Hywind Tampen

Om Equinor ikke snubler, er mulighetene enorme

Med milliardstøtte fra staten ligger alt til rette for Norges første havvindpark. Flytende havvind kan revolusjonere energimarkedet.

Slik startet det: For ti år siden ble Hywind Demo, verdens første flytende turbin, tauet ut til Karmøy.
Slik startet det: For ti år siden ble Hywind Demo, verdens første flytende turbin, tauet ut til Karmøy. (Foto: Equinor)

Med milliardstøtte fra staten ligger alt til rette for Norges første havvindpark. Flytende havvind kan revolusjonere energimarkedet.

I dag blir det offentlig kjent: Equinor får støtte fra staten til å bygge prestisjeprosjektet Hywind Tampen. Nøyaktig hvor mye penger selskapet får i støtte, blir bekreftet på en pressekonferanse i ettermiddag. Men så høyt som Equinor har holdt denne fanen, er det svært mye som tyder på at dette nå blir realisert.

Les også

Flytende er framtiden

Det er mange grunner til at Hywind Tampen er et viktig prosjekt. Det er ikke bare Norges første havvindpark, det er også verdens største flytende havvindpark.

Mange land er foran Norge når det kommer til bunnfaste installasjoner, men blir Hywind Tampen realisert, vil Norge være førende på flytende installasjoner.

Det er liten tvil om at det vil komme langt mer. Offshore vind opplever en eksplosiv vekst. Turbinene bygges stadig lengre fra land, og alle søker den hellige gralen: Den kontinuerlige vinden ute på det store havet. Så langt har den vært vanskelig å hente ut. For bunnfaste installasjoner monteres ikke dypere enn på 60 meter.

Dette er årsaken til at flytende havvind bare vil vokse. Det er den eneste teknologien som kan overvinne de store havdypene, og er helt uslåelig når det kommer til kapasitetsfaktor.

Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor mye energi turbinene klarer å hente ut av vinden. For vindturbiner på land, ligger den på under 30 prosent. For bunnfast havvind på over 40 prosent. Men for flytende havvind? Nesten 60 prosent. Dessuten er vinden mer stabil langt til havs. Oppetiden for flytende havvind er uslåelig.

Utfordringen er å få kraften til land. Men flere kraftkabler ligger allerede på kryss og tvers i Nordsjøen, og den dagen offshore vind kan utnytte denne infrastrukturen, vil flytende ta stadig større markedsandeler.

Hywind Tampen er på 88 MW. En rapport fra Multiconsult viser at markedet for flytende havvind vil øke raskt, og kunne nå 12 GW allerede i 2030. Ifølge rapporten vil et slikt marked representere en verdi på 437 milliarder kroner. Med Hywind Tampen er Equinor godt posisjonert til å ta deler av det.

Oljeindustrien kan «smøre» havvind

Så kan man spørre seg om det er riktig å bruke vindkraft til å produsere olje, slik Equinor nå ønsker. Kraften fra Hywind Tampen skal blant annet brukes til trykkstøtte for å hente ut haleproduksjonen på Gullfaks. Ut fra et rent klimaperspektiv er spørsmålet relevant. Samtidig er det ikke uvanlig at en industri brukes til å bygge opp en annen. Kanskje er det nettopp oljeindustriens muskler som må til for å oppskalere flytende havvind?

For flere oljeselskaper lukter nå på flytende havvind. Ikke bare fordi det gir miljøvennlig energi og god reklame, men også fordi det kan være lønnsomt. Flytende møller kan i prinsippet «gjenbrukes» og taues rundt fra felt til felt. DNV GL jobber med et konsept der flytende havmøller brukes på en slik måte, noe også Vår Energi ser på. Slik kan oljeindustrien bidra til å få opp produksjonen av flytende vindturbiner og få ned kostnadene ved å bygge dem.

At offshore vind skaper jobber, er det heller ingen tvil om. Nylig ble næringslivet og det offentlige i Storbritannia enige om en plan om å bygge 30 GW med offshore vind innen 2030. Ifølge britiske myndigheter kan det skape 27.000 nye faste stillinger.

Spørsmålet nå er hva som blir neste skritt? Vil Hywind Tampen bli en parentes i norsk energihistorie, eller startskuddet på noe stort?

Regjeringen har foreslått store områder i det sørlige Nordsjøen for utbygging av havvind. På Doggerbank kan det bygges både flytende og bunnfaste parker som forsyner Europa med strøm. Men skal slike prosjekter realiseres, må det et helt annet støtteregime til, mener bransjen selv.

Equinors ambisjoner er klare. De ønsker innen 2030 å bygge store flytende parker, langt større en Hywind Tampen, for å levere kraft til land. Blir slike parker å se på norsk sokkel, vil det åpenbart skape jobber. Men spørsmålet er om Norge er klar for dette skiftet?

Hywind Tampen er en prøvestein. Om ikke Equinor snubler, er mulighetene enorme.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå