– Regjeringen begår et stort svik mot offshorearbeidere, fiskere og sjøfolk. Det er åpenbart at regjeringen ikke bryr seg om dem som har sitt virke langs kysten. Nå er tilliten og respekten fullstendig borte, sier HMS-fagsjef Ketil Karlsen i Industri Energi til Teknisk Ukeblad.
Lemper på kravene
Det Karlsen er oppgitt, skuffet og ikke så rent lite forbannet over, er de nye kravspesifikasjonene til de kommende redningshelikoptrene som på papiret skal erstatte Sea King innen 2020.
Kriteriene i den nye "Forstudien for ny redningshelikopterkapasitet" ble offentliggjort av Justisdepartementet før helga. Her legger regjeringen opp til at maskinene som kjøpes inn skal kunne klare å berge 20 personer i nød innenfor 150 nautiske mil (nm) rett ut fra grunnlinjen innen to timer.
Kapasiteten til dagens nær 40 år gamle Sea King er 22 passasjerer i nærområdet på grunn av den store kabinen. Men i avstander på 220 nm ut fra basen (cirka 170 nm fra grunnlinjen) kan maskinen maksimalt rekke å få med seg to nødstedte.
Uansett betyr det nye konseptet at regjeringen lemper på kravene som ble stilt av Fostervollutvalget i 1997 og Helikopterfaglig forum i 2002, der det ble operert med såkalte strekkrav på både 240, 300 og 385 nm – førstnevnte med kapasitet til å redde 25 personer.
Statistikk
I forstudien vises det til at 88 prosent av alle søk- og redningsoppdragene (SAR) i perioden 2001-2009 skjedde innenfor den såkalte grunnlinjen, med andre ord oppdrag innenlands eller helt kystnært.
Dessuten er 95 prosent av alle SAR-hendelser i samme periode under 150 nm fra helikopterbasen.
– Her har Justisdepartementet latt økonomene i Finansdepartementet styre hvordan den framtidige redningshelikoptertjenesten skal bli. De har brukt et så flott verktøy som heter statistikk. Resultatet er et makkverk av et arbeid der det planlegges for fortiden og ikke framtiden. Det er vanskelig å ha statistikk for det vi ikke har gjort eller det som ennå ikke har skjedd. Det er som å droppe brannvesen der det ikke har brent. Det går ikke å ha respekt for et forslag som ikke engang tar høyde for Ekofisk. Der mistet vi Alexander L. Kielland, og det var ingen statistikk som spådde at det skulle skje før det faktisk skjedde, sier Karlsen.
Han får støtte fra Per Gram, som tidligere var medlem av Justisdepartementets helikopterfaglig forum:
– Vi har behov for et redningshelikopter som når Ekofisk og Valhallfeltet når det er stengt på grunn av dårlig vær. Da er det mye som kan skje. Det krever altså kapasitet til 167 nm med mulighet for å plukke opp fullt hus. Altså mer enn det kravet som nå er lagt fram. De nye spesifikasjonene byr på katastrofal og negativ sikkerhetstenkning, sier han til tu.no.
– Frasier seg ansvar
Ketil Karlsen sier at de i Fostervollutvalget hadde en risikobasert tilnærming, men at den babyen forsvant ut med badevannet da Finansdepartementet kom inn i prosessen.
Den bekymringen deles av Sjømannsforbundet som var tilfreds med de to tidligere utredningenes anbefalinger når det gjelder kravspesifikasjoner, rekkevidde, hastighet og kapasitet.
– Dersom vi skal gi uttrykk for bekymring, vil det være dersom man legger til grunn statistisk grunnlag for en framtidig radius, kapasitetsbehov og dimensjonering, skrev forbundet i en høringsuttalelse i fjor.
Nå viser fasit at de fikk rett i sin bekymring.
– Det nye kravspesifikasjonene misliker vi sterkt. Nå er kapasitetskravet redusert fra 240 nm med 25 nødstedte til 150 nm og 20 nødstedte. Dette er ikke dimensjonene til en troverdig framtidig redningstjeneste. Ikke minst med tanke på nye seilingsleder og økt aktivitet i nord. Dessuten går regjeringen vekk fra ønsket om å dekke maksimalt av norsk ansvarsområde til havs, sier nestleder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet til tu.no.
Han viser til pressemeldingen der Regjeringen sier at "de er opptatt av å få på plass en raskere og mer effektiv redningshelikoptertjeneste som kan komme flest mulig mennesker til unnsetning i en vanskelig situasjon".
– Det gjelder tydeligvis ikke for oljearbeidere og sjøfolk, sier Hansen som er enig i Karlsens beskrivelse av et svik fra regjeringen.
– Må vurdere dette nærmere
Oljeindustriens Landsforening var ikke kjent med at Justisdepartementet hadde lempet på kravspesifikasjonene til de nye redningshelikoptrene.
– Vi trenger litt tid til å se nærmere på hva disse nye spesifikasjonene vil innbære for offshorevirksomheten. Men jeg kan si at vi forutsetter at nye redningshelikoptre skal være i stand til å håndtere hendelser på alle installasjoner på sokkelen, sier informasjonssjef i OLF, Kjetil Hjertvik til Teknisk Ukeblad.
– Kjøper antiterror-helikopter
Det er som kjent fem kandidater til å erstatte Sea King som 330-skvadronens redningshelikopter: Sikorsky S-91, Eurocopter EC-225, AgustaWestland AW-101, Bell/Boeing V-22 Osprey og ikke minst NH-90 fra NHIndustries.
Les mer her:
Dette er samme maskin som Forsvaret mange år forsinket skal bruke som fregatt- og kystvakthelikopter.
– Er de nye kravspesifikasjonene skreddersydd NH90?
– Jeg vet ikke, men det er iallfall umulig å la være å tro det, sier Karlsen.
Per Gram er mer bastant:
– Forsvaret har fått det som de vil. Her legges det opp til å anskaffe et antiterrorhelikopter med mulighet for også å drive redningstjeneste, sier han til Teknisk Ukeblad.
Anskaffelsesprosjektet NAWSARH arrangerer nye industridager der de fem produsentene som kniver om den norske SAR-kontrakten skal bli informert samtidig om det nye konseptet som er valgt. Dette skjer på Sola 19-20. oktober.
Jan Mayen og nordområdene
Men hva burde kravene til Sea King-erstatteren være?
Jo, Grams drømmescenario går omtrent slik:
Et AW101 flyr til Røst og fyller opp tankene der. Deretter cruiser det på to motorer i en hastighet på 117 knop de 467 nautiske milene til Jan Mayen. Besetningen fyrer opp den tredje motoren og gjør en innflyging. Men tåke og dårlig vær gjør at de må gjøre vendereis. Helikopteret flyr tilbake til Røst der det lander med drivstoff for 30 minutter fortsatt igjen om bord.
– Dette vil være en redningskapasitet som ivaretar de verst tenkelige scenariene som kan oppstå med oljeleting i nye områder i nord, samt med økt skipstrafikk langs kysten, gjerne med besetninger som teller 30 mann, forklarer den pensjonerte piloten.
