Norge lenge har kjempet mot gasskraft, er debatten om gasskraft og forurensing ikke-eksisterende i Sverige.



Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.