Krangler om pantepenger

  • Klima

I Norge har vi en miljøavgift på all drikkevareemballasje, enten emballasjen er norskprodusert eller importert fra utlandet. Jo flere flasker og bokser resirkuleringsselskapene får inn, jo lavere avgift må de betale.

Hvis under 25 prosent blir returnert, betaler selskapene full avgift. Blir mellom 25 og 95 prosent returnert, blir avgiften redusert proporsjonalt med returandelen.

Rosinen i pølsa er retur over 95 prosent. Klarer selskapene dette, faller hele miljøavgiften bort.

Les også: – Jo bedre sortering, jo bedre pris

Uenighet

Norsk Resirk viser til at deres returandel i 2010 var 93,4 prosent for bokser og 94,7 prosent for plastflasker. De legger flere argumenter til grunn for at den forventede returandelen for perioden 2011 til 2012 bør være 95 prosent for begge fraksjoner, men trekker spesielt fram ett:

– Man må sette opp et regime som rangerer retursystemene i Norge likt. Det er sunt med konkurranse mellom systemene, men myndighetene må sette opp like spilleregler, sier Norsk Resirks administrerende direktør Kjell Olav Maldum til Teknisk Ukeblad.

Les også: Repant vokser mest

Flere systemer

For det er altså flere forskjellige retursystemer i Norge. Man har eksempelvis Iglo-systemet, der man returnerer vinflasker og andre flasker som ikke har pantemerke. Et annet er Grønt Punkt, som tar imot papp- og plastemballasje. Det finnes også ombruksflasker som går i pantesystemet, men returrapporteringen av disse blir basert på telling av kasser.

Forskjellen mellom Norsk Resirk og alle de andre selskapene er altså måten de registrerer returandelen.

Norsk Resirk bruker strekkode på sine produkter, noe som betyr at alle flaskene de tar imot blir registrert én etter én i landets panteautomater.

Les også: Tomra på bensinstasjonen

– Konkurransevridende

De andre registrerer vekten de får inn eller estimerer returen, noe Norsk Resirk mener gir urettferdige konkurransefortrinn.

– Når vi rapporterer på tonn, ligger vi godt over 95 prosent på plastflasker og bokser. Vi veier alle bilene ut fra anleggene våre. Problemet er at målekriteriene for systemene er ulike, og da kommer vi feil ut. Vi mener at de andre ikke kan ha så høy gjenvinningsgrad som oss, sier administrerende direktør Maldum.





UENIG: Marit Kjeldby i Klif mener alle likebehandles. John Petter Reinertsen

Ingen forskjell

Derfor har Norsk Resirk sendt inn en klage til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) der de ber om at deres returandel mellom 2011–2012 beregnes til 95 prosent.

Klif har avvist denne klagen.

Avdelingsdirektør for miljøgiftavdelingen i Klif, Marit Kjeldby, sier de ikke driver forskjellsbehandling.

– Vi prøver å være så rettferdige som mulig og legger stor vekt på å behandle folk likt, sier hun.

Les også:

– Har betalt for lite

Kjeldby mener derimot at Norsk Resirk har betalt for lite miljøavgift de siste årene.

– Norsk Resirk mener de skulle hatt høyere returandel i 2011–2012. Vår oppgave er også å se om de har truffet med beregningene før. Hvis man ser på dette samlet sett over flere år, er faktum at de har betalt for lav miljøavgift. Derfor vil vi se an utviklingen hos selskapet over noe mer tid før vi godkjenner at de har en returandel av emballasje på 95 prosent, sier hun.

Les også:

Solheim går for mobilpant

Vil ha panteordning for småelektronikk