Målet er hydrogendrevet fiskefartøy om tre år

Pilotprosjektene HyFishery og HyAqua har mål om å lage hydrogenfartøy til fiskeri og havbruk innen 2024.

Målet er hydrogendrevet fiskefartøy om tre år
Slik ser skipsdesignselskapet Skipskompetanse for seg en fiskebåt og en brønnbåt med hydrogen som energiløsning. Illustrasjonen er en del av prosjektene HyFishery og HyAqua. Illustrasjon: Imagimation.be

Det er hydrogenklyngen Ocean Hyway Cluster (OHC) med base i Florø som har dratt i gang forprosjekt med mål om å lage nullutslippsfartøy til bruk innen fiskeri- og havbruksnæringen. De har med seg skipsdesignere og Sintef Ocean i arbeidet.

Ifølge prosjektleder Kristin Svardal i OHC er HyAqua finansiert med 300.000 kroner fra Grønn Plattform og HyFishery med 600.000 kroner fra Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Grønn Plattform er et spleiselag mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

– I løpet av 2021 vil vi søke midler til et hovedprosjekt i forbindelse med en statlig utlysning på 1 milliard kroner til utvikling av hydrogenprosjekter. En realistisk tidslinje er at vi kan ha et ferdig fartøy til 2024. Det passer bra med klimaplanen til regjeringa om nullutslipp fra 2025.

Etterspør redusert karbonavtrykk

Regjeringen ved statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru (begge H) lansert i september i fjor en storstilt statlig satsing på hydrogen langs kysten, med lovnad om at det skal brukes milliarder av kroner til å gjøre Norge til en hydrogennasjon. Et av miljøene som er i posisjon er hydrogenklyngen i Florø med sterke aktører i ryggen.

Blant de 55 medlemsbedriftene i OHC finnes Statkraft, Shell/Gasnor, Equinor, Elkem, Hyon, Sintef, Fjord1, ABB og NTNU. Og også verft, banker, skipsdesignere, forskningsinstitusjoner og kraftselskaper.

– Bakgrunnen for satsingen er at om lag 95 prosent av sjømaten som fanges eller produseres i Norge går til eksportmarkeder i rundt 130 land. Viktige marked som USA og Storbritannia etterspør utslippsdata på fartøyene. Det er et stadig sterkere søkelys på det samlede karbonavtrykket bak verdikjeden på sjømaten, sier Svardal.

Energilagre på dekk

Skipsdesignselskapene Skipskompetanse og Naval Consult, begge med base i Måløy, og Multi Maritime i Førde, er involvert i prosjektene. Daglig leder Per Jørgen Silden i Skipskompetanse sier til TU.no at utfordringer med hydrogen er størrelsen på drivstofflagrene og plasseringen av dem med tanke på sikkerhet.

– Fiskefartøy er underlagt et sett med reguleringer når det gjelder utforming, hva og hvor du har lov til å fiske. De er også avhengig av å gå der fisken er. Det krever både god lagringskapasitet for drivstoff og et system for bunkring på land langs kysten. I dagens fiskefartøy blir diesel lagret på bunntanker. Diesel er et trygt drivstoff der det i liten grad oppstår situasjoner utenom sjeldne utslipp. Hydrogen har større energitetthet og sikkerhetsmekanismene vil nødvendigvis ta større plass. Vi tenker oss at utviklingen på kort sikt må være med fokus på sikker og effektiv drivstofflagring. Det vil nødvendigvis gjøre utformingen av skipene annerledes, sier skipsdesigner Silden.

Han tror reguleringene må tilpasses den nye teknologien, slik at ikke store drivstofftanker blir presset inn i for små fartøy.

– Det er enklere å få til hydrogenløsninger på større fartøy. Jeg tenker at økonomisk støtte til rederne må til for å gi føringer for satsing i denne retningen, og at reguleringene må være smidige. Får vi til hydrogen på fiskefartøy, får vi det til på de fleste andre typer fartøy, siden fiskefartøy har spesiell utforming med tanke på operasjon.

Skipsdesigneren Multi Maritime i Førde ser for seg at fremtidens fôrbåt med hydrogen nullutslipps energiløsning ser slik ut. Illustrasjonen er en del av prosjektet HyAqua. Illustrasjon: MultiMaritime
Les også

Hydrogenstasjoner for båt og bil

Forskningsleder Anders Valland i Sintef Ocean, avdeling energi og transport, påpeker også at myndighetene må være villig til å tilpasse regelverket til teknologiutviklingen.

– Man må legge energisystemene oppe på dekk for å redusere sannsynligheten for uhell. Per i dag er et system med komprimert gass på dekk anerkjent og sett på som minst problematisk, sier Valland. Han sier Sintef Ocean er involvert i ulike prosjekter med nullutslippsløsninger på skip, der både hydrogen og ammoniakk er aktuelle alternativer. De er blant annet involvert i Havyards utvikling av Havila Kystruten.

Valland tror utvikling av hydrogen til vanns også kan hjelpe satsingen til lands. I dag er situasjonen at bilprodusentene Toyota og Hyundai begge har utviklet hydrogenbiler, men de får ikke solgt dem fordi det knapt finnes fyllestasjoner her i landet. Også i langtransportnæringen er det tunge satsinger i retning hydrogen.

– Vi må spørre oss hvor vi kan få tak i hydrogen. Vi har sett noe av det samme med bruken av naturgass (LNG) som energiform. Løsningen må være å etablere steder der du kan bunkre hydrogen til skip, og på samme tid fylle tungtransport og private kjøretøy. Jeg tror det er måten å sikre økonomien i det på.

Les også