INDUSTRI

Metaller gjør flyveaske til farlig avfall – nå skal de i stedet gjenbrukes

I verdens første fullskala forsøksanlegg vil et dansk selskap vaske sink, salt og en rekke metaller ut av flyveasken. Teknologien ønskes brukt i deponi i Møre og Romsdal.

Metallproduktet har et sinkinnhold på 40–45 prosent, men det kan senere utvinnes slik at metallet kan gjenbrukes til takrenner og andre sinkprodukter.
Metallproduktet har et sinkinnhold på 40–45 prosent, men det kan senere utvinnes slik at metallet kan gjenbrukes til takrenner og andre sinkprodukter. Foto: Stena Recycling
Søren Rask Petersen, Ing.dk
12. juni 2019 - 09:58

17.000 tonn flyveaske fra Vestforbrændings skorsteinsrøyk sendes hvert år til Tyskland eller Norge, hvor det deponeres i gruver som farlig avfall. Det skyldes askens innhold av en rekke metaller og klorider som i stedet kunne utvinnes, nyttiggjøres og gjenbrukes.

Og nettopp det er tanken bak forsøksanlegget Halosep, som om et halvt år startes opp på Vestforbrændings avfallsforbrenningsanlegg i Glostrup. Målet er dels å kunne deponere den vaskede flyveaske som ufarlig avfall i Danmark, og kanskje til og med nyttiggjøre seg den som ingrediens i betong eller sement, og dels å utvinne og gjenbruke innholdet i flygeasken, som består av sink og en rekke andre tungmetaller.

– Målsetningen vår er å sikre at det ikke blir avfallsprodukter fra forbrenningsanlegget, og der utgjør flyveaske den største mengden som ikke gjenbrukes i dag, sier energisjef Per Wulff på Vestforbrænding.

Sparer seg inn på seks-åtte år

Et pilotprosjekt hos Stena Recycling har bevist at Halosep-prosjektet fungerer, og at man i reaksjonstanker kan vaske ut metallene fra flygeasken med saltsyren i skrubbervæske fra den våte røykgassrensingen. <i>Foto:  Stena Recycling</i>
Et pilotprosjekt hos Stena Recycling har bevist at Halosep-prosjektet fungerer, og at man i reaksjonstanker kan vaske ut metallene fra flygeasken med saltsyren i skrubbervæske fra den våte røykgassrensingen. Foto:  Stena Recycling

I tillegg til å minske Vestforbrændings fotavtrykk på miljøet, er gjenbruksprosjektet også god butikk. De 400 tonnene med sink som man forventer å kunne utvinne fra de 570.000 tonnene avfall som hvert år går opp i røyk på forbrenningsanlegget, vil med dagens råvarepris kunne selges for 1,5 millioner danske kroner (drøyt 2 millioner norske kroner). Men i tillegg sparer man kostnader til spesialdeponier i utlandet samt frakt dit, og man forventer også å spare 20 prosent av kostnadene til behandling av flygeaske og over 80 prosent av kjemikalieforbruket.

Halosep-anlegget er budsjettert til 40 millioner danske kroner (cirka 54 millioner norske), hvorav 7,4 millioner danske kroner er tilskudd fra LIFE-programmet, som er EUs finansielle instrument for miljø og klima.

– Vi regner med at vi sparer inn investeringen igjen i løpet av seks til åtte år, sier Per Wulff.

Sinken skal utvinnes

Selve Halosep-teknologien er utviklet i 2003–2007 av danske Watatech med støtte fra Miljøstyrelsen. Den ble deretter kjøpt opp av Stena Recycling, som har videreutviklet prosessen med et forsøksanlegg i mindre skala med aske og skrubbervann fra Vestforbrændings røykgassrensing.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Forsøket beviste at det var mulig å vaske metaller – og primært sink – ut av flyveasken. Ikke som metallisk sink, men som et sinkhydroksid-produkt med et sinkinnhold på 40 til 45 prosent, samt en blanding av mange andre metaller, blant annet bly, kadmium, magnesium og silisium.

– Men det er man vant til å håndtere de stedene hvor man utvinner sink. Slik er det også når man skal utvinne metaller fra malmen fra en sinkgruve, så det er ikke noe problem å sende den returen til gjenbruk, forklarer prosjektleder Erik Rasmussen ved Stena Recycling.

Etter tilsagnet om utviklingsstøtte fra LIFE-programmet, er Stena og Vestforbrænding nå klare til å bygge et fullskala Halosep-anlegg. Fra nyttår skal anlegget kjøres som et utviklingsprosjekt i to år, og deretter skal man på bakgrunn av erfaringene oppgradere det til et egentlig produksjonsanlegg.

Ombruk av bilbatterier for energilagring i bygg vil snart bli en nødvendighet og vil kreve at slike batterier får anordnet sikkerhetstiltak som gjør dem trygge som en del av et elektrisk anlegg.
Les også

Et regelverk med smutthull er en trussel for sikkerheten

Saltsyre vasker ut metaller

Som det framgår av illustrasjonen, er prinsippet i Halosep-prosessen at flyveasken som er fanget i røykgassen via posefiltre og el-filtre, blandes med skrubbervæsken, som har blitt brukt til å vaske røyken for metaller, salter, svovelsyre, saltsyre med mer, i en prosess man kaller våt røykgassrensing.

Metallproduktet har et sinkinnhold på 40–45 prosent, men det kan senere utvinnes slik at metallet kan gjenbrukes til takrenner og andre sinkprodukter. <i>Foto:  Stena Recycling</i>
Metallproduktet har et sinkinnhold på 40–45 prosent, men det kan senere utvinnes slik at metallet kan gjenbrukes til takrenner og andre sinkprodukter. Foto:  Stena Recycling

– Denne saltsyren har den egenskapen at den kan vaske metallene ut av flyveasken i prosessen, slik at det i prinsippet er et vaskeanlegg – men det er selvfølgelig mange elementer i dette, forklarer Per Wulff.

Det hele foregår i en rekke reaksjonstanker, separasjonstanker og fellingstanker. Deretter tørkes metallproduktet til en konsistens som kan fylles i storsekker.

– Dette er jo veldig likt det som skjer i et fellingsanlegg for metaller, det er jo en wastewater treatment plant, som du har på forbrenningsanlegg i dag. Den avgjørende forskjellen er at her tar du også med flygeasken, sier Erik Rasmussen.

Doktorgradsstipendiat W. Ludwig Kuhn har gjort forsøk med ultralyd i en spesialbygget vannrenne i Vannkraftlaboratoriet ved NTNU. T.h. mastergradsstudent Vera Gütle.
Les også

Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene

Saltet skal ut på veiene

I tillegg til metallproduktet og den rensede flygeasken har Halosep-anlegget to andre produkter: Det ene er en strøm av behandlet flyveaske med en kornstørrelse over 1 mm. Det inneholder en stor mengde karbon, og returneres til forbrenningsovnene.

Den andre strømmen er en saltoppløsning, som enten kan slippes ut med verkets spillvann eller brukes som veisalt.

– Det er ikke annet enn salt i det, så det er uproblematisk å slippe det ut i havet. Men for at dette kan spres på veiene, må det bli klassifisert som et produkt og ikke som avfall, så vi må overbevise de rette myndighetene om at dette produktet er en vare som kan brukes, og ikke et avfallsprodukt, sier Per Wulff.

Erfaringene fra forsøksanlegget på Vestforbrænding kan Stena Recycling snart få bruk for, siden flere andre forbrenningsanlegg for avfall har vist interesse for Halosep-systemet.

– Det er en ganske fornuftig interesse for prosjektet rundt omkring, konstaterer prosjektleder Erik Rasmussen.

Tilleggsopplysning fra redaksjonen i tu.no: Halosep er teknologien som er ønsket brukt i et mulig deponi for spesialavfall i Nesset i Møre og Romsdal – alternativet til det planlagte deponiet i Brevik.

I anleggets reaksjonstanker blandes flygeaske og skrubbervæske fra Vestforbrændings røykgassrensing, og da vasker saltsyren metallene ut fra flygeasken. Etter gjentatte prosesser med sikting, vask, separering og tørking, ender man opp med et metallprodukt med 40–45 prosent sink som kan sendes til gjenbruk. Den behandlede flygeasken med kornstørrelse over 1 mm returneres til ovnene, og resten kan deponeres som ufarlig avfall. Utslipp av salt kan sendes ut med prosessvann eller brukes som veisalt. <i>Illustrasjon:  Stena Recycling/LGJ</i>
I anleggets reaksjonstanker blandes flygeaske og skrubbervæske fra Vestforbrændings røykgassrensing, og da vasker saltsyren metallene ut fra flygeasken. Etter gjentatte prosesser med sikting, vask, separering og tørking, ender man opp med et metallprodukt med 40–45 prosent sink som kan sendes til gjenbruk. Den behandlede flygeasken med kornstørrelse over 1 mm returneres til ovnene, og resten kan deponeres som ufarlig avfall. Utslipp av salt kan sendes ut med prosessvann eller brukes som veisalt. Illustrasjon:  Stena Recycling/LGJ

Denne artikkelen ble først publisert av Ing.dk (åpner i nytt vindu).

Morros Batteries har sin base i Arendal. I oktober skal de starte batteriproduksjonen ved sin gigantfabrikk som skal skape rundt 2500 nye jobber i regionen.
Les også

Morrow skal sende batteri-avfall over grensa

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.