LUFTFART

Isbjørnrekord, Mars-ekspedisjon og filmer: Helikopteret hylles før siste tur – til slaktebenken

Den pensjonerte 30-åringen har en enestående CV.

AS350B2-helikopteret LN-OMB og isbjørnbinna N23732 i 2007.
AS350B2-helikopteret LN-OMB og isbjørnbinna N23732 i 2007. Foto: Jon Aars/Norsk Polarinstitutt
17. feb. 2021 - 19:00

Noen fly og helikoptre er bruksgjenstander som kommer og går uten å sette noen spesielle avtrykk i historien. De frakter folk og utstyr fra a til b og ferdig med det.

Andre luftfarkoster får nærmest legendestatus og blir maskiner mange knytter sterke bånd til, gjerne i kraft av lang fartstid og oppdrag av den mer ekstreme sorten.  

Helikopteret LN-OMB tilhører definitivt sistnevnte kategori. Etter 13.850 flytimer fordelt på 30 års tjeneste, er Airbus AS350B2-helikopteret nå tatt ut av drift. 

Østnes Helicopters, som representerer Airbus Helicopters i Norden, summerer opp noen høydepunkter fra karrieren i et facebookinnlegg: Tre ekspedisjoner til Antarktis, tjuefem i Arktis, det som trolig er rekordmange isbjørnmerkinger, bidrag til testing av Nasas Curiosity-rover og innsats på flere dokumentar- og spillefilmer.

– Vi syntes vi måtte lage en liten hyllest til innlandshelikoptrenes «grand old lady» og hennes utrolige karriere når hun nå går over i pensjonistenes rekker. Det har vært et enormt engasjement på Facebook, Instagram og LinkedIn – mange som deler historier og bilder av sine opplevelser med OMB, forteller salgsdirektør Cathrine Dekko.

Chuck Aaron flyr oppvisning i Red Bulls Bo 105-helikopter.
Les også

Luftambulansens første helikopter kunne loope og fly i over 400 km/t

Første med nyhelikopterlukt

Helikopteret, med serienummer 2514, ble levert fra det som da het Aérospatiale i Marignane i Frankrike i 1991. Dette var det første fabrikknye helikopteret Airlift kjøpte.

Senere ble helikopterprodusenten først til Eurocopter og deretter Airbus, og helikoptertypen går nå under navnet H125. Dette er en svært utbredt modell som utfører majoriteten av arbeidsflyging her til lands, eksempelvis transport av underhengende last. Men som historien til LN-OMB viser, er bruksområdet langt større.

«Lance» og LN-OMB var faste partnere i 30 år. Dette bildet er tatt i forbindelse med INTPART (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning) der studenter og forskere dro på tokt nordvest for Svalbard. <i>Foto:  Lawrence Hislop</i>
«Lance» og LN-OMB var faste partnere i 30 år. Dette bildet er tatt i forbindelse med INTPART (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning) der studenter og forskere dro på tokt nordvest for Svalbard. Foto:  Lawrence Hislop

Gunnar Nordahl var teknisk ansvarlig for LN-OMB på flere av dets ekspedisjoner og er selv en av dem med et nært forhold til helikopteret. Når det gjelder engasjementet mange har vist i mimreprotokollen på nett, mener han det for eksempel handler om at dette var et verktøy som på en sikker og god måte fraktet folk til områder de ellers ikke ville nådd. Det var rett og slett en avgjørende faktor til at mange forskere lykkes med sine prosjekter. 

Når det gjelder helikopteroperasjoner i polare strøk, er det en del å tenke på. Det som er rutinearbeid i en oppvarmet hangar kan være komplisert, ja ofte umulig, i tretti, førti minusgrader, forklarer han.

– Derfor er det viktig med en god gjennomgang av helikopteret og ligge litt foran vedlikeholdsmessig for å slippe å gjøre noe der oppe, sier Nordahl som tidligere var teknisk sjef i Airlift og som skal ha sin del av æren for at LN-OMB aldri var involvert i noen alvorlige hendelser.

Smaken av helikopter

Det som kanskje er det mest spektakulære bildet av LN-OMB i aksjon, og som illustrerer godt et av de viktige oppdragene for helikopteret, befinner seg øverst i denne artikkelen.

Det ble tatt av seniorforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt, som er ansvarlig for forskningsprogrammet på isbjørn. Han opplyser at bildet av «gode, gamle OMB» og den sindige tilskueren på isen ble tatt fra helikopterdekket på forskningsskipet «Lance» den 30. mars 2007.

I dette uværet skulle helst hovedrotorbladene vært tatt av. <i>Foto:  Gunnar Nordahl</i>
I dette uværet skulle helst hovedrotorbladene vært tatt av. Foto:  Gunnar Nordahl

– Bjørnen på bildet er da fire år gamle N23732, en lokal Hornsund-bjørn, som ble merket som liten unge våren 2003 i samme fjord. Binna døde for øvrig i oktober 2018, så da blir det vel på en måte et minneord for både bjørn og maskin, skriver isbjørnforskeren i en epost.

Helikopteret var utstyrt for denne typen oppgaver.

– Når det gjelder isbjørnmerking for eksempel, må du ha ei skyvedør på høyre side slik at personen som sitter med geværet befinner seg på samme side som piloten og har samme utsikt når de flyr 10-15 meter over isbjørnen, forklarer Nordahl.

Han anslår at det er merket godt over to tusen isbjørner, kanskje nærmere tre tusen, ved hjelp av LN-OMB opp gjennom årene. Det er etter all sannsynlighet en aldri så liten nisjerekord. 

Ifølge ham sies det at alle isbjørner på Svalbard kjente lyden av LN-OMB. Noen utvalgte bamser kunne kanskje kjent igjen smaken også. I hvert fall minnes han en episode der en isbjørn hadde prøvespist på flottøren på helikopteret mens det sto parkert.

Dette er den første flygningen med den første serieproduserte H145 med femblads hovedrotor. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er lanseringskunde.
Les også

Luftambulansens «flygende laboratorium» har vært i lufta for første gang

OMB og «Lance»

– Også «Lance» har nå trukket seg tilbake fra sitt aktive forskningsliv. De to holdt sammen i 30 år og pensjonerte seg på omtrent samme tid, sier Nordahl.

Han har tatt et annet bilde som viser litt av påkjenningene LN-OMB kunne bli utsatt for nettopp på dette fartøyet. En gang «Lance» rundet sørspissen av Spitsbergen ble de overrasket av styggvær. Full storm fra øst møtte restene av en storm fra vest og resultatet var ei skikkelig vaskemaskin, forteller han.

Gunnar Nordahl har pakket utstyr til Mars-roveren Curiosity i kabinen på LN-OMB. <i>Foto:  Privat</i>
Gunnar Nordahl har pakket utstyr til Mars-roveren Curiosity i kabinen på LN-OMB. Foto:  Privat

– Med 50-60 sekundmeter vind og bølger som slo over helidekket nærmere ti meter opp, funderte vi litt på hvordan dette ville gå. Vanligvis ville vi tatt av hovedrotorbladene og lagt dem i ei kasse, men ettersom uværet kom så brått på, rakk vi ikke dette. Men vi fikk sendt to mann ut med klatresele og tau som fikk satt på ekstra sikring på rotorbladene, så det gikk greit. Dette var en av flere ganger at helikopteret beviste at det tåler å operere i et ekstremt miljø, sier Nordahl som i nyere tid bistått Østnes Helicopters med å sette opp et Airbus-servicesenter på Eggemoen.

Mens norsk teknologi nå er tungt representert på Nasas nye rover Perseverance, hadde LN-OMB i en liten birolle på den forrige. Før Mars-roveren Curiosity ble skutt opp høsten 2011 var forskere fra Nasa og Esa på Svalbard for å teste utstyret i marslignende miljø. LN-OMB fraktet rover og instrumenter til et område i nærheten av Bockfjorden nordvest på Svalbard.

Litt mindre vesentlig i den store sammenhengen, kan det også nevnes at helikopteret bidro til spillefilmen «Eight Below», en James Bond-film og dokumentarer for Planet Earth og Frozen Planet.

Parteres

Ifølge Cathrine Dekko i Østnes Helicopters, er det kun ett helikopter av samme type med flere flytimer enn LN-OMB. Men ingen er i nærheten av å ha like spennende historie.

Så hva skjer med helikopteret nå? Havner det på sokkel som for eksempel en Sea King og en Lynx på Bardufoss? Eller kanskje på museum som ambulansehelikopteret Bo 105, politihelikopteret EC135  og «fleet leader»-eksemplaret av kystvakthelikopteret Lynx?

Dette er nok en heder som selv de mest trofaste arbeidshester som oftest kan se langt etter. Det er mange kostbare komponenter med gjenværende levetid, og økonomi vil som regel trumfe nostalgi.

Østnes Helicopters har nå kjøpt helikopteret for å selge det i deler. Dekko jobbet selv med dette helikopteret som ingeniør i sju år og legger ikke skjul på at det gjør vondt i sjelen for dem å nå føre det til slaktebenken, som hun selv kaller det.

– Det er rørende å se at mange knytter bånd til helikoptrene gjennom felles opplevelser og det er med tungt hjerte vi nå avslutter denne fantastiske karrieren, skriver hun i en epost.

Her går markørene i land etter å ha blitt evakuert fra KV Svalbard. Her venter nye utfordringer, som kulde og isbjørnfare. MRO svalbard
Les også

I iskulden teller hvert minutt: Her redder de 100 med helikopter på Svalbard

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.