Kinas president Xi Jinping deltok mandag i åpningsseremonien i Zhuhai, der broen starter og knytter Kina til de to semiautonome regionene Hongkong og Macau. Byggeprosjektet har kostet til sammen 20 milliarder dollar.
Den inkluderer en undervannstunnel som tillater skip å passere Perleelvas delta, samtidig som den kutter ned reisetiden fra 3-4 timer til bare 30 minutter i et område i Sør-Kina som er av stor økonomisk betydning for Kina.
Området som dekker 56.500 kvadratkilometer og omfatter elleve byer, inkludert Hongkong og Macau, med rundt 68 millioner innbyggere.
- Miljøvennlig tårn: Kina har bygget verdens største luftrenser
To år forsinket
Kina håper broen vil knytte regionen sammen som et avgjørende bidrag til å skape økonomisk vekst. Den skulle opprinnelig vært åpnet i 2016, men gjentatte forsinkelser flyttet åpningen helt fram til høsten 2018. Onsdag åpner broen opp for tungt regulert trafikk underlagt et kvotesystem med kjøretillatelser.
Broen er av stor betydning for Xis administrasjon ettersom den danner en fysisk tilknytning mellom fastlandet og Hongkong, som i 1997 ble overført fra britisk til kinesisk kontroll under forutsetning av at det får opprettholde sitt eget juridiske og økonomiske system i 50 år.
Xis administrasjon har avvist alle krav om politisk frigjøring i Hongkong, noe som har skapt frykt for at Kinas ledelse vil svekke menneskerettighetene i Hongkong før avtalen om «ett land, to systemer» avsluttes i 2047.
- Signeringsfest i Kina: Her er 11 kontrakter norske bedrifter har landet
Et politisk symbol
Åpningen av broen, som er blitt sett på som stor ingeniørkunst, skjer bare en måned etter at en ny høyhastighetsjernbane på en kortere rute fra Hongkong til fastlandet ble åpnet. Jernbanelinjen har også kortet ned reisetiden betraktelig, men har samtidig vakt bekymring for Beijings økende innflytelse ettersom kinesisk lov gjelder på deler av strekningens stasjoner i Hongkong.
– Broen er ikke veldig nødvendig, ettersom Hongkong allerede er knyttet til kinesisk fastland på alle måter, via land, luft og sjø. Men de trenger den likevel som et politisk symbol eller ikon for å minne Hongkongs innbyggere på at de er knyttet til moderlandet med denne veldig store broen. Det er nesten som en navlestreng, sier den demokratiske politikeren Claudia Ho.
