BETONG OG KLIMAGASSUTSLIPP

Mange kunder vet ikke hva de bestiller. Dermed ender jakten på klimavennlige bygg i økte utslipp

Mangel på kunnskap hos både entreprenører, rådgivere og byggherrer fører til at betongkvaliteter med lavere CO₂-utslipp og resirkulert stål blir brukt der det ikke egner seg.

Betongindustrien hevder at sviktende kunnskaper fører til at klimagassutslippene fra betongkonstruksjoner blir høyere enn nødvendig. Fotoet er en illustrasjon og viser støp av dekke , det er ingen grunn til å tro at det brukt uheldige kvaliteter på dette prosjektet.
Betongindustrien hevder at sviktende kunnskaper fører til at klimagassutslippene fra betongkonstruksjoner blir høyere enn nødvendig. Fotoet er en illustrasjon og viser støp av dekke , det er ingen grunn til å tro at det brukt uheldige kvaliteter på dette prosjektet. (Bilde: Joachim Seehusen)

Mangel på kunnskap hos både entreprenører, rådgivere og byggherrer fører til at betongkvaliteter med lavere CO₂-utslipp og resirkulert stål blir brukt der det ikke egner seg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sentrale personer i sement- og betongindustrien er frustrerte. De er i en bransje som er stemplet som en klimaversting. Men utslippene fra betongkonstruksjoner kunne vært betydelig lavere, mener sentrale bransjefolk. Det kom frem på kursdagene som Tekna arrangerte i Trondheim i forrige uke.

Les også

Prosessbaserte utslipp

Produksjonen av klinkere er en viktig kilde til klimagassutslipp. Kalsiumkarbonat, CaCO3, prosesseres til CaO og CO₂. Disse utslippene er uunngåelige med dagens produksjonsmaterialer.

Kjell Skjeggerud, FoU-ansvarlig for Skandinavia hos Heidelberg Cement forteller at for hvert tonn klinker som produseres, slippes det ut 530 kg CO₂. En annen viktig kilde er energibruken. Temperaturen må opp til over 1400 grader, og det lar seg ikke gjøre med elektrisitet. Tradisjonelt brukes kull som brensel i sementproduksjonen. I dag jobber de fleste produsenter med å erstatte dette med biobrensel.

Grovt sett står kalsineringen for 60 prosent av utslippene og brenselet for 40 prosent. I en tradisjonell betong der det ikke er tatt hensyn til klimagasser, står sement for 90 prosent av utslippene betongen forårsaker.

I mange tilfeller kan man benytte produkter der deler av sementen er erstattet med flyveaske, eller slagg fra stålindustrien. Da reduseres klimagassutslippene, men samtidig endres egenskapene til bindemiddelet, og dermed også til den ferdige betongblandingen. Her svikter ofte kunnskapen til brukerne.

Gale bestillinger

Øyvind Sæter fra Unicon forteller at mange bestiller gale kvaliteter.

– For kvalitetene lavkarbon pluss og lavkarbon ekstrem kreves det tiltak om man skal støpe om vinteren. Disse kvalitetene må ha varme for å herde. Vi har sett eksempler der man må pøse på med oppvarming som gir unødvendige CO₂-utslipp, og som gjøre at de totale utslippene overstiger utslippene fra en annen betongkvalitet, sier Sæter.

Han stilte spørsmålet om rådgiver, kunde og byggherre «vet hva de spør etter». Det gjør de ofte ikke, skal vi tro Sæter, som pekte på at betongprodusentene gjerne får skylden for at klimaambisjonene ikke nås.

Han brukte fasthetsklasse og bestandighetsklasse som eksempler. Mens bestandighetsklasse er gitt, avhengig av fukt, salteksponering, temperatur og enkelte andre forhold, så kan fasthetsklasse velges.

– Rådgiverne ber ofte om en M-klasse (bestandighetsklasse) som er høyere enn nødvendig og som gjør det vanskelig å levere en betong som gir lavere CO₂-utslipp.

Sæter fortalte om kunder som spurte etter betong med EPD-krav som er umulige å etterkomme, og også om kunder som ikke forstår miljødokumentasjonen som leveres.

Les også

Resirkulert stål

Armering byr på utfordringer for kundene. Steinar Røine fra Spenncon forteller at både Forsvarsbygg og Oslo kommune krever bruk av resirkulert stål i all armering.

– Det er ikke mulig å bruke annet enn jomfruelig stål til strekkarmering. Kravet om resirkulert stål fører til at man må bruke slakkarmering og mer betong. Det gir høyere utslipp av klimagasser.

Liknende eksempler kom frem på rekke og rad under den to dager lange konferansen. De fleste aktørene meldte om en jevn strøm av bestillinger der utslipp fra enkeltkomponenter var presisert, uten hensyn til helheten. Røine oppfordrer kundene til heller å se på utslippene av klimagasser per kvadratmeter ferdig bygg enn å fokusere på utslipp fra enkeltkomponenter.

Thomas Beck fra Mapei viste til at for mange ikke utnytter styrken i betongen, og at det i mange tilfeller er fullt mulig å bygge slankere enn vi gjør.

Les også

Illustrasjonen viser en situasjon leverandørene av både betong og prefabrikkerte elementer møter regelmessig. Ved å benytte en betong med høyere andel sement kan ingeniørene oppnå samme styrke med mindre volum, og redusere utslippene av klimagasser. Ofte opplever de at bestiller er svært opptatt av at lavkarbon-kvalitet skal benyttes, noe som umuliggjør en slank I-bjelkekonstruksjon som den til høyre i bildet. I stedet får man en langt kraftigere rektangulær bjelke. Utad kan alle aktører skryte av at de er opptatt av klima og utslipp, uten å være klar over at deres egne krav gir økte utslipp. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå