MARITIM

Jubel og gjesp for grønt industriløft

Regjeringens 100 punkter for grønt industriløft møtes med en blanding av begeistring og etterlysning av konkret handling for maritim næring. Noen punkter skaper mer jubel enn andre.

– Dette er ikke konkret nok for oss. Vi kan ikke vente ett år til på utredninger, sier konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group.
– Dette er ikke konkret nok for oss. Vi kan ikke vente ett år til på utredninger, sier konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group. Foto: Tore Stensvold
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Hundrepunktsplanen i Veikart for grønt industriløft ble presentert i Stavanger torsdag morgen og straks møtt med kritikk for å være lite konkret, ikke minst fra politisk opposisjon.

En av dem som etterlyser noe mer håndfast, er konsernsjef Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group.

– Dette er ikke konkret nok for oss. Vi kan ikke vente ett år til på utredninger, sier Marti.

I Veikart for grønt industriløfte er syv hovedområder konkretisert med egne underpunkter som ikke følges med penger eller mål.

Vilje

 Hvert av kulepunktene for hydrogen og maritim begynner med det lite forpliktende «Regjeringen vil …».

Noe mer konkret ble det klokka 12. Da inviterte Enova til pressekonferanse sammen med Klima- og miljødepartementet. Enova kunngjorde tildeling av til sammen 1,12 milliarder kroner som dels går til hydrogen-satsingen og kommer regjeringen i møte på maritim-punkter.

Enova-støtte

Hydrogen/ammoniakkskip (7 skip)

Færder Tankers Norway AS (4 skip): Støttes med 205,6 millioner kroner. Skal bygge to bilskip (PCTC) og to oljetankskip (110.000 dvt) som skal benytte ammoniakk som drivstoff i forbrenningsmotorer fra WinGD.

Ocean Infinity (2 skip): Støttes med 148,6 millioner kroner. Bygger verdens første hydrogendrevne containerskip med 148,6 millioner kroner. Skal gå mellom Oslofjorden – Rotterdam på kontrakt med Samskip. Framdrift basert på komprimert hydrogen og brenselceller.

Thor Dahl bulk (1 skip): Støttes med 97 millioner kroner. Skal bygge hydrogendrevet bulkfartøy. Framdrift basert på komprimert hydrogen og brenselceller.

Hydrogenproduksjonsknutepunkt (5 anlegg)

Glomfjord: Anlegg for produksjon og levering av komprimert hydrogen til kunder innen sjø- og landtransport. Eierne av Glomfjord Hydrogen AS er Greenstat ASA, Nel ASA, Meløy Energi AS og Troms Kraft AS. (Støttebeløp: 150 millioner kroner)

Rørvik: Hydrogenknutepunkt Rørvik. Eiere er NTE og H2 Marine. Samarbeid med flere aktører for å kunne levere hydrogen til et bredt utvalg av fartøy. (Støttebeløp: 125,7 millioner kroner)

Hitra:  Hydrogenknutepunkt Midt-Norge er et fellesprosjekt mellom TrønderEnergi og Statkraft som ønsker å etablere et anlegg for hydrogenproduksjon og -bunkring på Hitra Industripark og Kysthavn, Jøsnøya. (Støttebeløp: 113 millioner kroner)

Florø:  Fjord Base Holding (FBH) har sammen med Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) og Gasnor AS etablert HyFuel AS. (Støttebeløp: 132 millioner kroner)

Kristiansand: Hydrogenknutepunkt Agder ledes av selskapene Everfuel AS og Greenstat ASA i samarbeid med etablert industri i EYDE nettverket og andre aktører. (Støttebeløp: 148 millioner kroner)

Enova tildelte midler til etablering av fem hydrogenknutepunkter langs kysten som skal forsyne skip med hydrogen og ammoniakk. Dermed kunne regjeringen levere på det første kulepunktet: «Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener at regjeringen både er konkret og at det følger med penger, ikke bare fra Enova. Regjeringen opplyste at den vil bruke eller bidra med risikoavlastning verdt 60 milliarder kroner innen 2025.

– Enova-prosjektene er konkrete og en første leveranse på det vi lover. Det kommer mer, sier Eide til TU.

Seier

Norsk Hydrogenforum ser Enova-støtten på 669 millioner kroner til fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen som en viktig seier for hydrogenbransjen.

– Hvis vi skal ha en tilstrekkelig geografisk spredning langs kysten, har vi sagt at vi trenger flere knutepunkter som vil gi flere bunkringsmuligheter for hydrogen og ammoniakk.

Derfor er fem knutepunkter helt i tråd med det vi har bedt om, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, som er generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

Hydrogenskip

Enova støtter også tre rederier som skal bygge syv skip som vil benytte hydrogen og ammoniakk og dermed bli de første nullutslippsfartøyene.  Det ble godt mottatt, men garanterer ikke at skip bygges i Norge.

Cathrine Kristiseter Marti i Ulstein Group er glad for at regjeringen har høye ambisjoner, men etterlyser innhold som kan sikre at grønne skip utvikles og bygges i Norge.

For å sikre at maritim industri skal lede an i det grønne skiftet, må det settes inn virkemidler som styrker konkurranseevnen til verftene, blant annet bedre garanti- og finansieringsordninger. Verftene spiller en helt sentral rolle når nye skipsløsninger skal utvikles og bygges. Det drar hele den maritime klyngen med seg.

– Jeg vet at regjeringen bryr seg, men det går for sakte, sier Marti.

Hun etterlyser blant annet krav i offentlige anskaffelser slik at fartøy ikke bygges i land som bryr seg lite om arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og sosiale rettigheter.

Krav i tildelinger

– Milliarder av offentlige kroner går til bygging i Tyrkia, som er blant de ti verste landene med tanke på arbeidsforhold. Det burde ikke være mulig, sier Marti til TU.

Enova støtter rederier som velger ny teknologi som reduserer utslipp. De fleste bygges i utlandet. Hvor skip bygges, kan ikke Enova styre, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova til TU.

Nils Kristian Nakstad, Enova. Foto:  Tore Stensvold

– Vi oppfyller vårt mandat, som er å bidra til at ny og mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi utvikles, tas i bruk og etterspørres, sier Nakstad.  På spørsmål om mandatet kan endres, svare Nakstad at det er opp til politikerne.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier at myndighetene ikke kan gå inn og kreve bygging i Norge, men at det offentlige bør legge inn kriterier som gjør det mulig å velge norske leverandører og verft.

Treffer

Norges Rederiforbund synes veikartet treffer bra og inneholder elementer å bygge videre på for grønn skipsfart.

– Dette er positivt fra regjeringen, og vi vil være en konstruktiv samarbeidspartner for å realisere det grønne skiftet. Som regjeringen påpeker, viser maritim næring allerede vei. Vi står klare til å inngå klimapartnerskap og ta tiltakene fra ord til handling, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet.

Han har også noen forslag til konkretisering:

– Det viktigste nå er å få på plass effektive virkemidler som differansekontrakter og CO2-fond som setter fart på omstillingen, sier Solberg.

Les også

Klimapartnerskap

Maritimt Forum trekker fram regjeringens klimapartnerskap med utvalgte næringer.

– Dette er fremtidsrettet. For maritim næring vil det innenfor et slikt klimapartnerskap være aktuelt å arbeide også med tiltak som regjeringen ikke kommer inn på i det grønne industriløftet, som for eksempel differansekontrakter og CO2-fond, sier Ivar Engan, leder av Maritimt Forum.

Maritimt Forum setter også pris på at det blir gjennomgang av handlingsrommet i EØS-avtalen for å kunne sikre norske verft flere offentlige oppdrag.

– Ingenting er bedre. Vi har sett at oppdrag går ut av landet samtidig som vi mener det er handlingsrom i EØS-avtalen til å styre kontraktene inn mot norske verft. I statsbudsjettet til høsten bør regjeringen foreslå forsert planlegging og bygging av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret, sier Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest.

Risiko

I et av de 100 tiltakspunktene står det «at regjeringen vil fortsette å styrke Eksfins rolle som virkemiddel for store, nye prosjekter innen grønn industriutvikling». Regjeringen vil utrede behovet for økte rammer, muligheten for å ta økt risiko og se på eventuelle målrettede ordninger for å bidra til å realisere flere store, grønne industriprosjekter de neste årene.

– Det er helt i tråd med hva Maritimt Forum har sagt over tid – at Eksfin må styrkes, generelt og innenfor det grønne skiftet, sier daglig leder Fride Solbakken i Maritimt Forum for Stavangerregionen.

Bransjesjef Stål Heggelund i Norsk Industri sier at partnerskap er både konkret og kan gi positive effekter. Han er også fornøyd med at kompetanse og rekruttering er prioritert.

– Det er masse fine ord og mange ambisjoner. Det må nå følges opp med handling. Vi ser fram til bedre koordinering av alle virkemidler de ulike departementer sitter på, sier Heggelund.

Klimaministeren sier til TU at det er 18-19 ulike virkemidler som skal koordineres.

– Det blir full gjennomgang av virkemiddelapparatet. Vi jobber systematisk for å gjøre det lettere å forholde seg til, sier Eide.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.