I tett sumpskog langs vannkanten på Østensjøvann naturreservat mellom Ås og Ski i Akershus leter forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) etter gammelt plastavfall. De finner plastposer, matemballasje, kanner og flasker.
– Her er en gammel bærepose, den er nok laget av polyetylen, sier Sabina Leanti La Rosa. Hun er førsteamanuensis i mikrobiologi ved NMBU og leder utferden.
Livet rundt plasten
Målet er å finne ut om det i jorda rundt plastsøppelet lever mikroorganismer som har utviklet egenskaper for å kunne bryte ned plast. Det kan være bakterier eller mikroskopiske sopper. Om de finner mikrober med disse egenskapene, vil de finne ut av hvordan mikrobene gjør det.
– Dersom det finnes mikroorganismer som kan bryte ned plast, kan vi kanskje bruke verktøyene deres til bioteknologisk nedbrytning av plastavfall i større skala, sier La Rosa.
Vil helst ha gammel plast
Ronja Marlonsdotter Sandholm er doktorgradsstipendiat på NMBU. Hun har funnet et Snickers-papir i plast fra 2014 på skogbunnen.
– Det er viktig at plasten vi finner, er gammel, sier hun. Det er nemlig mikroorganismenes verktøy for å bryte ned stoffer og benytte dem som næring de er ute etter – enzymene.
– For å utvikle enzymer som kan bryte ned plast, må mikrobene ha vært i kontakt med materialet over lang tid. Evolusjon er en sakte prosess, men det går mye raskere med bakterier enn hos oss mennesker. Vi har laget og kastet plast siden 50-tallet, så jo lenger mikroorganismene har vært i nærheten av plasten, jo større sjanse er det for at de har tilpasset seg til å bruke plast som næringskilde. Jo eldre, jo bedre. Hvis plasten ble kastet her i går, har det ikke skjedd så mye.
Det er ingen liten oppgave forskerne har tatt på seg. I en teskje jord kan det finnes så mange som tusen milliarder bakterier og flere kilometer med sopphyfer.
– Det er et veldig ambisiøst mål å finne akkurat de rette mikrobene, men det er planen, smiler Sandholm.
Lett å finne plast
Derimot er det ikke vanskelig å finne plastavfall i naturen.
– Forsøplingen øker i takt med forbruket, sier Ronja.
Og hun er ikke fornøyd med å finne så mye plast i et naturreservat.
– Det er trist at det kastes så mye plast rett i naturen, spesielt på et sted som dette. Per i dag vet vi ikke hvilken påvirkning mikroplasten har på de minste bestanddelene i økosystemene. Mikroplast blir dannet når sollys, vær og vind bryter ned plast i bitte små biter. Men det er fremdeles plast. Det forskes allerede mye, men vi vet ikke nok om hvilken effekt mikroplasten har på naturen, sier hun.
Hva gjør plasten med jorda?
Forskerne skal derfor også bruke prøvene fra Østensjøvann til å undersøke om det er forskjell på mikroorganismene i jorda der det er plast og der det ikke er plast. Derfor samler de også jordprøver fra områder uten plast.
.jpg)
– I tillegg til å se på hvordan naturen kan påvirke plasten, er vi også veldig interessert i hvordan plasten påvirker naturen, sier La Rosa.
Ved å sammenligne jordprøvene fra ulike områder, vil de undersøke om det har vært noen påvirkning på mikroorganismene som har vært i kontakt med mikroplast over lengre tid.
– Vi skal blant annet undersøke om plasten påvirker næringsstoffene i jorda, ettersom dette igjen påvirker vekstvilkårene for planter.
Her er stoffet som ødelegger livet i havet
Skal undersøke DNA
Nå skal prøvene tilbake til lab'en og analyseres. DNA-et til de ulike mikroorganismene kan fortelle forskerne om de har utviklet de plastspisende egenskapene de leter etter.
– Vi ser på DNA-et til jordmikrobene for å lære mer om hele mikrobe-samfunnet i jorda. Spesielt ser vi på bakterier, mikrosopp og såkalte protister – encellede parasitter, sier La Rosa.
Forskere skal også sammenligne pH-nivået og sammensetningen av næringsstoffer i jordprøvene med og uten synlig plast.
– Dette kan fortelle oss mye om miljøtilstanden og hvor bra eller dårlig jorda er for planter og vekster, sier hun.
– Vi håper å finne at plasten ikke påfører stor skade på mikrobe-samfunnene.
Spent på resultatene
Mange har sett bilder av dyr som plages av plast i naturen: havskilpadder med plast rundt luffene, seler fanget i rester av fiskegarn og fugler med plasttråder rundt halsen.
Men hvordan påvirker plasten mikroorganismene i jorda? Kan den også påvirke bakterier og sopp?
– Det finnes noen studier på dette, men de fleste har fokusert på endringer i bakteriesammensetningen. Det er viktig å forstå effekten av mikroplast på hele mikrobielle samfunn, som ikke bare består av bakterier, men også av mikrosopp og protist. Faktisk er disse mikroorganismene viktige bidragsytere til næringssykluser, energioverføring og plantevekst, sier La Rosa.
På leting etter nåla i høystakken kan hun ikke garantere at de finner det de leter etter.
– Vi har bred erfaring i gruppen med å studere mikroorganismer og deres enzymatiske verktøykasser for å bryte ned komplekse strukturer som plast, men vi vet ikke hva vi kan forvente av denne letingen etter plastspisende bakterier. Uansett, vi vil få et mer helhetlig bilde av hvordan plast påvirker mikroorganismesamfunnene i naturen, med konsekvenser for næringsnett og jordprosesser, sier hun.
