Hos «miljøverstingen» Russland samles nå toppledere for å redde det utsatte havområdet.
Forholdene i Østersjøen har ikke bare betydning for plante- og dyrelivet – de påvirker også livet til de nesten 90 millioner menneskene som bor langs havområdet.
Miljøorganisasjonen WWF har fulgt utviklingen tett i mange år og gitt østersjølandene karakterer for deres miljøinnsats. Dessverre står de nedslående konklusjonene fra rapporten i 2011 fortsatt ved lag, ifølge WWF-ekspert Lennart Gladh.
– Det skjer noen småting her og der, men det tas ikke noe ordentlig krafttak. Dessverre står utviklingen nokså stille, sier han til NTB.
Møteplass
Stoltenberg og hans russiske kollega Dmitrij Medvedev er blant deltakerne på østersjømøtet i St. Petersburg. Møtet er en direkte oppfølging av en konferanse i Helsingfors for tre år siden.
Selv om Norge ikke har kystlinje mot Østersjøen, mener Stoltenberg at konferansen er en viktig møteplass for å treffe nordiske, baltiske og russiske naboer.
– Vi er med fordi Østersjøen angår også oss. Østersjøen er et innelukket havområde med store forurensningsproblemer som også rammer Norge, sier han til NTB.
Stoltenberg viser også til at arbeidet som ble satt i gang i 2010, har ført til investeringer i ren og fornybar energi, avfallshåndtering og reduserte utslipp av miljøgifter og næringssalter fra jordbruket.
Les også: Her hogges plattformer opp. Like ved drives fiskeoppdrett
Vell av problemer
Såkalt eutrofiering, økt planteproduksjon som følge av økt tilførsel av næringssalter, ses på som den største trusselen mot livet i Østersjøen. Eutrofieringen skyldes utslipp av urenset kloakk og nitrater, fosfat og gjødsel fra jordbruk.
Også klimaendringer truer det maritime miljøet, ifølge en fersk studie. Ved slutten av det 21. århundret vil temperaturen i Østersjøen være høyere og saltkonsentrasjonen lavere enn noen gang siden 1850.
Hvis tiltak ikke blir satt i verk, kan det få store følger for det maritime miljøet, heter det i studien.
Miljøvernere og eksperter er også uroet over utslipp av giftig avfall, overfiske, stadig økende skipsfart og sviktende innsats for å sikre det biologiske mangfoldet.
Havet blir surere: – Alvorlig utfordring for livet i havet
Også positive tegn
Selv om situasjonen fortsatt er kritisk, er det også tegn til håp, ifølge WWF. På den positive siden påpekes det at forurensende industriområder er i ferd med å bli renset. Mange bønder har også tatt i bruk nye metoder for å redusere utslipp fra jordbruk, og torskestammen viser tegn på vekst.
Russland har dessuten bygd nye renseanlegg for kloakk og avfallsvann i St. Petersburg og Kaliningrad for å redusere utslippene.
Fra 2016 er det også forbudt for nye fartøyer som krysser Østersjøen, å kvitte seg med sitt avfallsvann i havområdet. Fra 2018 gjelder forbudet alle passasjerfartøy.
Gladh fra WWF mener det er bra at topplederne engasjerer seg i vernet av Østersjøen, og peker på at miljøministre ofte ikke har eierskap til viktige beslutninger som berører miljøet.
Men han understreker også at mange av tiltakene det ble gitt løfte om i Helsingfors i 2010, allerede var under gjennomføring.
– Det går fryktelig sakte fremover, og det kreves en helt annen innsats, konstaterer han.
Tyskland og Sverige kommer best ut på WWFs rating, mens det russiske vertskapet for toppmøtet fredag og lørdag kommer dårligst ut.
