Er du lei av stadig å måtte inn i sikringsskapet, lese av strømmåleren, fikle med stjerne- og firkanttast på telefonen eller koble deg til Internett for å rapportere målerstanden? Og hva søren var nå koden til energiselskapet igjen?
Du kan trøste deg med at dette snart er en saga blott. Det skal automatisk toveis kommunikasjon mellom strømmåleren og energiverket sørge for. Teknologien er i ferd med å erobre markedet.
- Neste år kommer den store bestillingsbølgen, sa administrerende direktør Pål Eriksen hos landets ledende leverandør av strømmålere, Enermet AS, i et intervju med Teknisk Ukeblad i fjor. Det ser ut til at han har fått rett.
- Vårt fokus ligger nå på utvikling av mest mulig effektive løsninger. Riktige regninger til kunden reduserer klager og sparer energiverkene for merarbeid. På teknologisiden er det viktig å lage enkle enheter som er lette å passe inn i effektive logistikksystemer. De skal jo installeres i tusentall, sier Eriksen.
Mange aktiviteter
Bransjen er preget av meget stor aktivitet på mange plan, sier Eriksen. Olje- og energidepartementet besluttet nylig å støtte FoU-prosjektet "Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT" med 350 000 kroner. Prosjektet går i regi av EBL Kompetanse (Energi Bedriftenes Landsforening).
Regjeringen varslet økt fokus på tiltak for å bedre strømforbrukernes fleksibilitet allerede i Stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm, framlagt før jul i fjor. Arbeidet med nye teknologiske løsninger er en viktig del av dette.
- Prosjektet er viktig for å utvikle bruken av toveiskommunikasjon i det norske kraftmarkedet, sier statssekretær Øyvind Håbrekke i Olje- og energidepartementet.
Rundt om i landet har kraftselskapene tatt en rekke initiativ innenfor toveiskommunikasjon.
Delresultater fra FoU-prosjektet, som startet opp i 2001 og avsluttes sommeren 2004, ble lagt frem på et EBL-seminar i forrige uke. I det gjenstående arbeidet i prosjektet vil man gjøre en kost-nytte evaluering for ulike aktører ved storskalaetablering av toveiskommunikasjon. Målet er å finne nytten for samfunnet, netteier, kraftleverandør og sluttbruker med utgangspunkt i kostnadsdata for ulike utbyggingsalternativer og oppnådd forbrukerrespons.
Videre skal det gjøres storskala uttesting av nye prissignaler og teknologiske løsninger, samt kompetanseoppbygging gjennom et doktorgradsarbeid.
