Tirsdag ble det klart at en Norge er i ferd med å kjøpe nye maritime helikoptre til erstatning for NH90 som ble vedtatt faset ut for snart et år siden.
Regjeringen kunngjorde at planen er å anskaffe seks Sikorsky MH-60R Seahawk, forutsatt at Stortinget godkjenner prosjektet med en kostnadsramme på tolv milliarder kroner.
I første omgang er det Kystvakten som får helikoptre, mens fregattene må vente på en utredning om hvorvidt framtidig anti-ubåtkrigføring skal skje med helikopter.
Teknisk Ukeblad omtalte tirsdag at helikoptertypen tidligere ikke har tilfredsstilt norske krav fordi de ikke er utstyrt med nødflytemidler som forhindrer helikopteret fra å synke dersom det må nødlande til havs.
Dette er ikke lenger et skal-krav, bekreftet forsvarsminister Bjørn Arild Gram og hans fagfolk i departementet.
Nå kommer Luftforsvaret på banen og understreker at de har vært helt tydelige på at flyteevne ikke må være et absolutt krav, så lenge det finnes gode avbøtende tiltak.
Sterkt bør-krav
– Kravet til flyteevne ved en kontrollert nødlanding er fortsatt et sterkt bør-krav – og det er vurdert opp mot erfaringene til allierte med samme helikopter. Konklusjonen vår er at Seahawk har en svært liten feilrate, og sammen med de kravene vi stiller til trening, personlig redningsutstyr, samt påmontering av utvendige flåter gjør at det vurderes fra våre fagfolk som godt dekkende, skriver oberstløytnant Eivind Byre, kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Norge kommer til å få en MH-60 «Romeo»-konfigurasjon tilsvarende den danske, hvilket blant annet betyr utvendig flåte og «deck lock»-landingssystem slik tidligere norske kystvakthelikoptre hadde. De danske seahawkene har også en ekstra nødutgang som ikke amerikanske helikoptre har.
Flyteelementer, såkalt «emergency flotation gear/system», sørger for å holde helikopteret flytende, om enn ofte opp ned, og øker muligheten for å kunne evakuere etter en nødlanding til havs, det som også kalles å «ditche». Uten dette systemet vil helikopteret typisk synke i løpet av cirka ti sekunder.
Utstyret finnes både på NH90, som Kystvakten så vidt rakk å bruke, samt på forgjengeren Westland Lynx som utførte kystvaktoperasjoner fra fartøy i perioden 1983–2014. Det er også utstyr som er montert på både eldre og nye redningshelikoptre, altså Sea King og AW101 Sar Queen, alle helikoptre som transporterer offshoreansatte, men altså ikke på Seahawk.
Flåte nevnes av Luftforsvaret som avbøtende tiltak. Det to foran i cockpit har hver sin flåte i pilotsetene, og det er i tillegg en større, flåte montert utvendig i en pod og som kan utløses manuelt eller automatisk på en gitt dybde når maskinen synker.
Men dersom det er vind og stor sjø, er det selvsagt langt fra noen garanti for at flåten dukker opp akkurat der de befinner seg, og flåten kan drive fort avsted.
– Alle kandidater har fordeler og ulemper. Regjeringens beslutning om å anskaffe Seahawk er godt forankret hos Luftforsvaret. Vi mener det vil gi den kapasiteten vi trenger for å kunne støtte Kystvakten i å hevde norsk suverenitet og holde kontroll på våre havområder, skriver Byre.
Sea King i 1991
Slik Teknisk Ukeblad har fått det framstilt fra norsk helikopterekspertise, gikk de vekk fra «flotation gear» på Seahawken da den ble konstruert, fordi flyteelementene stengte for nødutgangene og var til hinder for evakuering. US Navy flyr gjerne minst to helikoptre sammen, slik at det ene kan plukke opp besetningen fra det andre i slike nødsituasjoner som tross alt skjer svært sjelden.
Det har vært såkalte «ditchinger» med Luftforsvarets helikoptre tidligere. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, var nettopp flyteevnen en sentral medvirkende faktor til at det gikk bra med alle om bord da et Sea King-redningshelikopter måtte nødlande utenfor Grimstad i 1991. Etter denne ulykken ble det også installert utvendige flåter på redningshelikoptrene.
Det må samtidig understrekes at nødlanding til sjøs anses som meget risikabelt uansett og at nødflyteelementer heller ikke gir noen garanti for overlevelse. Et eksempel på dette var da et nederlandsk NH90 gikk i sjøen rett ved patruljefartøyet Zr.Ms. Groningen like vest for Aruba i Karibia i juli 2020.
Helikopteret forble flytende rett ved skipet det opererte fra, dog opp ned etter å ha kantret. Likevel omkom to av besetningsmedlemmene.
Havarikommisjonen pekte på at det var det relativt stor sjø. En annen faktor som kan ha bidratt til å redusere muligheten til å evakuere og overleve, var at redningsvestene som ble brukt var nye og ikke er de samme de trener med. Blant annet var nødpusteutstyret basert på trykkluft plassert på venstre i stedet for høyre side, og besetningen skal ha strevd med mekanismen for å koble seg løs fra sikkerhetsselen.
Et annet eksempel er en ulykke utenfor Sumburgh i 2013, da fire av passasjerene om bord i et AS332L2 Super Puma druknet etter at helikopteret gikk i sjøen under innflyging til basen på Shetland. Dette var riktignok ikke en nødlanding, men en uforvarende hard landing der passasjerene i liten grad rakk å forberede seg.
Alle sivile helikoptre som flyr offshore i Norge er utstyrt med flyteelementer for nødlandinger til havs i inntil sjø 6, det vil si en signifikant bølgehøyde på 4-6 meter.
India og US Navy
Gjennom en avtale med USA har Norge lykkes med å overta tre maskiner som egentlig var tiltenkt US Navy og som kan leveres om allerede to år. I helikopterverdenen er dette lynraskt når vi snakker om nyproduserte maskiner.
Helikoptrene Norge får levert i 2025 er tre maskiner US Navy bestilte som følge av at de ga tre maskiner tidlig til India for at de kunne starte innfasinga før hovedleveransen av de 24 Sikorsky MH-60R Seahawk-helikoptrene de bestilte i mai 2020, og der de for øvrig også ba om at de skulle klargjøres for Naval Strike Missile (NSM) fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Fram til starten av 80-tallet hadde ikke Norge noen maritim helikopterkompetanse, og det har vært stor bekymring for at denne ville forvitre som følge av den brå utfasinga av NH90.
Nå sørges det altså for kjapp leveranse av Seahawk til Bardufoss, samtidig som at to besetninger allerede i år skal operere fra danske MH-60R-helikoptre.
Til sammen er det 17 personer som i neste måned reiser til Karup flystasjon, midt på Jylland, som huser det danske luftforsvarets helikoptre i tre skvadroner. De skipsbaserte helikoptrene, som nå får to norske besetninger, tilhører Eskadrille 723.
Dette er ikke et samarbeid som kun tjener Norge: Danmark har ni MH-60R og har etter det TU får opplyst problemer med å ha tilstrekkelig personell til å holde alle ni helikoptrene i lufta.
– Det er svært viktig at vi lykkes med å ivareta dagens maritime helikoperkompetanse. Dessuten vil innfasingstida om to år kortes ned betraktelig, sa forsvarsministeren til TU tirsdag.
