Corvus Energy omsatte for rundt 500 millioner kroner i 2020. I år venter selskapet en dobling, det vil si 1 milliard kroner.
Kapasiteten ved produksjonsanlegget i Bergen er 400 MWh per år. Den vil bli sprengt i 2023, selv med tre skift og døgnproduksjon ved det høyst robotiserte produksjonsanlegget. Nye produksjonslinjer som krever rundt 25.000 kvadratmeter areal må stå klart til 2024.
– Det må også være ekspansjonsmuligheter, sier markedssjef Halvard Hauso til TU. Han regner med ytterligere vekst i årene framover. Fire fotballbaner er kanskje ikke nok om noen år.
Corvus leter nå etter tomt til et helt nytt anlegg, som også må ha 5000 til 6000 kvadratmeter kontorplasser.
USA-anlegg
Administrerende direktør Geir Bjørkeli sier at en fabrikk i USA er et springbrett. I første omgang flyttes en manuell fabrikasjonslinje fra Vancouver i Canada, der de også har en produksjonsavdeling.
– Med president Joe Bidens miljøambisjoner vil det bli et stort behov for maritime batterier og brenselceller i USA. Da er det viktig å være til stede. Vi begynner i Seattle-området mens vi ser oss om etter et sted vi kan bygge større anlegg, sier Bjørkeli til TU.
Han er glad for å ha sterke eiere som Hydro, BW, Equinor og Shell.
– De tenker internasjonalt, og de tenker stort. Det må til, sier Bjørkeli.
Voldsom vekst
Salget av maritime batterier er i ferd med å sprenge forventningene. Økningen skjer innen alle skipssegmenter. Corvus trekker imidlertid spesielt fram havvind, serviceskip, mannskapstransport/overføring (crew transfer) og taubåter.
Corvus Energy etablerte seg i Vancouver i 2009. Canada-fabrikken er nå kraftig utvidet og automatisert med roboter fra Intek på Raufoss.
Fabrikken i Vancouver er spesialisert mot store batterier som Blue Whale, egnet for cruise og store skip som trenger mye energi over lengre tid. Fabrikken i Bergen produserer fire batterisegmenter, to lettvekts-, ett kraftbatteri og Orca-serien, som er for volummarkedet og passer i en rekke fartøytyper.
Toyota og brenselceller
Halvard Hauso opplyser at de må kunne utvide kapasiteten ytterligere, ikke minst for å kunne produsere brenselceller i samarbeid med Toyota, som har har utviklet brenselceller for biler og landmarkedet i mange år. Det var Toyota som henvendte seg til Corvus med forslag om å utvikle systemer som er tilpasset maritimt bruk.
– De kan brenselceller og framdriftssystem for kjøretøy, vi kan skip og energisystemer for maritimt bruk. Dermed utfyller vi hverandre og kan komme raskere til mål, sier Hauso.
Et annet poeng er at Toyota har stort volum på de viktige komponentene og kjemier slik at prisen på brenselceller ikke blir avskrekkende høy, slik det var for maritime batterier til å begynne med.
Store planer
Like før Toyota tok kontakt, hadde batteriselskapet søkt om midler til å studere kombinasjonen brenselceller og batterier som energisystem for skip. Med Toyota på laget er veien til maritime brenselceller kortere enn om de skulle gjort alt selv.
Corvus skal nå, sammen med Toyota, LMG Marin, Norled, Wilhelmsen, NCE Maritime Cleantech og Universitetet i Sør-Norge, utvikle det som etter planen skal bli masseproduserte brenselceller for skip. Innovasjon Norge har gått inn med 50 millioner kroner.
Siden samarbeidet med Toyota ble kjent 1. februar, er det ansatt 20 personer, og en Toyota Mirai er kjøpt inn som firmabil. Det eneste som mangler er en fyllestasjon for hydrogen.
– Det kommer, sier Hauso.
Det som også kommer, er et pilotprosjekt i løpet av 2023. Foreløpig er det ikke bestemt hvilket rederi eller fartøy som skal ha den første installasjonen.

Perfekt kombinasjon
– Det er mange interesserte. Vi vil ha en som er i nærheten, slik at det blir enklere å følge opp, sier Hauso.
Batterier og brenselceller er en perfekt match i et nullutslipps energisystem for skip. Batterier holder for korte strekninger, med hyppige lademuligheter. Kombineres batterier og brenselceller med hydrogen som energibærer, økes rekkevidden eller bruksområdet for skip og fartøy.
For noen skipstyper som skal seile langt, vil et stort brenselcellesystem og lite batteri være perfekt, men for et fartøy med kort seilingsdistanse vil et stort batteri og en mindre brenselcelle være beste kombinasjonsmulighet.

I første omgang vil Toyota og Corvus bygge maritime systemer på Toyotas nyeste PEM-celleteknologi. Planen er etter hvert å utvide med faststoff brenselcelle (SOFC) som kan gå på ammoniakk og naturgass. PEM-celler krever hydrogen.
Corvus og Toyota legger opp til typegodkjenning i løpet av 2023. I 2024 blir det pilottesting mens den automatiserte fabrikken kjøres i gang. Første kommersielle installasjon er også beregnet å skje i 2024.