NHOs kompetansebarometer 2018

NHO-bedrifter: 40 prosent har tapt penger på kompetansemangel

Bedriftene vil ha flere folk med bachelor- og mastergrad, men sliter med å få det til.

– Vi vet at det er de store bedriftene som er best på opplæring internt. Det er ikke alle bedrifter som kan bygge opp Equinor University, for eksempel, sier president Lise Randeberg i Tekna.
– Vi vet at det er de store bedriftene som er best på opplæring internt. Det er ikke alle bedrifter som kan bygge opp Equinor University, for eksempel, sier president Lise Randeberg i Tekna. (Bilde: Maria Amelie)
EKSTRA

Bedriftene vil ha flere folk med bachelor- og mastergrad, men sliter med å få det til.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kompetansebarometeret er en spørreundersøkelse blant alle bedrifter
som er medlem i NHO og dekker alle landsforeninger og regioner. NHOs kompetansebarometer har vært gjennomført de siste fem årene.

Rundt 60 prosent av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. De fikk spørsmål om konsekvensene av ikke ha tilstrekkelig kompetanse i bedriften sin.

 

 

Mener de har tapt på kompetansemangel

Rundt 40 prosent sier at de har tapt kunder eller markedsandeler. Omtrent like mange sier at de har måttet skrinlegge eller utsatt virksomheten sin.

Det er alvorlig, mener Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

– Når fire av ti med et udekket kompetansebehov sier at de har tapt kunder, eller at to av ti sier kompetansemangelen har ført til redusert virksomhet, sier jo det at dette får konsekvenser for verdiskapningen, sier Turmo.

Leter både ute og hjemme 

Undersøkelsen viser at bedriftene som har behov for ingeniørkompetanse og tekniske fag etterspør denne fagkompetansen først og fremst blant personer på bachelorgradsnivå, mastergradsnivå og de med fagskoleutdanning.

Bedriftene leter etter kompetansen både på innsiden og utsiden av kontorveggene.

I et spørsmål der bedriftene kunne krysse av på flere alternativer, svarer 80 prosent oppgir at de vil heve kompetanse til dagens ansatte. 75 prosent at de vil ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet. 

– Det vi ser, er at det er stor etterspørsel blant bedrifter etter etter- og videreutdanningstilbud til ansatte innenfor ingeniør og tekniske fag, men at det mangler nok gode tilbud, sier Turmo.

Han etterlyser flere modulbaserte utdanningstilbud fra universitets- og høyskolesektoren, tilpasset folk i jobb.

Mener store bedrifter må utdanne folk fra små

President i Tekna Lise Randeberg mener en del av løsningen også er at store bedrifter må åpne dørene for mindre. 

I Næringsdepartementets Digital 21 var Randeberg med i styringsgruppen som la fram 60 punkter for å bedre digitaliseringen av næringslivet.

Hun mener at det var et interessant forslag å åpne bedriftenes interne opplæring for utenforstående.

– Vi vet at det er de store bedriftene som er best på opplæring internt. Det er ikke alle bedrifter som kan bygge opp Equinor University, for eksempel. Da må det være noen intensiver for hvordan vi skal få det til, sier Randeberg.

Tar doktorgrad på jobb i store virksomheter

NHOs undersøkelse viser at blant bedrifter med over 250 ansatte sier nesten en tredel at ansatte har tatt mastergrad kombinert med jobben, mens hele 12 prosent har ansatte som har tatt doktorgrad i forbindelse med jobben.

Store bedrifter har også høyest grad av intern og uformell kompetanseheving.

Blant mindre bedrifter et tallene lavere.

På spørsmål om ansatte kan ta delemner ved høyere utdanningsinstitusjoner, er svaret ja hos fire prosent av bedrifter med færre enn ti ansatte, og hos 45 prosent i de aller største bedriftene. 

Mener vi må se til Danmark

Randeberg mener at trepartssamarbeidet, der Staten inngår som part i tariffoppgjør, er en nøkkel til å få bedriftene med på videreutdanning i større grad.

– I Danmark har man satt mer tid til videreutdanning som en faktor i tarifforhandlingene, så det er fullt mulig, sier Randeberg.

– Hva med bedrifter som ikke vil investere i ansatte som kanskje ikke jobber der om to til fem år?

– Da tenker jeg at du er litt defensiv. Den ansattes faglige utvikling er en avgjørende motivator, så du må derfor ha vilkår som gjør at de ansatte vil bidra over tid, sier Randeberg.

Gamle hovedfag må også friskes opp

Randeberg mener at man må huske på at folk med høy utdannelse også trenger etterutdanning.

For veldig mange teknologer er ny kompetanse en naturlig del av jobben, akkurat som en IT-utvikler trenger å lære seg et nytt programmeringsspråk. Likevel må det settes av mer tid, mener Randeberg.

– Det vi ser nå, er at folk er veldig presset på tid, sier Randeberg.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå