BYGG

Med solceller på veggene skal Carsten klare seg nesten uten kjøpestrøm

Kun i november og desember regner Carsten Hjelde med at huset vil trenge noe strøm fra nettet.

Døtrene til Carsten Hjelde har pyntet det gamle huset med skyer. Nå skal det rives til fordel for et nytt hus med solceller integrert i fasaden.
Døtrene til Carsten Hjelde har pyntet det gamle huset med skyer. Nå skal det rives til fordel for et nytt hus med solceller integrert i fasaden. Foto: Knut Bjørheim
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Høvik, Bærum: På en høyde mellom Kolsåstoppen og Oslofjorden ligger en grå villa fra 1920-tallet. Flassende maling og et vindu med sprekker bærer bud om et visst vedlikeholdsetterslep. På østsiden er det noen som har malt blå skyer på kledningen.

– Døtrene mine kjedet seg under pandemien, forklarer huseier Carsten Hjelde.

– Men jeg synes det ble fint, jeg.

54-åringen forteller at han og familien lenge vurderte å bevare det gamle huset. Etter å ha gått gjennom alt som måtte skiftes ut, kom de fram til at bare reiseverket ville stå igjen om de skulle rehabilitere skikkelig. Derfor bestemte de seg for å rive og bygge nytt i stedet.

– Det finnes ikke isolasjon i veggene, engang, bortsett fra litt i den påbygde delen, sier han og peker på en utvidet stue på den siden av huset som har fjordutsikt.

Inne i stua står en varmepumpe og hiver etter pusten. Hjelde påstår at den varmer opp hele huset alene. Alt av panelovner er kastet ut. Likevel vil strømutgiftene reduseres til en brøkdel når det nye huset står ferdig. Kanskje vil de klare seg med 10 prosent av oppvarmingsbehovet de har i dag.

– Det vi må kjøpe av strøm fra nettet, blir bare periodevis, og vi vil selge desto mer overskuddsproduksjon fra solcellene om sommeren. I praksis kan vi nok klare oss gjennom vinteren selv om strømmen går. Det blir et lunt hus. Vi sikter mot tysk passivhusstandard, men kanskje må vi nøye oss med den norske definisjonen, sier Hjelde, som ikke ønsker peisovn eller pipe i det nye huset.

Kun i de mørkeste månedene, november og desember, vil solcellene produsere for lite strøm til å dekke eget forbruk. Da vil heller ikke vannet i geobrønnene være så varmt lenger.

– Huset blir isolert med 40 centimeter halm i vegger og tak. Det vil være minimalt vi trenger av elektrisk oppvarming, konstaterer Hjelde.

Integrerte solceller på veggene

Høvik, powerhouse, carsten hjelde, solceller, bipv, vegg, fasade, integrert, bergvarme, kwh, kwt, strøm, spare, energieffektiv, halmvegger, isolasjon, passivhus, enebolig
3D-modell av det nye huset, som får garasje og svømmebasseng under bakken. Men gult blir det ikke. Foto: Knut Bjørheim

Huset har vært planlagt i fem år. Underveis er den opprinnelige, rektangulære strukturen byttet ut med en kvadratisk, som er en mer energieffektiv bygningsform.

Kledningen vil bestå av strømproduserende fasadeplater, såkalt BIPV (building integrated photo voltaics). I Norge, hvor sola står lavt store deler av året, har det vist seg spesielt gunstig med vertikale solceller.

– Og når snøen legger seg i januar, vil gjenskinnet fra bakken også gi lys til solcellene selv om dagene er korte, sier Hjelde.

Han forteller at de vurderte solceller på taket også, men at rådgiverne mente at det var unødvendig. I stedet myker de opp den glatte solcellefasaden med et grønt torvtak, som dessuten skal krummes som en bølge.

– Fasaden blir en del lysere enn denne, sier Hjelde og viser fram et prøveeksemplar av en blygrå fasadeplate med integrerte solceller.

Virkningsgraden for slike plater står ikke så mye tilbake for standard solcellepaneler. Ifølge den danske produsenten ligger virkningsgraden på 18 prosent. Tilsvarende for solcellepaneler for tak er rundt 22 prosent.

Kunne fått 25.000 kWh

Høvik, powerhouse, carsten hjelde, solceller, bipv, vegg, fasade, integrert, bergvarme, kwh, kwt, strøm, spare, energieffektiv, halmvegger, isolasjon, passivhus, enebolig
Prøve av fasadepanelene med solceller. Hjelde ønsker en lysere gråfarge. Foto: Carsten Hjelde

Hjelde skal installere solceller på alle husets fire vegger, ikke bare mot sør og vest. Det skal til sammen gi over 17.000 kilowattimer i året ifølge en tidligere energisimulering fra rådgivningsselskapet Asplan Viak. Faktisk er det ventet at fasadene mot nordøst og nordvest vil stå for nesten 40 prosent av energiproduksjonen.

Hadde familien tatt ut hele potensialet og bygd sørvendt pulttak med solceller, kunne de høstet 25.000 kWh i året, ifølge energirådgiveren. Men da ville huset fremstått som en isbit, mener Hjelde.

– Det ville sett altfor stramt og kaldt ut, sier han.

De aktuelle solcelleplatene produseres riktignok i forskjellige farger. Hjelde viser oss en 3D-modell av huset på pc-en. Der er veggene gule. Han sier at nå som de får grønt tak, heller de mer mot lysegrå yttervegger.

Les også

– Da vil huset se beskjedent ut nede fra veien. Himmelen vil speile seg i de matte veggene, beskriver han.

Husbyggeren gjør oppmerksom på at energiberegningene må gjøres på nytt etter at de fikk avslag på den forrige byggesøknaden. De ble bedt om å gå ned litt på høyden.

Hjelde sier han stusset over at det utelukkende er tekniske krav som må tilfredsstilles for å få byggetillatelse, ingen klimatiltak.

– Det burde vært krav til klimaregnskap på alle nye bygg, mener han.

Vil bygge Paris proof

For Hjelde-familien er det viktig å bygge bærekraftig. Carsten Hjelde har vært involvert i bærekraftige selskaper i flere bransjer. Da han skulle bli husbygger, ble han overrasket over hvor kort byggenæringen er kommet innen bærekraft. I alle fall i Norge, mener han.

– Det er ikke mange som har satt seg inn i hva det vil si å bygge klimanøytralt, hevder Hjelde.

Målet hjemme er et nullutslippshus, et bygg som opptar minst like mye CO2 som det slipper ut. I dagens livsløpsanalyser starter opptellingen av klimagasser fra råmaterialene utvinnes til bygget i teorien skal tas ned etter 60 år, som er tabellført levetid for bygg i dag.

Les også

I nåværende prosjekteringsfase ligger «Powerhouse Høvik» an til å bli karbonnegativt med god margin.

– Huset vårt skal bli Paris-proof, fastslår han.

Det innebærer at huset bygges i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Den norske Powerhouse-alliansen har utarbeidet kriterier for å oppnå sertifiseringen «Powerhouse Paris Proof».

Halmvegger med «ultralave» utslipp

– Heller ikke på leverandørsiden er vi så miljøvennlige som vi liker å tro i Norge, sier Hjelde, som angivelig måtte til Danmark og Kontinentet for å finne løsninger som er bærekraftige nok for eneboligen.

Mye har handlet om å unngå mineralull, stål, betong og massivtre, som han mener har et ufortjent godt rykte her hjemme.

– Massivtre har ikke så godt klimaavtrykk. Det er egnet i noen konstruksjonsdeler, men ofte ender man med å bruke for mye materiale for å løse et problem, for eksempel i horisontal bæring. Trær som hogges tar kanskje 60 til 90 år å erstatte. Halm, derimot, som er et avfallsprodukt, vokser opp igjen etter bare ett år. Det har dessuten like god isolasjonsevne som mineralull, argumenterer Hjelde.

Halmen i veggelementene de skal bruke på huset i Bærum, har rammer av tre og skrus sammen som byggeklosser. I et kakediagram fra energirådgiveren kan vi se at selv om ytterveggene opptar størst volum i bygget, står de for bare 16 prosent av klimagassutslippene fra materialbruk. Den slovakiske produsenten markedsfører da også halmelementene som «ultra lavkarbonmaterialer».

På innsiden av elementene blir det leirpuss. Det har også ultralavt utslipp.

– Det vil bli like slett og fint som gips, sier Hjelde.

Halmveggene er hygroskopiske. Det vil si at de opptar og avgir fukt til omgivelsene. Derfor blir det ingen plast i veggene for å stenge lufta inne.

– Det gir sunt inneklima og mindre behov for kunstig ventilasjon, sier Hjelde.

På utsiden blir halmelementene kledd med vindsperre, lekter og de nevnte solcelleplatene, som produseres på mål.

Høvik, powerhouse, carsten hjelde, solceller, bipv, vegg, fasade, integrert, bergvarme, kwh, kwt, strøm, spare, energieffektiv, halmvegger, isolasjon, passivhus, enebolig
Huset ligger på en høyde med utsikt til både Oslofjorden og Sørkedalen. Foto: Knut Bjørheim

Geobrønner og svømmebasseng

Eneboligen på Høvik skal også forsynes med energi fra geobrønner. Bergvarme i kombinasjon med et kompakt varmegjenvinningsanlegg for avtrekksluft. Og vann til vann-varmepumpa skal ikke bare sørge for varme i gulvet og kjøling av vegger, men også gi behagelig badetemperatur i kjelleren.

– Eget basseng er en gammel drøm. Jeg er glad i å svømme, men siden bassenget bare blir 4,5 meter langt, må vi ha et motstrømsbasseng, forteller Hjelde.

Bassenget vil også fungere som varmelager.

– Der kan vi magasinere overskuddsenergi fra solcellene og holde jevn temperatur over flere netter. Da sparer vi strøm til oppvarming, forklarer Hjelde.

Han insisterer på at selv om de flotter seg med svømmebasseng og takterrasse, skal ikke dette bli et overdådig hus. Først og fremst ønsker de å bygge bærekraftig og være til inspirasjon for andre.

– Vi vil vise at det går an å ha høy standard, men likevel bygge klimanøytralt, erklærer han.

Les også

– Hvis vi ser bort fra alle pengene vi har brukt på arkitekter og rådgivere, er håpet at dette ikke blir mye dyrere enn et tilsvarende hus bygd på tradisjonelt vis. Karbonavtrykket blir i hvert fall under det halve, fastslår Hjelde.

Karbonnegativ asfalt

Han er klar på at familien ikke ønsker et smarthus. Kanskje med unntak av belysningen blir det ingen digital styring eller «duppeditter som kan hackes».

Etter hvert som eneboligen på Høvik realiseres, vil Teknisk Ukeblad komme tilbake med beskrivelser av de mest innovative tiltakene. I tillegg til det som er omtalt over, innebærer dette blant annet:

  • Karbonnegativ asfalt i oppkjørselen
  • Vannbåren grunnvarme til is- og snøsmelting
  • Massivtre under bakkenivå
  • Materialgjerrige etasjeskiller
  • Innfelte ledlys
  • Ventilasjon med varmegjenvinning
  • Vinduer med integrert solskjerming
  • Innendørs drivhus («vertical farming»)
  • Grønt tak (med innfelt takterrasse)
Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.