Nato har vedtatt at 1,5 prosent av medlemslandenes forsvars-investeringer kan gå til den sivile delen av totalforsvaret. Dette er et viktig veivalg. Det betyr at alle nå innser at forsvaret av våre land ikke bare handler om militær kapasitet, men om hele samfunnets evne til å stå imot, respondere og gjenreise.
Vi i tek-bransjen mener dette må få direkte og konkret gjennomslag i norske offentlige anskaffelser. Sikkerhet – både fysisk og digital – må nå vektlegges på lik linje med bærekraft, klima og andre sentrale kriterier. I dag er dette i altfor stor grad fraværende. Det må stilles tydelige krav til reservekapasitet, alternative føringsveier og robuste løsninger i infrastrukturen, ikke minst i kritiske IKT-anskaffelser.
Lav betalingsvilje
Det gjelder ikke bare fysisk infrastruktur, men i aller høyeste grad også cybersikkerhet. Det investeres i dag altfor lite i digital sikring – og betalingsviljen for sikkerhet, både i det offentlige og i deler av næringslivet, er for lav. Kompetansen er tilgjengelig. Teknologien finnes. Likevel nedprioriteres sikkerheten – med økende risiko for samfunnet som konsekvens.
Natos vedtak er en påminnelse om at forsvar er totalforsvar. Det sivile samfunn må nå få en langt tydeligere og aktiv rolle i forsvarsevnen. Det handler om mer enn beredskap – det handler om samarbeid, langsiktig planlegging og investeringer.
Mer digital motstandskraft
Vi i IKT-Norge representerer en bransje med unik teknologi- og sikkerhetskompetanse. Vi har et tydelig mål: Å sikre at dette kommer det norske samfunnet – og det norske forsvaret – mer til nytte. Men dette krever en tydeligere politisk retning og at det nå budsjetteres med at digital motstandskraft koster penger.
Forsvaret av Norge starter med å ta sivil sikkerhet på alvor.
Krever svar: – Uakseptabel svikt
