VANNKRAFT

Ikonisk demning kan bli gigantbatteri for sol- og vindkraft

Vil koste 25 milliarder kroner.

Bymyndighetene i Los Angeles vil gjøre om Hooverdammen til et gigantisk pumpekraftverk.
Bymyndighetene i Los Angeles vil gjøre om Hooverdammen til et gigantisk pumpekraftverk. Foto: NTB Scanpix
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
16. aug. 2018 - 16:25

Hooverdammen var verdens høyeste demning da den sto ferdig i 1936. 

Nå vil bymyndighetene i Los Angeles gjøre om vannkraftverket til et pumpekraftverk. Slik skal Hooverdammen fungere som et gigantisk batteri for å lagre overskuddskraft fra sol- og vindkraftverk på vestkysten av USA.

New York Times har nylig omtalt planene i et multimedierigg

Kraftverket har i dag en installert effekt på 2080 MW, og er fortsatt et av de største vannkraftverkene i USA.

Må lagre energi for å nå miljømål

Forslaget går ut på å bygge en pumpestasjon omtrent 32 kilometer nedstrøms for demningen. Den skal bruke overskuddskraft fra sol- og vindkraftverk for å pumpe vann tilbake i magasinet.

Kostnadene for prosjektet er beregnet til 3 milliarder dollar, over 25 milliarder norske kroner.

– Vi må se på dette som en mulighet vi får én gang i et århundre, uttalte Los Angeles-ordfører Eric M. Garcetti til New York Times.

Vis mer

Delstaten California har som målsetning at halvparten av kraftbehovet skal dekkes av fornybare energikilder innen 2030. Skal dette nås, må man kunne lagre solkraft og vindkraft. Midt på dagen produseres ofte mer solkraft enn markedet etterspør, mens etterspørselen stiger utover ettermiddagen, når solen er på vei ned.

Billigere enn litiumionebatterier

Kostnaden ved å lagre energi i pumpekraftverk er langt lavere per kWh sammenliknet med litiumionebatterier. Investeringsbanken Lazard har anslått at lagring i litiumionebatterier koster 26 cent pr kWh mot 15 kWh ved å bruke pumpekraftverk.

En annen fordel ved å bruke pumpekraftverk til å lagre energi, er at man unngår levetidsbegrensningene ved batterier, ifølge New York Times.

Det går imidlertid tapt en del kraft ved pumping. For å ta et eksempel fra hjemlige trakter, så har pumpestasjonen ved Fossane i Aurdal en virkningsgrad på 87 prosent. Det betyr at hvis pumpen bruker 100 kWh til å pumpe vann opp i magasinet, så vil den i teorien ha pumpet nok vann til å produsere 87 kWh.

Ukjente detaljer

De tekniske detaljene i det amerikanske prosjektet er foreløpig ukjente. Blant annet fremgår det ikke hvor mye pumpeeffekt man ser for seg å installere.

I dag blir kun 20 prosent av potensialet i Hooverdammen utnyttet, og bymyndighetene i Los Angeles mener pumpeplanene kan gi bedre utnyttelse av anlegget, ifølge New York Times.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Planene er fortsatt i en svært tidlig fase, ifølge bransjenettstedet Utility Dive.

– Vi gjør noen innledende vurderinger og ingeniørvurderinger, forteller en prosjektleder i Los Angeles Department of Water and Power til nettstedet.

Washington må godkjenne

Skal det bli noe av planene, trengs imidlertid godkjennelse fra føderale myndigheter. Føderale myndigheter er grunneier og Bureau of Reclamation under det amerikanske innenriksdepartementet opererer i dag dammen.

Miljøhensyn kan også stoppe planene. Pumpekraft-planene vil endre vannføringen i Coloradoelven ytterligere.

– Vi har forslaget, men ikke nok informasjon til å gjøre oss opp en mening om det, uttaler en talsperson for Bureau of Reclamation til Utility Dive

Lite utbredt i Norge

I vannkraftlandet Norge er pumpekraftverk lite utbredt. De få vi har, brukes til såkalt sesongpumping, der vann fra flomperiodene på våren pumpes tilbake og slippes løs på igjen på høsten og vinteren.

Effektpumping, slik man ser for seg i USA, er så langt ikke brukt, ifølge en rapport publisert av Statnett tidligere i år.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.