– Det er gjort en grov feil som har gitt alvorlige konsekvenser. Hvis EU-direktivet hadde blitt implementert riktig, ville myndighetene måtte avvise søknaden om gruvedumping i Førdefjorden. Nå er det på tide å rette opp denne feilen, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Da direktivet ble implementert i den norske vannforskriften, ble begrepet «overriding public interest» oversatt til «samfunnsnytte» i paragraf 12. Bestemmelsen regulerer hva som kreves for å kunne gi tillatelse til forurensing av en vannressurs.
Staten begrunnet dumpingen i Førdefjorden med hensynet til inntekter til eiere, ansatte og det offentlige, men Efta-domstolen konkluderte i mars med at økonomiske hensyn ikke er nok til å tillate forurensing av en fjord.
.png){kind=logo}
Mener staten tolket feil
Domstolen har også konsekvent oversatt begrepet «overriding public interest» til «tvingende allmenne hensyn», noe miljøorganisasjonene mener viser at statens tolkning av direktivet er feil.
– Det holder ikke med økonomiske hensyn, fortjeneste eller samfunnsnytte. Hvis man skal kunne tillate en så voldsom forurensning, kreves tvingende allmenne hensyn, ifølge Efta-domstolen.
Det er en tolkning norske myndigheter heretter må legge til grunn, sier Gulowsen.
– Naturvernforbundet og Natur og Ungdom forventer at alle deler av norsk forvaltning heretter fatter vedtak som er i samsvar med Efta-domstolens tolkning. For å sikre at dette skjer, er det helt nødvendig at både vannforskriften og departementets paragraf 12-veileder blir korrigert, sier leder Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom.
– Nyttig
Den eventuelle endringen kan ha mye å si for alle andre utbygginger i eller i nærheten av sjø og vann, ifølge vannforsker Gunnar Sander i Norsk institutt for vannforskning (Niva).
– Førdefjordsaken er bare ett eksempel på en lang rekke saker som berører vannkvalitet. Her kan man bare ramse opp: vassdragsutbygging, veibygging langs elver og fjorder, landbruk, oppdrett og dumping av masser. Lista er svært lang, sier han.
Sander har jobbet mye med hvordan vannforskriften skal fungere i praksis.
– Til nå har arbeidet i vannforskriften mest dreid seg om hvordan man skal få sjø og ferskvann med dårlig tilstand til å bli god. Altså hvordan man skal rydde opp i gamle synder. Framover kommer mye til å handle om hvordan man skal forhindre at nye tiltak gjør at vannmiljøet blir dårligere. Sånn sett tror jeg en avklaring er nyttig, sier han.
Strengere
I utgangspunktet er det ikke lov å bygge ut noe som forurenser så mye at det vil kunne føre til at et vann med god kvalitet får dårligere kvalitet.
Det er likevel mulig å gjøre unntak. I dag er ett av vilkårene at samfunnsnytten av tiltaket er større enn ulempene for vannmiljøet.
– Problemet med dette er at vi ikke har noen gode kriterier for å foreta denne avveiningen, sier Sander.
– Men er det enklere å vurdere «tvingende allmenne hensyn» enn «samfunnsnytte»?
– Det er i hvert fall strengere enn det som står nå. Hovedregelen er som sagt at forringelse av vannkvaliteten skal unngås, også ved hjelp av avbøtende tiltak, sier han.
Langvarig søksmål
Efta-domstolens dom er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse. Den kan imidlertid bli tillagt stor vekt når ankesaken tas opp til behandling i Borgarting lagmannsrett senere i år.
Siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre at selskapet Nordic Mining skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Førdefjorden. Totalt er det snakk om 170 millioner tonn.
I januar i fjor tapte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i Oslo tingrett. Retten slo fast at tillatelsen til å drive gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er gyldig, men organisasjonene anket dommen til lagmannsretten.
Ville tapt milliarder på Kongsberg-salg: – Listhaug burde takke oss hver dag
