Etter at miljøvern de siste 30 årene har vært sterkt fokusert, har de fleste seriøse selskap et miljøregnskap i årsrapporten sin. Økende søkelys på menneskerettigheter har fått næringslivet til å ta også et sosialt ansvar innover seg. Sammen med økonomi danner disse elementene de tre bunnlinjene for bærekraftig utvikling i et selskap.
En rekke fora, systemer og organisasjoner jobber med samfunnsansvar for næringslivet, CSR (Corporate Social Responsability). De skal sørge for at eksisterende og nye etableringer tar hensyn til lokalbefolkningens rettigheter og behov, og at arbeidstakere jobber under helse-, miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlige forhold.
På papiret ser det ut som en enkel og selvfølgelig oppgave. I praksis må kultur, samfunn, historie, styresett og økonomi tas med i prosjekteringen.
Hydro satser
Norsk Hydro er en av få norske konsern som jobber aktivt med CSR. - Næringsvirksomhet er et sosialt anliggende der samfunn og selskap har gjensidige økonomiske interesser som overstiger kulturelle og religiøse forskjeller, sier direktør Rolf Lunheim i Hydro .
- Hydro har helt siden utbyggingen på Rjukan hatt nær kontakt med lokalbefolkningen og møtt de utfordringer som oppstår i møtet mellom industri og samfunn. I dag driver vi intern informasjonsvirksomhet ved at det utarbeides standarder, prosedyrer og rapporteringsverktøy for å øke bevisstheten om CSR i egen organisasjon.
Lærer av praksis
For å omsette dette i praksis, har Hydro CSR-ansvarlige i alle forretningsområder. Selskapet ønsker en jordnær CSR-utvikling der erfaring høstes ved å sette ting ut i praksis. Lunheim forteller at Hydro blant annet har satt i gang et HIV/AIDS-program for sine ansatte i Sør-Afrika som skal øke deres kunnskap og bevissthet for sykdommen.
Korrupsjon er en annen utfordring Hydro møter på sin ferd ut i verden. - Nordmenn skal ikke sette seg på sin høye hest og tro at det ikke forekommer i blant oss. Korrupsjon er et betydelig problem i internasjonal næringsvirksomhet, og Hydros etiske retningslinjer forbyr bruk av bestikkelser for å oppnå forretningsmessige fordeler, sier Lunheim.
Sertifisering
Det norske Veritas har en annen tilnærming til CSR, i og med at de er et sertifiseringsbyrå. De har foreløpig satset på sertifisering etter SA8000 standarden. Den er bygd på menneskerettighetene, barnekonvensjonen og den internasjonale arbeiderorganisasjonen.
DnV startet med SA8000-sertifisering fordi det var en av få standarder på markedet. - Det er ikke sikkert vi vil fortsette med den i fremtiden. Vi valgte den for å starte et sted, sier informasjonssjef Tore Høifødt.
Selskapet vil utvikle et CSR-program som er verdensomspennende og harmonisert. Prosedyrer, rapportering og generiske prosesser skal være ensartet gjennom hele DnV-systemet. I sertifiseringsarbeidet er det viktig å være oppmerksom på at vestlig standard ikke er normen. Lokal kunnskap er viktig, og DnV kan dra nytte av 130 lokale kontorer de har etablert rundt om i verden.
Vaktbikkje
Norwatch, en del av Fremtiden i våre hender, er en av organisasjonene som passer på at norske bedrifter ikke opererer med doble standarder hjemme og ute. Det betyr at de ikke kan sette til side normene fra norske arbeidsforhold når de etablerer seg i utlandet. Målet er ikke at lønnen skal være lik, men at helse, miljø og sikkerhet og etiske retningslinjer tas like alvorlig ute som hjemme.
Ofte er det slik at lokale myndigheter setter få krav. Da kan de norske bedriftene bidra positivt med å heve standarden til et høyere nivå.
I mange utviklingsland er det et lavt skattetrykk for å lokke til næringslivsetablering. Dermed mister staten inntekter de trenger for å gi et fullverdig offentlig tilbud til innbyggerne. Ofte vil etablereren tilby skoler og helsestasjoner for å få en arbeidsstyrke med bedre helse og høyere utdannelse. Men er det riktig at disse lokalsamfunnene blir avhengige av filantropisk virksomhet? spør Norwatch.
Utstillingsvindu?
Mange mistenker det internasjonale næringsliv for å fokusere samfunnsansvar som et utstillingsvindu mot verden. - En slik PR-orientert tilnærming til CSR vil være risikabel i dagens informasjonssamfunn. Et dårlig rykte vil spre seg lynraskt om det viser seg at utstillingen ikke gjenspeiler et seriøst arbeid, sier Lunheim.
Et selskap kan tape enormt dersom CSR ikke tas på alvor. Å ha en sosialt ansvarlig holdning er i bedriftens egeninteresse sett i et langt perspektiv, ikke minst med tanke på at dagens unge arbeidstakere ikke ønsker å jobbe i et miljø der etikk ikke verdsettes.
Målbarhet
En av hovedutfordringene for CSR ligger i rapportering. De forskjellige samfunnene er komplekse og uensartede. Samspillet mellom et konserns og vertssamfunn og lokalbefolkning kan være vanskelig å kvantifisere og måle i kjente størrelser.
Et av måleverktøyene som i økende grad benyttes, er Dow Jones Sustainability Indexes (DJSI). Hydro, Storebrand og Tomra er blant dem som bruker DJSI. Pensjonsfondene sitter på enorm investeringskapital og legger i økende grad etiske kriterier til grunn for investeringsbeslutninger. DJSI blir derfor et nyttig redskap for disse fondene. Ved å satse seriøst på sosialt ansvar viser det investorene at ledelsen er aktiv og har styringsevne.
