- Oppdatert kl. 12:13
Først neste år vil regjeringen gi sitt svar på hvordan Norge skal klare å kutte 20 prosent av klimautslippene innen 2020.
Den såkalte klimameldingen skulle egentlig legges fram for Stortinget i høst, ett år senere enn forutsatt. Nå ryker også denne tidsplanen.
Les også: Solheim lover nye klimagrep
Uenighet innad
– Angrepet på regjeringskvartalet har skapt forsinkelser. Mange i departementene sitter med PC-en på fanget og jobber, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB.
Uenighet innad i regjeringen og mellom de ulike departementene gjør ikke jobben enklere. Solheim medgir at det hadde vært lettere å nå klimamålet om stortingsmeldingen hadde kommet i 2010 som planlagt.
– Det er ikke fnugg av tvil om at det. Jo færre år å dele en kostnad på, jo høyere blir den. Men at meldingen blir en eller to måneder forsinket som følge av den verste krisen i Norge siden andre verdenskrig er ikke avgjørende, sier han.
Reagerer
Men Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer kraftig.
– Regjeringen holder både folket og Stortinget for narr med den måten den stadig vekk utsetter både klimameldingen og andre klimapolitiske tiltak på. Solheim har verken troverdighet eller handlekraft i klimapolitikken, sier hun.
Høyres energi- og klimapolitiske talsmann Nikolai Astrup mener en ny utsettelse av klimameldingen er uakseptabel.
– Vi har allerede ventet forgjeves i snart fire år på konkrete tiltak for å redusere utslippene i Norge. For hver dag som går uten at det skjer noe, blir det vanskeligere og dyrere å nå klimamålene hjemme, sier Astrup til NTB.
Han frykter det vil bli nær umulig å oppfylle klimaforliket med regjeringens tempo.
– Regjeringen burde i det minste legge fram til tiltakene de er enige om, slik at vi kan starte arbeidet, sier Høyre-representanten.
Klimakuren: Klimakuren:<br/> Dette er tiltakene
– Tragisk og patetisk
Bellona-leder Frederic Hauge mener forsinkelsen er «tragisk» og «patetisk».
– Denne utsettelsen bidrar til fornyet usikkerhet for næringslivet som virkelig trenger å få avklart spillereglene i klimaarbeidet, sier Hauge.
Natur og Ungdom mener tiden er i ferd med å løpe fra politikerne.
– Norges klimaansvar kan ikke utsettes enda lenger, og alle sektorer må bidra for å oppnå tilstrekkelige kutt, sier sentralstyremedlem Ingrid Rønning Strand i Natur og Ungdom.
– Målet står ved lag
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) understreker at målsettingen i klimaforliket står ved lag.
– I regjeringsapparatet har vi konsentrert oss om én ting de siste ukene, nemlig å være til stede for de pårørende. Vi har deltatt i mange begravelser og minnemarkeringer. At meldingen blir et par måneder forsinket er udramatisk, slik jeg ser det. Vi jobber på høytrykk med å bli ferdige, sier han.
Han har tidligere varslet at satsing på kollektivtransport, mer miljøvennlig kjøreteknologi og et eget klimafond etter modell av NOx-fondet kan være blant tiltakene som kommer i klimameldingen.
– Et slikt fond er blant virkemidlene som peker seg ut. Vi er nødt til å få ned utslippene i industrien uten at det medfører fare for nedleggelser, sier Solheim.
Alle enige, men ingen vil kutte
Meldingen skal beskrive i detalj i hvilke sektorer kuttene kommer og hvordan og når det skal kuttes.
– Det blir veldig mye tautrekking departementene imellom. Alle er enige i målet om 20 prosent kutt, men samtidig kommer hvert enkelt departement til å arbeide for å få en minst mulig andel av klimagasskuttene innenfor sin sektor, sier Solheim i et intervju med Adresseavisen mandag.
Fremskrittspartiet står utenfor klimaforliket, og mener Solheim nå bør erkjenne at målsettingene var urealistiske.
– Framfor å fremme en ny klimamelding med en snever nasjonal tilnærming, bør de løfte blikket å ta et globalt perspektiv, sier Frps energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
Les reaksjonene etter fjorårets utsettelse: Massiv fordømmelse av regjeringen
