Når veier, ferjer og jernbaner svikter, stopper både hverdagen og beredskapen. Uten felles oppdatert informasjon på tvers av transportformer risikerer vi sårbarhet i både forsyningslinjer og krisehåndtering.
Veinettet og jernbanen er landets livsnerve. Bane Nor advarer om «store fornyelsesbehov» på skinnene, og Statens vegvesen anslår etterslep i vedlikehold på nesten 100 milliarder kroner langs fylkesveiene.
Klimaendringer
Klimaendringer fører til flere ras og oversvømmelser, og krigen i Ukraina har understreket behovet for robuste ruter nordover mot Finland og Sverige.
Forsvarets Forum forteller om hvordan stenging av Ofotbanen vil ha enorme konsekvenser for mulige– transportmuligheter mellom Norge og Sverige. Robust infrastruktur handler både om å forbedre asfalten og å sikre at tilgjengelige data forteller oss hvilke veier som fortsatt er åpne.
Uten digitale oversikter over hvilke ruter som er åpne, hvilke skip som seiler og hvilke tog som går, svekkes evnen til å respondere. Vi trenger felles datagrunnlag og arenaer der stat, kommune og næringsliv deler informasjon og koordinerer innsats.
Data er den usynlige beredskapen
Transportmyndighetene samler inn store mengder data: om trafikk, vei- og banetilstand, reisemønstre, infrastrukturtilstand og havnekapasitet. Disse dataene kan varsle om fare for bruer, flom eller køer i nødetater og forsyningskjeder, men kun hvis de deles og brukes.
For å styrke deling og bruk av data har Samferdselsdepartementet opprettet et tverrsektorielt datasamarbeid mellom transportetatene. Regjeringen varsler økt press på deling, standardisering og lovverk for datadeling.
Samfunnssikkerhet handler ikke bare om å beskytte informasjon og digitale verdier, like mye dreier det seg om å dele den riktige informasjonen med dem som trenger den, når det gjelder som mest.
I krise gir data bedre situasjonsforståelse for nødetater og logistikksentre.
På sikt kan kunstig intelligens brukes til å forutsi flaskehalser og simulere scenarier og for eksempel identifisere svake punkter og sannsynlige mål i dagens transportinfrastruktur.
Men da må vi dele data før krisen kommer, ikke etter. Beredskap handler nå like mye om innsikt som om tilgjengelige materialer.
Fra siloer til samarbeid
I dag sitter kommuner, statlige etater og private operatører på hver sin del av data. Vi trenger tverrgående arenaer og løsninger som gjør at det samles tilgang til data på tvers, kall det gjerne digitale «stabsrom», hvor alle kan finne, forstå og benytte felles transportdata.
Slike samarbeidsfora må kombinere data fra forskjellige transportformer. Både gods og personer må ha mulighet for analyse med én gang nødetatene eller logistikkoperatørene trenger det.
Over 90 prosent av alt gods til og fra Norge fraktes sjøveien, og halvparten av innenlandsk varetransport skjer med skip. Derfor må også havnekapasitet og kystinfrastruktur ivaretas i beredskapsplanene. Samtidig ser vi et økende behov for å kunne koble disse sjødatastrømmene med vei- og jernbanetransport for å kartlegge hele forsyningslinjer og se transportformene i sammenheng.
Norge trenger både betong og datakraft
Fremtidens beredskap bygges ikke bare med asfalt og armeringsjern, men med innsikt og informasjonsflyt. Deling av transportdata er ikke en teknisk detalj – det er en sikkerhetspolitisk nødvendighet.
Å bygge ny vei og oppgradere togskinner er kostbart og tidkrevende. Datadeling er derimot mulig å gjennomføre raskt og gir umiddelbar gevinst i form av bedre planlegging og kriseberedskap. Datadeling må prioriteres som et beredskapstiltak. Ved å investere i felles datainfrastruktur og åpne samarbeidsstrukturer sikrer vi at Norge står rustet – både i hverdagen og når vi virkelig trenger det.
.png){kind=logo}
Vil lage nye produkter av skrap
