Tidligere sogneprest i Sør-Varanger, nå studentprest ved Øystein Mathisen, var sist uke invitert til den årlige Påvirkningskonferansen i regi av Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets høgskole.
Der var det flere foredrag om elektronisk sporing og kommersiell etterretning som kan påvirke demokratiske valg.
Men den som gjorde størst inntrykk var Mathisen da han fortalte fra sine to langvarige opphold som sogneprest i Kirkenes og Sør-Varanger. Han var der i to perioder, først fra 2006 til 2013, deretter fra 2020 til 2024.
Det første oppholdet bare preg av godt naboskap mellom nordmenn og russere og mye trafikk over grensene. Vennskapskonkurranser, fellesmøter i menighetene og en omfattende næringsutvikling på grunn av grensehandel. Kirkenes fikk besøk av både statsminister Dmitrij Medvedev og utenriksminister Sergej Lavrov.
Men 24. februar i 2022 endret alt seg.
Krigen var et sjokk
– Angrepet på Ukraina kom som et sjokk for mange finnmarkinger. Og nå bærer Kirkenes byrden for sanksjonene mot Russland, sa Mathisen. Store butikkjeder som Biltema og Elkjøp stenger. SAS legger ned flyruter til byen.
Krigen har endret stemningen og næringslivet. Plutselig visste man ikke helt hvordan man skulle forholde seg til tidligere omgangsvenner. Folk til folk var ikke bare samarbeid lenger.
– Det var en sorg, sier Øystein Mathisen som åpnet kirken da Russland gikk til full krig mot nabolandet Ukraina.
Han ville forhindre at krigen kom inn i hjemmene til nordmenn og russere, men det lyktes ikke. Mathisen har opplevd at ukrainere i Kirkenes uttrykker forståelse for krigshandlingene til Russland.
– Jeg innser at denne virkeligheten er mye mer kompleks enn det jeg leser i mediene, sier presten.
Ut fra samtaler med russere kan han forstå frykten for Nato og amerikanske atombaser. Han opplevde at folk ble redde for å uttale seg – og for å bli stemplet som «putinister».
Det store kraftløftet
Statsminister Jonas Gahr Støre gjentok i sin tale under Kirkenes-konferansen 21. mai at nordområdene ble definert som regjeringens viktigste satsingsområde i hans tid som utenriksminister for 20 år siden.
I Øst-Finnmark bør du helst ikke snakke om nordområdesatsing – de har ikke sett noe til satsingen og kaller det i stedet «ordområdesatsing». Seinest i fjor kuttet regjeringen fire millioner til kultursamarbeid i nord.
Nå bygges det opp en ny bataljon i Finnmark og Forsvaret skal ha mer materiell og flere soldater til grenseområdene, men det er ikke gitt at det fører til mer næringsliv.
Paradokset er at krigen i Ukraina kan føre til ny start for Sydvaranger Gruve som gikk konkurs i 2015. Europas stålindustri får ikke lenger jernmalm fra Russland og har behov for magnetittforekomstene i Øst-Finnmark. Svenske Grangex ønsker seg gunstige lån fra staten for å få i gang ny drift.
Endelig har alle SAR Queen-helikoptrene ankommet i Norge
Vag og generell Støre
Statsministeren kom ikke med noen løfter i sin tale i Kirkenes. Han snakket om at han pleier å vise fram kart over nordområdene som han kaller «et sentrum i Norge». Til Donald Trump gjorde han det samme. Men han sa i alle fall dette:
– Vi skal stille opp for at aktivitetene i Finnmark har fremtiden for seg, med ideer. Vi skal sørge for at det er et kraftløft som gjennomføres. Det er ikke Melkøya som er hovedsaken, det er kraftløftet for Finnmark. Det er satsingen på de ressursene, de menneskelige og andre som er i denne regionen, som vi skal bruke sammen.
Ellen Kathrine Hætta har snart ti år bak seg som politimester i Finnmark. I sitt foredrag under Påvirkningskonferansen fortalte hun om en slitasje som følger med en mer usikker og farligere verden.
For politiet betyr økt oppmerksomhet mot russisk spionasje og påvirkning at man må etterforske hvert lovbrudd for å undersøke om det er en forbindelse til Russland. Det være seg et innbrudd eller tyveri, bruk av drone, kontroll av båter og biler.
Hun viste til migrasjonen i 2015 da det kom flyktninger syklende over grensen fra Russland før den helt plutselig stoppet.
Var det en organisert hendelse for å skape usikkerhet? Ingen vet helt sikkert. Noe lignende skjedde i Finland i 2023. Finnene har fortsatt stengt sin grense.
– Etter fullskala-invasjonen ble alt mye verre, sier Hætta.
Kransekrigen
Hun nevner også det som blir kalt «kransekrigen» der det har dukket opp nye minnesmerker i russisk regi for å minnes falne partisanere og russere som deltok i frigjøringen av Finnmark fram til 25. oktober 1944.
Ordføreren i Vardø, Tor-Erik Labahå (Sp), har fått med seg bystyret på at alle uoffisielle minnemonumenter i kommunen skal rives. Labahå er for øvrig ansatt i etterretningstjenesten og skal tilbake dit etter neste kommunevalg. Spesielt det russiske generalkonsulatet i Kirkenes er aktive bidragsytere til mange nye minnesmerker.
Professor i historie ved UiT, Kari Aga Myklebost, har ledet et forskningsprosjekt om minnepolitikken. Hun mener det er åpenbart for alle at Russland misbruker historien for å legitimere aggressive geopolitiske ambisjoner.
– Hei Jonas, du må levere, skrev fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) på Nordnorsk debatt før Kirkenes-konferansen. Han opplever økende mistillit til sentrale myndigheter og krever en nasjonal tiltakssone for beredskap i Finnmark.
Han viser til Totalberedskapskommisjonen som mener denne tiltakssonen må inkludere en økonomisk pakke som skal styrke offentlig sektor, infrastruktur, forskning, utdanning og næringslivet i regionen.
Kan vi håpe at et flertall på Stortinget kan samle seg om en slik tiltakspakke? Det haster.
– Vi vil at de tar kontakt med politiet
