KRAFT

LOS skuffet over Statnett-nei: - Vi skulle gjerne fått ja og kjørt på

Får ikke selge «samme vare» to ganger.

Øyvind LieØyvind LieJournalist
23. des. 2015 - 06:00
Vis mer

En stadig større andel av strømmen vi og våre naboland bruker, kommer fra vind- og solkraft. Denne produksjonen er vanskelig å styre, siden man ikke vet når det vil blåse og når solen vil skinne.

Norge har mye magasinert vannkraft, som kan skrus av og på i takt med kraftforbruket. Denne fleksibiliteten kan det bli knapphet på i fremtiden, etter hvert som det norske kraftsystemet blir mer integrert med våre naboland som har mindre magasinkraft.

Laget bokser

For å sikre lys i pæra også når det er overskyet og ikke blåser, setter mange nå sin lit til at forbrukerne skal bli mer fleksible og kunne redusere strømforbruket når det er behov for det i nettet.

LOS Energy satser i dette markedet. De får tillatelse fra bedriftene til å skru ned strømforbruket når Statnett ber om det. Dette får LOS betalt for av Statnett, og LOS betaler deler av beløpet tilbake til sine kunder.

Selskapet har fått laget bokser som settes ut hos den enkelte bedrift for at strømmen kan skrus ned bare sekunder eller få minutter etter at Statnett ber om det. På denne måten bidrar forbrukerne til å hindre strømbrudd og utkobling.

Pilotprosjekt

Problemet for LOS er at Statnett selv allerede bruker deler av denne fleksibiliteten i sin ordning med å gi redusert nettleie for utkoblbar kraft.

Dermed nekter Statnett LOS og NTE Marked å bruke fleksibiliteten i sitt fullskala pilotprosjekt for aktivering av fleksibelt forbruk, som de gjennomfører i samarbeid med Enfo Nordic.

I sin søknad skrev LOS at responsen fra kundene har vært svært god, og at det er blitt identifisert mye fleksibilitet.

Flere av kundene hadde imidlertid allerede inngått avtale om fleksibelt forbruk mot redusert nettleie, og fikk dermed ikke delta med denne kapasiteten i LOS Energys prosjekt.

Kapasiteten med redusert nett-tariff brukes kun ved spesielt «kritiske» tilfeller, som for eksempel da en feil på Smestad transformatorstasjon skapte problemer for forsyningssikkerheten i Oslo-området tidligere i høst.

– Låser fleksibiliteten

LOS mislikte at kapasitet med redusert nettleie ikke fikk være med i pilotprosjektet.

«Etter vår vurdering medfører disse vilkårene at fleksibilitet låses til bestemte ordninger og reduserer kraftsystemets muligheter for effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Fra samfunnsmessige, kundenes og pilotprosjektets side er interessant å få belyst hvordan fleksibelt forbruk kan bidra i alle faser til systemets beste», skrev LOS i sin søknad.

Pilotprosjektet skulle analysere mulighetene for å skaffe sanntidsinformasjon om tilgjengelig forbruk og fleksibilitet, og vurdere effekten av forbruk som ressurs for markedsoperasjon og nettdrift. Dessuten skulle prosjektet vurdere effekter i prisdannelsen.

Helt konkret søkte LOS derfor om at kunder som allerede fikk redusert nettleie for sin fleksibilitet hos Statnett, også kunne delta i det såkalte regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM) og ordningen med energiopsjoner i forbruk.

Må sikre systemdriften

Statnett begrunner sitt avslag på søknaden med at de må ha en sikker og forutsigbar tilgang til reserver i den løpende systemdriften.

Om man skulle delta i begge ordningene samtidig, vil man risikere at forbruk var koblet ut som en del av ordningen med redusert tariff, og dermed ikke var tilgjengelig som ressurs i regulerkraftmarkedet.

«Et unntak fra bestemmelsene som skissert av LOS Energy vil derfor ikke kunne oppfylle systemansvarlig sitt behov for "firmness" av leveranse», skriver Statnett.

Statnett påpeker videre at de må behandle aktører i størst mulig grad likt. Det vil ikke være tilfelle om kunder fikk både premie i form av redusert tariff og for å være med i regulerkraftmarkedet eller i markedet for energiopsjoner for forbruk.

«Dette vil i praksis gi betaling flere ganger for fleksibilitetsbidraget», skriver Statnett.

Banker på døra

Leder for kraftforvaltning i LOS, Andreas Myhre, kommenterer Statnetts nei slik.

– Vi må ta det til etterretning. Men vi har kundene og vi har teknikken. Vi mangler tilgangen til kjelekraften nå, siden Statnett sa nei. Vi står og banker på døra og skal være med å utvikle dette i framtida. Det er en glitrende mulighet til å få til noe. Vi skulle gjerne fått ja og kjørt på, sier Myhre.

Han forteller at elkjeler er blant de lavest hengende fruktene for å utnytte fleksibiliteten i kraftsystemet.

– Hvor mye har det å si for dere at dere fikk nei til å selge fleksibliteten fra elkjelene som allerede har redusert tariff?

– Det har mest å si for våre kunder og kraftsystemet, det vil si samfunnet som helthet, som etter vår mening ikke får fullt utnyttet den fleksibiliteten som allerede er til stede. Vi har et ønske om å få aktivert alle våre kunders fleksibilitet, og vil jobbe videre mot dette målet.

Langsiktig satsing

Myhre er klar på at det er snakk om en langsiktig satsing.

– Å få inn boksene er et mål for vår del. Vi ønsker å få snøballen til å rulle. 

LOS Energy ønsker å operere i alle Statnetts fleksibilitetsmarkeder (se faktaboks). Effekten vil til enhver tid selges i det markedet hvor LOS og dermed selskapets kunder får mest igjen for det.

Maksimallengden på utkoblingene er ulik fra kunde til kunde. Det dreier seg om å kartlegge hvor mye og hvor lenge kunden kan kobles ut uten at han engang merker noe til det.

– Noen kan ligge lenge ute, andre bare et minutt. Kunden gir meg fritt mandat til å forvalte denne effekten og plassere den der den gir mest betalt, sier Myhre.

Kobler ut varmekabler

Det dyreste er å regulere det som har raskest responstid.

– Det er der vi har mye å bidra med. Mange kunder kan for eksempel koble ut alle varmekablene og ventilasjonsanleggene i to minutter uten at det betyr noe som helst. Hvis man kunne ta alle varmekablene til en hotellkjede, all ventilasjon til alle skoler i Oslo eller i hele Norge i ett minutt, kan det det ha stor betydning for å bedre frekvensen i kraftsystemet, sier Myhre.

Signalene om utkoblingen sendes fra LOS Energy direkte til bokser (se bilde) rundt omkring i hvert enkelt strømanlegg med FM-, GPRS-, eller ethernet-signaler. 

Kundene får penger både for å være standby og for å bli koblet ut.

– Dette er egentlig helt genialt, det er dette som er smart grid. Dette er fremtidens løsning som vil komme på ett eller annet tidspunkt, sier Myhre.

Koster

 – Hvor lang tid tar det før dette tar skikkelig av?

– Vi har kundene, de er klare og synes dette er positivt. Nå er det Statnett det står på, markedet er klart. Vi har allerede en kundekrets som fra i fjor som fikk tilbudt en fleksibilitet til kraftsystemet som ingen var klar over var tilstede.  Så vi er i full gang med å kartlegge ulike kunder. Det koster å være først ute med noe helt nytt, men vi har fått positiv respons fra kundene, sier han.

Myhre medgir imidlertid at det på grunn av Norges fleksible vannkraftsystem er behovet for aggregatoren ikke så stort nå som det vil bli senere.

– Dette er drevet av omleggingen til den grønne bølgen og småkraft og vindkraft og udefinerte kvalitetstyper og et villere og våtere vær, sier han.

Vil ikke ha husholdnigene

– Hvilken fordel har det at dere gjør dette istedenfor et lokalt nettselskap?

– Det er vi som kjenner kunden, vi er dypt inne i dette, med statusmøter flere ganger i året gjennom andre tjenester vi leverer på strøm og forvaltning. Dette er som hånd i hanske. Vi kjenner driftsmønsteret og kan komme med forslag, sier Myhre.

Det er ikke privathusholdningene Los ser potensialet i.

– LOS Energy fokuserer på bedriftsmarkedet med et visst volum i første omgang. Vi vil ha sentralstyrte kjeder som ligger på sentralstyrte driftssentraler. For eksempel matbutikker og industribedrifter.

Satser ikke på kraftindustrien

Den aller største kraftintensitive industrien, som de største smelteverkene og papirprodusentene, har han ikke så stor tro på som fleksibilitetsleverandør.

– Den kraftkrevende industrien har noe fleksibilitet, men prosessene er så verdifulle at den har lite slakk og dermed er veldig lite fleksibel. Vi tror det er mer å hente på industrisegmentet under, sier Myhre.

Det totale markedet for forbrukerfleksibilitet anslår han mellom 3000 og 3500 MW.

– Den kaka vil vi ha vår bit av, sier Myhre.

Til sammenligning er det maksimale kraftforbruket i Norge ca. 24.000 MW.

Positiv til ny fleksibilitet

Avdelingsleder Bernt Anders Hoff i Statnett synes ikke Statnett burde sett gjennom fingrene med «dobbeltsalget» av fleksibilitet, og godtatt dette som en del av uttestingen av fremtidens «smarte strømnett».

– Vi kjøper reserver fordi vi trenger det i driften, og da er det viktig for oss å vite at fleksibiliteten er der i driftsøyeblikket. Men vi jobber kontinuerlig for å ha markedsmessige løsninger som tilrettelegger for at aktører kan samle fleksibiliteten. Slik sett er det veldig positivt når man legger til rette for å skifte mellom å bruke fleksibiliteten i spotmarkedet eller i reservemarkedene ettersom hva som er mest lønnsomt, sier Hoff til Teknisk Ukeblad.

Statnett understreker sitt avslag at såkalte aggregatorer, som LOS, vil være viktig for å kunne realisere potensialet for fleksibilitet fra spesielt små og mellomstore forbrukere.

Utkoblbar tariff kan forsvinne

– Er utkoblbare markeder et godt nok middel for å utnytte fleksibiliteten, eller ville det være en bedre utnyttelse av ressursene å la LOS ta seg av innsamlingen og salget av fleksibiliteten til dere?

– Vi jobber med å utvikle markedsløsninger som forhåpentligvis kan erstatte den utkoblbare tariffen, sier Hoff.

– Hvor lang tid tar det før man kan droppe den utkoblbare tariffen?

– Det tør jeg ikke si. Det er viktig at vi får tak i nytteverdiene av alternativene både i sentralnettet og i distribusjonsnettet, sier han.

Som et eksempel på Statnetts vilje til å støtte utnyttelse av fleksibilitet, viser Hoff til at de er støttepartner til et prosjekt Enfo har med laststyring som primærreserve. Prosjektet får støtte fra Forskningsrådet.

Kan komme markedsløsninger

Seksjonssjef Torfinn Jonassen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ikke overprøve Statnetts vedtak, og legger til grunn at Statnett som systemansvarlig må vurdere hva som er hensiktsmessige betingelser for å delta i regulerkraftopsjonsmarkedet (RKOM).

– Disse kriteriene må ses i lys av hva som er intensjonen med RKOM og krav til nøytralitet og ikke-diskriminering av aktører, skriver han i en epost.

Fremover kan det ifølge Jonasen bli mer aktuelt at aktører selger fleksibilitet i markeder og ikke gjennom tarifferingsordninger. Forslag til endring av tarifferingsordningen for utkoblbart forbruk var ute på høring i sommer.

– Men konsekvensene for nettdriften dersom tarifferingsordningen fjernes eller endres må også hensyntas, skriver Jonassen.

– Har dere konkludert etter høringen?

– Vi er i ferd med å oppsummere høringsinnspillene, herunder vurderinger om tariffer for utkoblbart forbruk, og regner med å være ferdig med dette arbeidet over nyttår, skriver Jonassen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.