Vindturbin ved Drax kullfyrte varmekraftverk i Nord-England. IEA spår at vind vil overta som den største kraftkilden på  kloden i løpet av 10 år.
Vindturbin ved Drax kullfyrte varmekraftverk i Nord-England. IEA spår at vind vil overta som den største kraftkilden på kloden i løpet av 10 år. (Illustrasjonsfoto: Reuters/NTB Scanpi)

Vindkraft og verdens energiforbruk

IEA-rapport: Vind blir verdens største kraftkilde om mindre enn 10 år

Men det er ikke nok til å få ned CO2-utslippene fra klodens stigende energiforbruk.

  • energi

Strømproduksjon fra hav- og landvindmøller vil dominere i forhold til andre teknologier i fremtiden. Dette kommer fram i den årlige tilstandsrapporten «World Energy Outlook 2018» fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA).

Rapporten konkluderer med at vindenergi i 2027 vil passere samtlige andre teknologier til strømproduksjon i Europa. Dette er tre år tidligere enn hva fjorårets rapport spådde.

«På grunn av den økte veksten i offshore-vindmølleparker, regner man med at vindenergi kommer til å bli den primære kilden til strømproduksjon innen ett tiår, sies det i rapporten, som peker på at produksjonen i 2027 vil være på omkring 700 TWh. Dette tilsvarer ifølge Wind Europe cirka 21 prosent.

Fram mot 2040 vil opp mot 1100 TWh – tilsvarende 30 prosent av elproduksjonen – stamme fra vindmølleenergi, heter det i rapporten.

Dystre scenarier

Til tross for at rapporten forutser framgang for vindmølleenergi og andre fornybare energikilder, kan man forvente seg flere alvorlige utfordringer.

IEA legger fram en rekke forskjellige retninger for energisektoren fram mot 2040. Med de nåværende politiske avtalene vil CO2-utslippene fra energisektoren fortsette å stige markant i fremtiden. Og selv ved det såkalte «new policies scenario», som også tar høyde for annonserte planer og ambisjoner fra verdens regjeringer, vil verdens energiforbruk stige med mer enn en firedel fram mot 2040.

Innen transportsektoren, byggebransjen og industrien vil etterspørselen etter olje fortsette å øke fram mot 2030, og selv om man antar at elektrifiseringen deretter skal få overtaket, vil det ha en ubetydelig effekt på CO2-utslippene uten samtidige større innsatser på energiområdet, heter det i pressemelding om rapporten.

Ifølge IEA kan man derfor i fremtiden være nødt til å satse på teknologier som kan suge CO2 ut fra atmosfæren. Dette kan eksempelvis foregå med Carbon Capture and Storage (CSS), hvor forurensende fabrikkrøyk fjernes fra kilden og enten lagres under bakken eller omdannes til brennstoff.

Regjeringene sitter med nøkkelen

IEA påpeker at store deler av CO2-utslippene fra energisektoren allerede er låst fram mot 2040. Dette skyldes blant annet nybygde kullkraftverk i Asia, som man fremdeles antar vil komme til å bidra i flere tiår framover.

Det er derfor avgjørende at man fra politisk side framover prioriterer de grønne energikildene.

«Våre analyser viser at over 70 prosent av de globale investeringer i energi vil stamme fra enkelte regjeringer, og derfor er budskapet klart: Verdens fremtid på energiområder ligger i regjeringenes hender,» sier Fatih Birol som er direktør for IEA.

Hvis verden går seriøst inn for oppgaven med å innfri klimamålene, er det behov for en styrket innsats på området for fornybare energiløsninger. I tillegg kreves det at det eksisterende energisystemet brukes mye smartere, poengterer rapporten.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Forskjellige energikilders andel av verdens strømproduksjon fram mot 2040. Illustrasjon: Wind Europe

Kommentarer (28)

Kommentarer (28)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå