ENERGI

Mindre gassfrykt i varmt Europa – Norges inntekter kan bli nær halvert i år

Gassprisen har falt og når trolig ikke krisenivået fra i fjor igjen, tror ekspert. Det er godt nytt for Europa, mens Norge får mindre i lommeboka. 

Mottaksfasilitetene i Lubmin, dit gassrørledningen Nord Stream 1 går.
Mottaksfasilitetene i Lubmin, dit gassrørledningen Nord Stream 1 går. Foto: Markus Schreiber/AP/NTB

Gassprisene har falt ned til rundt 70 euro per megawattime – et nivå som minner mer om 2021 enn kriseåret 2022. Det er langt under pristaknivået på 180 euro per megawattime som EU har satt.

Gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy sier til NTB at det er lite realistisk med priser på 2022-nivå. Det er svært godt nytt for Europa, men betyr også at Norges rekordinntekter vil avta.

– Hvis vi ser på den totale eksportverdien til norsk gass i 2022, vil denne ligge på rundt 1400 milliarder, noe som er rekordhøyt. Hvis nåværende gasspriser holder seg vil eksportverdien av den norske gassen falle til rundt 850 milliarder i 2023, noe støttet av en mer gjennomsnittlig høyere dollarkurs, sier Knutsson.

Det betyr en nedgang i inntekter på 40 prosent. Langsiktige kontrakter som allerede er inngått vil påvirke noe, men Norge vil uansett merke at inntektene faller. Norske myndigheter har flere ganger sagt at de ikke vil ha så høye gasspriser som i fjor selv om Norge tjente godt på det.

Les også

– Mer balanse i markedet

– Selv om Norge har mange langsiktige kontrakter, er volumene i kontraktene fortsatt indeksert til ulike europeiske markedspriser og vil derfor bli påvirket direkte gjennom fallende gasspriser, sier Knutsson.

Han understreker at det vil bli svingninger i gassprisen også i år.

– Markedet kommer til å være følsomt for drivere som påvirker markedsbalansen som temperaturer og kuldebølger i Europa og Asia, vindgenerasjon og tørke, russisk gasseksport, LNG-markedet og mer. Dette vil påvirke lagersituasjonen i Europa som er den viktigste temperaturmåleren for markedet, sier han.

Nettopp lagersituasjonen i Europa bidrar sterkt til å roe ned markedet. Varmt vær gjør at forbruket er lavere. Samtidig går vindmøller for fullt og importen av LNG (flytende naturgass) er rekordhøy. Gasslagrene er nå på 83 prosent av kapasiteten.

En gasspris på rundt 70 euro per megawattime er fortsatt rundt tre ganger over et normalt nivå, sier Knutsson. Men det er ned mot et nivå kullprisene ligger på, noe som skiller seg fra i fjor der gassprisen var unormalt høyere enn for andre energikilder.

– Det indikerer et marked som er mer i balanse og indikerer et mer fornuftig prisnivå, sier han.

Konkurranse om LNG

Nivået er imidlertid så lavt at det kan gjøre at etterspørselen særlig i industrien skyter i været, noe som kan påvirke gassprisene.

– Dette kan fort drive prisene opp mot 100 euro per megawattime igjen for å holde etterspørselen nede. For krisen er ikke avblåst og Europa må fortsette å holde etterspørselen nede inn mot neste vinter, sier Knutsson.

Lavere priser gjør også at mer flytende naturgass havner andre steder, for eksempel i Asia der prisene er høyere. Konkurranse om LNG kan drive prisene opp i Europa. Men trolig ikke opp til rekordnivået fra i fjor hvis ikke noe ekstraordinært skjer.

– Dette er mindre sannsynlig, men markedet kan fortsatt få seg overraskelser: Et betydelige fall i Russisk gasseksport til Europa gjennom Ukraina vil presse prisene oppover. Kuldebølger i Europa og Asia i vinter kan øke etterspørselen betydelig, sier Knutsson.

Dersom etterspørselen i den kinesiske industrien øker kraftig nå som landet åpnes opp, kan det og være en gamechanger, sier han.

– Krisen kan ikke avlyses

Energianalytiker Helge Martinsen i DNB skrev nylig i en rapport at utviklingen i markedet er så positivt at det ikke bare tar bort frykten for denne vinteren, men skaper mindre frykt for neste vinter også.

– Markedet ser robust ut denne vinteren gitt nåværende gasslagernivåer og at Europa faktisk har injisert gass i lageret de siste to ukene i en periode Europa pleier å ta ut gass. Faren for neste vinter ser betydeligere lavere ut støttet av gasslagrene, sier Knutsson.

Han påpeker at selv om det er ventet mindre rørgasseksport til Europa i 2023, er lagrene allerede tilsvarende mye større.

– Dette indikerer at Europa er mye bedre forberedt på det kommende året, sier han.

Knutsson har imidlertid en advarsel:

– Etterspørselen må fortsatt holdes nede gjennom 2023 for at markedet skal ha et godt utgangspunkt for neste vinter. Selv om det ser mye lysere ut, kan krisen ikke avblåses, sier han.

Les også

 

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.