Prompende kyr er en av verdens største kilder til drivhusgasser. Mikroorganismer i magene til kyrne danner nemlig metan – en svært kraftig drivhusgass – og på verdensplan anslås det at 5,8 prosent av de menneskeskapte drivhusgassene kommer fra drøvtyggere som kveg og sauer.
Men nå har professor Mette Olaf Nielsen fra Aarhus Universitets Institut for Husdyrvidenskab i samarbeid med forskerkolleger fra Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab på Københavns Universitet funnet et stoff som ser ut til nesten helt å kunne stoppe metandannelsen i kyr når det blir tilsatt fôret til dyrene.
– Da vi testet det laboratoriet så vi stort sett ingen metandannelse. Den var redusert med 99 prosent eller deromkring, slik at metanproduksjonen stort sett ble eliminert, forteller hun.
Blokkerer mikrober
Stoffet som hun enda ikke vil avsløre verken navn eller sammensetning på, har blitt testet som et ledd i forskningsprosjekter på Mette Olaf Nielsens tidligere arbeidsplass; Københavns Universitet. Her ble fôr blandet med væske fra kyrnes vom og fikk lov til å stå og gjære. I kyrnes vom skjer det nemlig en bakteriell fermenteringsprosess som danner hydrogen og CO2. Men i vomma lever det også mikrober av typen arkebakterier (arachea) som finnes over alt i naturen. Arkebakterier omdanner hydrogen og karbondioksid til metan og vann. Under forsøket har forskerne målt hvordan metandannelsen fra fôr tilsatt vomvæske ble påvirket av at man tilsatte det hittil ikke navngitte stoffet. Og her var altså resultatene veldig gode.
– Stoffet kan rett og slett blokkere den enzymatiske prosessen som omdanner karbondioksid og hydrogen til metan, forklarer Mette Olaf Nielsen.
Mikrobe-sammensetning likegyldig
Tidligere undersøkelser har vist at det er svært stor forskjell på hvor mye metan de forskjellige kuene danner. Ifølge tidligere undersøkelser skyldes det at sammensetningen av mikrober i kyrnes vom er forskjellige – dels på grunn av den enkelte kuas gener, og dels på grunn av at det er forskjell på hvilke mikrober den enkelte kua har fått inn i magen via kosten. Dermed har forskere fra Aarhus Universitet tidligere påvist at gjennomsnittet av utslippene fra de 10 prosentene av kuer som slapp ut mest metan, var 41 prosent høyere enn det gjennomsnittlige utslippet fra de 10 prosent av kyrne som slapp ut minst. Men Mette Olaf Nielsen forventer ikke at forskjeller i mikrosammensetningen vil bety at fôrstoffet bare virker på noen av kyrne.
– Den enzymatiske prosessen er den samme, så virkningsmekanismen vil være den samme uavhengig av hvilke arkebakterier som er tilstede i vommen til den enkelte kua.
Konkurrent kan redusere en tredel
Det finnes allerede andre fôrtilsetningsstoffer som er i ferd med å bli godkjente som metanreduserende tilsetning. Den nederlandske bedriften DSM har allerede kommet langt med et stoff som under testing i kyr har vist seg å kunne redusere metanutslippene med omkring en tredel. Men Mette Olaf Nielsen håper at forskergruppen vil kunne få det nye stoffet godkjent raskt, hvis de kommende testene i levende dyr viser like gode resultater som i laboratoriet.
– Det som pleier å ta lengst tid, er å få et stoff godkjent til bruk i matvareproduksjon. Men dette stoffet er allerede godkjent av de europeiske matvaremyndighetene, så jeg håper at man vil kunne hoppe over noen ledd bakgrunn av dette. Men dette er noe av det som vi vil måtte undersøke.
Billig løsning
Hvis stoffet viser seg å fungere, vil det dessuten være en billig løsning.
– Stoffet er ikke kostbart, og slett ikke i de små mengdene som skal brukes. I tillegg er en del av stoffet et næringsstoff som kua faktisk har bruk for. Så hvis kua opptar noe, vil det bare være sunt for den.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
