Midt under energikrisen stenger Frankrike fem reaktorer

Sprekker i et sikkerhetssystem tvinger Frankrike til å stenge fire atomreaktorer. Samtidig vedtar Belgia å fase ut atomkraft.

Midt under energikrisen stenger Frankrike fem reaktorer
Mer enn 70 prosent av energiforsyningen i Frankrike kommer fra atomkraft. Her fra Cattenom-atomkraftverk i Grand Est Foto: Wikimedia Commons/Stephan Kühn

Problemer med et sikkerhetssystem har ført til at fem franske reaktorer er tatt ut av drift. Feilen ble oppdaget på Civaux-kraftverket i november, men like før jul besluttet operatøren EDF at de også måtte stenge to reaktorer ved Chooz-kraftverket i det sørlige Frankrike.

Frankrike er nå nettoimportør av strøm og energiprisene i landet er av de høyeste i Europa.

– Det jeg frykter er at vi virkelig kan komme til å mangle energi i januar og februar, uttalte Nicholas Goldberg, en senior energirådgiver ved Colombus Consulting til Financial Times før jul.

– Blir ikke stemplet som grønn energi

Sikkerhetsfeilen, som sies å skyldes materialtretthet og rust på et rørsystem, har så langt satt 5,6 GW med atomkraft ut av spill. Frankrike har mistet rundt en 1 terawattime med produksjon bare i desember.

Mens tilhengerne av atomkraften mener den er trygg og stabil, mener motstanderne den er risikabel og skaper farlig radioaktivt avfall.

Frankrike, som får 70 prosent av elektrisiteten sin fra atomkraft, er sårbar for skader på atomkraftverkene.

Frankrikes president Emmanuel Macron er sterk tilhenger av atomkraft og har jobbet for at atomkraft skal klassifiseres som bærekraftig på lik linje med solenergi i EU-systemet. Det målet kan nå møte utfordringer.

Kilder i EU-systemer har fortalt den britiske avisa The Guardian at hverken gass eller atomkraft kommer til å få bærekraftstempel i EU, slik vind og solenergi har fått, men at de likevel kan bli inkludert i taksonomien som andre energikilder. EUs taksonomi for energi, er et klassifiseringssystem som guider investorer og politikere om hva slags prosjekter det bør satses på for å oppnå målet om netto-null utslipp i 2050.

Belgia kutter ut atomkraft

Samtidig har Belgia endelig landet på å fase ut atomkraften. Debatten har rast i flere måneder, men 23. desember konkluderte regjeringen med at landets siste atomkraftverk skal stenges innen 2025. Det melder Reuters. Belgia følger dermed Tyskland som faser ut de siste atomkraftverkene sine i 2022.

 

Havvind blir den viktigste energikilden for Nederland i framtiden.

 

Belgia vedtok en lov i 2003 om å fase ut atomkraften, men fortsatt er to atomkraftverk i drift, med en total effekt på omtrent 5000 megawatt (MW). Statsminister Alexander De Croo, fra det konservative partiet VLD, uttalte at det var mulig noen av reaktoren kunne operere lenger, men at det var «usannsynlig.»

Framfor atomkraft, vil Belgia satse på havvind og solenergi.

– Fornybar energi er framtiden. Det hjelper oss å redusere våre utslipp og det er også den billigste formen for energi å bygge ut, uttalte statsminister De Croo, da han 20. desember åpnet landets hittil største havvindpark på 487 MW. Kraftverket består av 58 turbiner fra Siemens Gamesa. Landet har 2260 MW med havvind, som leverer omtrent 10 prosent av elektrisiteten.

– Belgia er det landet i verden med mest offshore vind per innbygger, og dette anlegget vil styrke vår posisjon i markedet, sa statsminister De Croo, under åpningen.

Belgia planlegger å auksjonere ut ytterligere 3,5 GW med havvind I et område som kalles prinsesse Elisabeths offshore wind zone, som del av en plan som strekker seg til 2026.

EU som helhet har som mål å bygge minst 60 GW havvind innen 2030 og minst 300 GW innen 2050.

Les også

Nederland vil bygge nytt

Belgia har likevel ikke gitt opp atomkraften helt og holdent. Målet er å investere 100 millioner euro (vel 600 millioner kroner) i et program for å utvikle mindre atomkraftverk og mer fleksible atomkraftverk, sammen med Frankrike.

Samtidig har Nederland gått motsatt vei av Belgia. Atomkraft spiller en svært beskjedne rolle i Nederland, med et atomkraftverk som bare leverer 2 prosent av energiforsyningen. Men ifølge bransjebladet World Nuclear News har regjeringen i Nederland øremerket 500 millioner euro til utbygginga av atomkraft fram mot 2025. Målet er å bygge to nye atomkraftverk.

Å bygge et nytt atomkraftverk i Nederland, vil ifølge det nederlandske energiselskapet EPZ koste mellom 8 og 10 milliarder euro (80 til 100 milliarder kroner). EPZ anslår at det vil ta 8 år å bygge kraftverket og sier det bare er mulig om de får økonomisk støtte fra regjeringen.

Nederland har som mål å redusere utslippene sine med et sted mellom 55 og 60 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990. Landet skal fase ut all kullkraft innen 2029. Belgia på sin side, har ikke lenger noen kullkraftverk i drift.

Nederland har i likhet med Belgia også et ambisiøst program for utbygging av havvind: I løpet av de neste ti årene skal hollenderne bygge ut 11,5 Gigawatt (GW) offshore vind. Til sammenlikning har landets fire kullkraftverk en installert effekt på knappe 4 GW.

De to franske kraftverkene som nå er stengt, er planlagt å bli gjenåpnet henholdsvis 31. mars og 30. april.

 

Les også