– Omfanget av detaljert kartlegging øker voldsomt år for år, både i offentlig og privat regi. Om disse dataene kan samles til deling og gjenbruk, kan man spare store summer og øke verdiskapningen, sier Reidun Kittelsrud, fagdirektør for FoU og innovasjon i Kartverket.
Punktskyer er svært detaljerte 3D-modeller laget av punktdata fra laserskannere, med en feilmargin på rundt en centimeter.
Slike høyoppløselige kartdata kan være avgjørende for skalering av intelligente transportsystemer, mener Kartverket, som i første omgang vil etablere og samle punktskyer av det norske vegsystemet.
Punktskyer øker sikkerheten i selvkjørende kjøretøy
– Hvis et menneske står inntil en lyktestolpe, er det ikke gitt at det blir oppdaget av kamerabasert selvkjøringsteknologi. Har du derimot et 3D-kart i bunnen som har kartlagt lyktestolpen i detalj, vil det være mye lettere å oppdage hindringer og avvik man må ta hensyn til, sier Lars Gunnar Lundestad, prosjektleder for selvkjørende kjøretøy i Ruter.
Ruter samarbeider for tiden med Kartverket om et pilotprosjekt med selvkjørende busser i Ski, med første prøvekjøring torsdag. Ved siden av bedret sikkerhet, ser de for seg at punktskyene kan bidra til bedre ruteplanlegging og vedlikehold på veiene.
– Når en bil eller buss kjører forbi en hindring, oppdager bilen det og kan registrere avviket hos Kartverket. Når flere kjøretøy melder om det samme, kan Kartverket automatisk legge inn en endring som enten er permanent eller midlertidig, sier Lundestad.
Når leverandører av selvkjørende kjøretøy får tilgang til punktskyer, vil de kunne gjøre testing av rutene i et digitalt virtuelt miljø før de kommer til Norge.
– Da kan de for eksempel se om spesielt trange gater kan by på utfordringer, og hvordan de eventuelt kan løse disse. Det kan spare oss for enormt med tid.
– Kan ende opp med at Google og Tesla eier kartsystemene
Nylig avsluttet Kartverket prosjektet «Nordic Dynamic Road Cloud», der de utviklet en prototype for innsamling av data til punktskyer for vei. Et av funnene i prosjektet, er at både offentlige og private aktører oppgir kartlegging som svært kostbart. Dette fører blant annet til at mange mindre selskaper får utfordringer med å konkurrere med store, etablerte selskaper.
– Inntrykket så langt er at ikke bare offentlige virksomheter, men også private aktører synes det er en god idé å samle kartleggingsdata på ett sted og få nytte av det andre har samlet inn, sier Kittelsrud.
Rapporten advarer mot å overlate datainnsamlingen fra veinettet til tilfeldighetene. Lundestad er enig.
– Vi trenger et godt, digitalt kartverk som er oppdatert i sanntid, og som kan benyttes av alle aktører i markedet. Hvis ikke kan vi ende opp med at store aktører som Google eller Tesla eier kartsystemet vårt, og gjør at felles tjenester blir utilgjengelig eller dyrere.
Privat næringsliv må med i kartleggingsdugnaden
Statens vegvesen, Nye veier, Kartverket, kommuner og fylkeskommuner er blant aktørene som i dag sitter på store mengder data.
– Partene erkjenner at dataene i for liten grad deles på tvers. For eksempel skanner Statens Vegvesen veiene sine om lag annethvert år, men dette er gjerne data som blir benyttet kun til spesifikke formål. Så da kom tanken: Hva om vi kan samle og dele disse så de kommer til nytte for flere? Det er lavthengende frukt, sier Kittelsrud.
Kartverket ønsker nå å samarbeide med blant annet Statens Vegvesen om å utrede hva slags forretningsmodell som kan legges til grunn for datainnsamlingen.
– For at samfunnsøkonomien i dette skal bli god, er det viktig at de private aktørene er med på laget. Da må de blant annet ha riktig utstyr og følge visse standarder når de samler inn data. Vi har allerede kommet ganske langt i å finne løsninger som kan gjøre at private aktører kan se gevinsten i å gjøre ting mindre fort og gæli, og litt mer A4, sier hun.
Norge kan bli ledende på bruk av geografiske data
De innsamlede dataene kan komme til nytte på en lang rekke områder utover selvkjørende kjøretøy, forteller Kittelsrud. Forskning, planarbeid og vegetasjonskartlegging er blant eksemplene.
– Bruker man kunstig intelligens på et såpass detaljert datagrunnlag, kan man lage mye snasent. De nasjonale høydedataene som allerede er skannet inn i Geovekst-samarbeidet vi koordinerer, har for eksempel blitt brukt til å utvikle spilløsninger, plan- og varslingssystemer, til å estimere vannveier ved oversvømmelser og mye annet. Når vi kan dele enda mer detaljerte data, blir mulighetene enda større.
Punktskyprosjektet er et skritt på veien mot regjeringens mål om at Norge skal bli ledende på bruk av geografiske data, sier fagdirektøren.
– Det skjer mye avansert kartlegging rundt om i verden. Men svært få land ser på muligheten for et samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å lage slike løsninger for deling av data.
