%201010181347.jpg)
På Kjeller utenfor Oslo sitter forskere og følger med på skjermen. Herfra styres og kontrolleres den lille kuben 630 kilometer ute i verdensrommet.
Drøye tre måneder etter at Norges første observasjonssatellitt, AISSat-1, ble skutt ut og satt i bane rundt jorda, kan forskerne fra Forsvarets Forskningsinstitutt og kolleger ved Norsk Romsenter og Kongsberg Seatex fastslå at den lille kuben gjør en stor jobb.
Det er ikke minst Kystverket fornøyde med. Nå har de fått øyne som “ser” alt norsk farvann og kan følge med på all skipstrafikken.
AISSat-1 er en viktig del av norsk nordområdesatsing.
Les om kandidat 1: Økt utvinning viktigere enn nye funn
Best i det små
Nå er den lille satellitten på seks kilo nominert til den store teknologiprisen Årets ingeniørbragd 2010. Det synes prosjektleder Bjørn T. Narheim, sjefsforsker ved FFI, og Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, er helt fortjent.
– Vi er rett og slett gode på microspace teknologi, sier Narheim uten snev av beskjedenhet.
– Vi har puttet like mye elektronikk og nyttelast i denne lille kuben som du har i store satellitter, sier Narheim.
Bjørn Ottar Elseth fra Romsenteret sammenligner AISSat-1 med en Iphone: Liten, elegant og spekket med elektronikk og funksjoner.
 1010181347.jpg)
Billig
Satellitten har kostet 30 millioner og er et samarbeidsprosjekt mellom FFI, Kystverket og Norsk Romsenter. Skulle satellitten blitt bygget for 10 år siden, hadde størrelsen vært enorm og prislappen astronomisk.
– Vi er best på nytte per kilo, sier Elseth med et smil.
Fra sjø til space
Nyttelasten er en AIS mottaker, levert av Kongsberg Seatex og “spaceifisert” – det vil si testet og pakket inn for å tåle en tur ut i rommet, slik som vibrasjoner under oppskyting, store varme-kuldeforskjeller, stråling og kosmisk støv. Selve plattformen er kjøpt inn fra Canada.
Selv om forskerne var optimister på forhånd, kunne de ikke føle seg 100 prosent sikre på at alt skulle gå så glatt.
Grytidlig om morgenen 12. juli i sommer var spenningen til å ta og føle på. Satellitten ble skutt ut i rommet fra India. Kort tid etter var den på plass og kunne begynne overvåkingen av de nordområdene.
Filial i rommet
– Kystverket har en lang kjede med AIS basestasjoner langs kysten og på noen oljerigger. Problemet er at rekkevidden fra land ikke er mer enn 40 til 50 nautiske mil. Det vi nå gjør er at vi utvider rekkevidden med en node i rommet som ser de havområdene vi ikke ser fra land, sier Narheim.
AISSat-1 sender signalene ned til til Svalsat, bakkestasjonen til Kongsberg Satellite Services (KSAT) på Svalbard. Derfra går de videre i fiberkabel til Tromsø. Signalene går deretter til Kystverkets stasjon i Haugesund og så til kontrollrommet til FFI på Kjeller. Styring av satellitten følger samme vei tilbake. Forsinkelsene på signalene er på rundt ett sekund.
Nyttig idé
Ideen til AISSat-1 ble unnfanget i 2007 da Romsenteret inviterte til idékonkurranse om hva norsk romindustri kunne lage og som var nyttig for samfunnet.
FFi kom opp med ideen som etterhvert ble et satsingsområde med støtte fra Nærings- og handelsdepartementet. Kystverket tente umiddelbart på ideen.
– AISSat-1 kan spare mange turer med observasjonsfly, sier Narheim. Den hittil største boten for tyvfiske er på 30 millioner kroner, som tilsvarer prisen på AISSat-1.
– Med en slik bot til så er etterfølgeren AISSat-2 fullfinansiert, sier Narheim.
Med AISsat kan ulovlig fiske og miljøkriminalitet lett avsløres. Blant annet vil AISSat-1 se om båter fisker innenfor norske grenser, om de fisker kvoten flere ganger og overfører til moderskip eller om noen forsøker å snike seg østover til Asia med ulovlig fisk. Satellitten vil demonstrere mulighetene til å forhindre skipskollisjoner og ulykker og finne skip som eventuelt er kommet i havsnød.
 1010181346.jpg)
På rekke og rad
AISSat-1 bruker 98 minutter på en runde rundt jorda.
– Ved å bygge ut og sende opp flere satellitter som går med en viss avstand, kan sanntidsovervåkingen økes. Vi har fått en rekke henvendelser fra en rekke utenlandske aktører som ønsker å kjøpe informasjon fra AISSat-1. Det er ingen tvil om at dette er et teknisk gjennombrudd, sier Elseth.
Utvidet horisont
FFI/Kystverket og Romsenteret er usikre på den kommersielle suksessen. Myndigheter verden over har et uttalt behov for å overvåke skipstrafikken. Europa vil trolig utvikle et eget satellittbasert AIS-system.
– Her er Norge en av de ledende aktørene gjennom FFI, Kongsberg Seatex og KSAT. Bedriftene har viktige produkter og tjenester som kan leveres til de mange systemene som nå er under utvikling både i USA, Canada og Asia, sier Elseth.
FFI har en viktig rådgiverrolle for fremtidige europeiske systemer, og er også ansvarlig for et AIS-prosjekt på romstasjonen ISS.
Regjeringen ser positivt på AISSat-1-prosjektet. Næringsminister Trond Giske har allerede signalisert at det blir en AISSat-2. Narheim og Elseth lover en enda billigere satellitt nummer to.
