Energiforsyningen på Svalbard har vært basert på kullkraft i over et århundre. Men det er nå satt ambisiøse mål om 80 prosent utslippskutt innen 2030. Kan Svalbard bli et arktisk utstillingsvindu for grønne øysamfunn?
Flere rapporter har forsøkt å gi svar på hvordan. De har studert alle tenkelige alternativer, med unntak av kjernekraft. De peker på alt fra import av nullutslippsbrensler basert på hydrogen og ammoniakk til lokal utbygging av vindkraft og solkraft.
Men kjernekraft er en av få løsninger som kan balansere klima mot forsyningssikkerhet og pris.
Energisikkerhet
Men det handler ikke bare om klima. Svalbard trenger en trygg og stabil energiforsyning. Ved alvorlig svikt i energiforsyningen kan utfallet bli full evakuering, og en hel by kan fryses ned.
Thema og Multiconsult har derfor pekt på flytende naturgass (LNG) som en forsyningssikker løsning selv om det ikke er mulig å redusere CO2-utslippene ned mot null.
Kullkraftverket som var hovedkilden for energiforsyningen, ble lagt ned i 2023. I mellomtiden har dieselaggregatene overtatt som hovedkilde. Selv om dette har kuttet CO2-utslippene med en tredjedel, har aggregatene slitt med flere motorhavarier.
Ved at energiforsyningen nå er mer avhengig av én kilde, har sårbarheten økt. Man har satt opp en beredskapsbeholdning av diesel på rundt 20 dager og hittil fått månedlige leveranser med skip.
Videre er det etablert en batteripark og et solcelleanlegg som reduserer dieselbehovet, men det avlaster lite i den kritiske mørketiden, som varer rundt fire måneder.
Strømprisen ble doblet
En annen utfordring er at strømprisen på Svalbard nesten har doblet seg på kort tid. For å kompensere for dette har regjeringen gitt strømstøtte på 175 millioner kroner de siste to årene, tilsvarende 60.000 per innbygger. I tillegg har Svalbard Energi fått 42 millioner til oppgradering av dieselaggregatene.
Lokalstyret i Longyearbyen ønsker å få «bedre forståelse for hvordan ulike teknologier kan settes sammen til et helhetlig system samt forstå og løse de viktigste særegne utfordringene rundt fornybar energi».
De peker på utfordringen med sol- og vindkraft, som ikke kan bære et helt energisystem alene.
Kjernekraft for arktiske forhold
Av ulike årsaker har utredningene kun fokusert på fornybar energi hvor kjernekraft ikke er vurdert som en del av energimiksen. Fra politisk hold har interessen for kjernekraft i Norge vært liten, men i det siste har vi sett et markert skifte hvor de fleste partier har snudd i synet på kjernekraft. Det er derfor naturlig å se på kjernekraft som en del av energimiksen på Svalbard.
Tradisjonelle kjernekraftverk i Sverige og Finland er på mer enn 1000 megawatt (MW) og vil være uaktuelle for Svalbard. Også små modulære reaktorer (SMR-er) på opp til 300 MW vil være for store.
Mer realistisk er derfor noen få såkalte mikroreaktorer på om lag 10 MW, designet for å driftes i avsidesliggende strøk. Ved å inkludere mikroreaktorer i energimiksen vil man oppnå følgende:
- Stabilitet og energisikkerhet: Mikroreaktorer kan levere uavhengig av vær og vind, noe som kan være avgjørende i et område hvor sol- og vindressurser varierer betydelig. Det vil også drastisk redusere behovet for import av brensel, som har sine sikkerhetsutfordringer.
- Kompakt og skånsom infrastruktur: Mikroreaktorer tar opp mindre fysisk plass enn fornybare energikilder og kan dermed lettere tilpasses det begrensede arealet på Svalbard.
- Minimale utslipp: Kjernekraft genererer nær null klimagassutslipp under drift. Ved å dekke det primære energibehovet blir dieselaggregat kun reserve, noe som minimerer utslippene.
Svalbard-utfordringer
Men å ta i bruk kjernekraft medfører noen spesifikke utfordringer på Svalbard:
- Transport og installasjon: De harde klimatiske forholdene og mangelen på infrastruktur øker kostnadene for å installere og vedlikeholde kjernekraftteknologi. I tillegg må transport og håndtering av nytt og brukt brensel ivaretas.
- Politiske og geopolitiske aspekter: Selv om de fleste politiske partier nå er positivt innstilt til kjernekraft, må mange brikker på plass før vedtak kan fattes. Siden Svalbard også er satt på det geopolitiske kartet den siste tiden, må det også vurderes om kjernekraft overhodet er mulig.
- Regulering og tilsyn: Selv om vi får på plass nasjonale løsninger for fastlands-Norge, er det ikke åpenbart hvordan disse løsningene også kan gjelde for Svalbard.
Oppsummert er det viktig med en nasjonal strategi for kjernekraft i Norge som inkluderer Svalbard.
Nye funn i masteroppgave
I en ny NTNU-masteroppgave er integrasjon av kjernekraft i energisystemet på Svalbard studert. Ulike kombinasjoner av kjernekraft, fornybart og diesel har blitt vurdert.
Analysen viste at 2030-målene kunne vært nådd med kjernekraft og med betydelig billigere strøm enn med dagens dieselløsning. Samtidig er det store usikkerheter i kostnadsanslagene for små kjernekraftverk (mikroreaktorer) og når disse blir kommersielt tilgjengelige.
Analysen har studert 38 ulike værår for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Kombinasjonen kjernekraft og diesel, med noe innslag av vind, gir den mest robuste løsningen med hensyn til værvariasjoner fra år til år. Det blir også noe vindkraftutbygging, men det varierer mellom ulike værår, alt fra 5 MW vindkraft til 30 MW.
Gjenbruk av eksisterende anlegg
Kjernekraft har mulighet til å dekke inn behovene for både strøm og fjernvarme slik kullkraft tidligere har gjort. Her er det også mulighet for synergier. En rapport for det amerikanske energidepartementet peker på at 80 prosent av amerikanske kullkraftverk er egnet for å bli omskolert til kjernekraftverk, hvor mye av den eksisterende infrastrukturen kan gjenbrukes, noe som reduserer de totale kostnadene.
Vi ser kjernekraft som en mulig bærebjelke i Svalbards energiomstilling. I det videre arbeidet med å velge konkrete løsninger er det etter vårt syn viktig å utrede hvordan mikroreaktorer kan inngå i energimiksen på Svalbard, inkludert tekniske, økonomiske og regulatoriske barrierer. En slik utredning kan kaste lys på hvordan vi kan balansere klima, forsyningssikkerhet og pris.
Svalbard som en test-arena
Selv om vi her har pekt på utfordringene på Svalbard, er det også et viktig poeng at kjernekraft kan ha en rolle i Fastlands-Norge. Forsyningssikkerhet i kraftforsyningen har i liten grad tatt inn over seg at vi må være forberedt på krig eller krigslignende situasjoner.
Her kan spesielt mikroreaktorer bidra til rask gjenvinning eller delvis oppbygging av kraftforsyningen etter angrep ved at slike reaktorer kan flyttes til der behovene er størst. Erfaring fra en Svalbard-utredning vil derfor være verdifullt for forståelsen av forsyningssikkerhet her hjemme.
Selv om vi retter oppmerksomheten mot mulighetene med kjernekraft, er det viktigste å få på plass en helhetlig plan som vurderer alle relevante energiløsninger – inkludert geotermisk energi – som kan bidra til å nå målene om utslippskutt.
Ble klaget inn for menneskerettsbrudd: : Forbrukertilsynet skal vurdere om Equinor bryter loven
