Teknisk Ukeblads rundspørring etter nyttår om arbeidsmarkedet for teknologer i 2003 kan oppsummeres i ett ord: Pessimisme.
Det vil i praksis si et vanskelig arbeidsmarked.
Rundspørringen bekreftes av konjunkturbarometeret til Teknologibedriftenes landsforening som offentliggjøres senere i januar. Teknologibedriftene finner det mye lettere å få tak i ingeniører og sivilingeniører enn for et år siden (se egen sak).
Det eneste ørlille lyspunktet står oljeindustrien på Vestlandet for.
Begredelig
- Jeg tror situasjonen er mer alvorlig en det vi kan få inntrykk av bare ved å se på statistikken, sier adm. direktør Paul Chaffey i Abelia. Mange klamrer seg til arbeidsplasser som fortsetter å eksistere fordi timeprisene er senket ned på et svært lavt nivå. Hvis ikke det kommer en oppgang, vil ikke slike jobber kunne opprettholdes i lengden.
Chaffey tror at ingeniører og realister i IT-bransjen går nok et tøft år i møte og at vi neppe har sett slutten på omstillinger og nedbemanninger. Men selv om den kortsiktige utviklingen ser begredelig ut, tror han at det vil bli knapphet på ingeniører og realister i IT-bransjen på tre til fem års sikt. Introduksjonen av 3G-mobilnettet og utviklingen innen andre trådløse tjenester kan få litt mer fart i sakene over sommeren. Han tror også regjeringenes oppmuntring til mer forskning og utvikling gjennom skatteFUNN vil virke positivt.
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-næringens interesseorganisasjon, IKT Norge, tror heller ikke på noe snarlig oppsving.
- Også dette året vil være preget av konkurser og nedbemanninger i vår sektor, sier han. Llikevel øyner han håp. Han peker på at IKT Norges egne undersøkelser, basert på løpende rapportering fra 1000 norske bedrifter, samt indikatorer fra de store internasjonale analyseselskapene, som Gartner Group, tyder på at trenden kan snu i tredje kvartal.
- Selv om bedriftene har klart seg de siste par årene, ved å få mer ut av de IT-investeringene de allerede har gjort, er det ikke mulig å fortsette med det mye lenger. Før eller siden må det nye investeringer til for ikke å bli akterutseilt av konkurrenter, sier Hoff.
Svak nedgang
Byggebransjen hadde høy aktivitet i 2002. Direktør Lars Juterud i Byggenæringens Landsforening (BNL) ser tegn på nedgang, men tror ikke på noen stor dramatikk for landet som helhet. BNLs prognoser for omsetning i medlemsbedriftene viser at de forventer en stillere periode i år enn foregående år.
- I utførende og vareproduserende del av organisasjonen har vi en del overkapasitet. Noen permisjoner utover året vil vi nok måtte tåle. Selv om vi ikke har fått noen spesielle signaler når det gjelder gruppen ingeniører eller sivilingeniører, vil nok de som andre grupper også merke stillstanden utover våren, sier han. Men nedgangen er forbigående. Allerede i 2004 kan både operaprosjektet, vestbaneutbyggingen og nytt sykehus i Akershus få oppstart.
Rådgiver innen økonomi og marked i RIF Clas Svanteson tror på en svak nedgang i sysselsettingen for rådgivende ingeniører i 2003. Grunnen er liten igangsetting av nye private nærings- og kontorbygg.
- Det er mange planer på gang i offentlig regi, og de burde realiseres nå for å oppveie nedgangen i det private markedet. På statlig hånd er det penger nok, de må bare tas i bruk. På kommunalt nivå er vi mer usikre på hvordan en dårligere kommuneøkonomi vil slå ut på investeringene, sier han.
Den store omleggingen av bransjestrukturen vil også ramme ingeniørene.
- Det ser nå ut til at det vil bli tre-fem store rådgivende firma i Norge med 800-1500 ansatte hver. Dette betyr store utfordringer for de gjenværende mellomstore firmaene, mens de mindre firmaene er fleksible nok til å fortsette en god virksomhet, sier Svanteson.
Kommuner på vent
Plan- og bygningsavdelingen i Oslo kommune venter ikke noen endringer i antall sysselsatte ingeniører, ifølge informasjonssjef Dagny Gärtner Hovik. Det har vært fullt kjør i 2002, men dersom søknadsmengden om byggetillatelse etter hvert går ned, kan det få betydning for nyrekruttering.
Rakkestad kommune i Østfold har ingen planer om å redusere den tekniske staben, men det er ikke sikkert at det blir ansatt noen dersom noen skulle slutte i årets løp, ifølge NITO-tillitsmann Ola Henrik Rønsen . Han mener situasjonen er tilsvarende i alle nabokommunene.
Sandnes kommune i Rogaland har stor tilflytting og vokser med ca. 1000 personer årlig. Det krever dyre tiltak innen hele infrastrukturen. Gass er på vei inn og fjernvarmesystemet bygges ut. NITO-tillitsmann Sven Tysland sier til TU at det likevel ikke er budsjettert med noen nye stillinger i år. Det er heller ikke tanker om innskrenkninger. Kommunen kjøper i dag store mengder tekniske tjenester og skal nå omstruktureres og effektiviseres.
I Vindafjord kommune utenfor Haugesund har det vært problematisk å få tak i teknisk arbeidskraft. Teknisk sjef Tor Gunnar Skaar mener utkantkommuner flest har problemer med å få tak i gode ingeniører. Men nå er ikke problemet lenger akutt. I 2003 er 0,8 stillinger som har stått ledig lenge, nå strøket. I tillegg må en ingeniør gå. Grunnen er kommunens økonomi.
Dra vest
Ved inngangen til 2003 var det få ledige stillinger i oljeselskapene som kunne knyttes til ingeniører. Statoil har riktignok 12 traineeposisjoner av 17 ledige stillinger som skal besettes, mens Norsk Hydro har syv ledige ingeniørstillinger. Ingen av de andre oljeselskapene søker etter ingeniører. Det bemerkelsesverdigeer at alle de ledige stillingene er på Vestlandet.
- Statoil har fått 550 nye medarbeidere allerede i 2003 ved at vi overtok feltene Snorre og Vigdis fra Norsk Hydro. Vår utfordring nå er å videreutvikle og styrke organisasjonen gjennom våre nye kolleger. Ellers er det vårt mål i størst mulig grad å utnytte det personellet vi har, både for dagens oppgaver og nye oppgaver, og vi ser ikke for oss noen stor vekst i år. Vi vil selvfølgelig ha noe nyrekruttering for å sikre aldersspenn. Samtidig vil vi rekruttere spesialkompetanse hvis nødvendig, sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil.
Dette gjenspeiles også i leverandørindustrien hvor de fleste planlagt nyansettelser kommer på Vestlandet. - Fjorårets kontraktsinngang var god. Det gir betydelig merarbeid for oss. I løpet av året vil vi ansette mellom 20 og 50 ingeniører for å gjennomføre våre oppdrag, forteller informasjonssjef Magnar Hjøllo i ABB. Ha understreker at ABB gjennom hele 2003 vil ha et jevnt godt belegg og at oppdragsmengden er god
Informasjonssjef Torbjørn Andersen i Aker Kværner forteller at de ikke kommer til å foreta noen utvidelser av arbeidsstokken det kommende året.
- Vi regner med å kunne dekke oppdragsmengden med de folkene vi har i systemet etter at Aker og Kværner ble sammenslått. Vi vil fortsette å konsolidere bemanningen. Den bemanningsøkningen vi opprinnelig regnet med i Stavanger på grunn av oppdragsmengden innen vedlikehold og modifikasjonsarbeider offshore, uteblir fordi vi har fått med mange dyktige medarbeidere fra Kværnersystemet og Rosenberg Verft.
Konsentrasjon
Utstyrsleverandørene er de som kanskje best føler industri-Norge på pulsen. - Vi ser at flere og flere bedrifter konsentrerer seg om det de kan best. Mange som tidligere har satt ut virksomhet til underleverandører, trekker nå virksomheten tilbake inn i egen organisasjon for å bidra til å sikre sine eksisterende arbeidsplasser. Nyansettelser er nærmest fraværende, sier Svein Hermansen i Teleinstrument og formann i Elektronikk Importør Foreningen.
- Slike endringer fører også til en viss omsetning for utstyrsleverandørene. Men for generelle instrumenter er aktiviteten i markedet merkbart lavere, sier Hermansen.
