Torsdag kom fasiten på hvordan regjeringen ser for seg Norgespris. I korte trekk: Alle skal med – også fjernvarmekunder og hytteeiere – og det er høyt under taket i Støres hus:
Du skal få Norgespris helt opp til 4000 kilowattimer per måned, per målepunkt. 91,4 prosent av befolkningen holder seg under den grensen hver måned. Trolig enda flere, hvis man luker ut Nord- og Midt-Norge, som uansett ikke vil tjene på Norgespris.
Av 223 høringssvar, er det bare OBOS og Norske Boligbyggelag (og Nord-Aurdal kommune) som ønsker en så høy grense.
Nord-Norge skal med
Faginstansene innen energi vil derimot sette taket så lavt som mulig, for å beholde incentiver til strømsparing.
Når det gjelder subsidiering av hyttestrøm, mener til og med boligbyggerne at det er feil prioritering. Energibruk i fritidsboliger kan tross alt velges bort.
Men regjeringen har derimot tenkt å stille opp med Norgespris for inntil 1000 kWt/mnd også for hytter. Det eneste stedet man finner det anbefalt, er i Aps nye partiprogram.
Men det stopper ikke der: Regjeringen vil også kutte elavgiften med 4,4 øre per kilowattime fra juli i år. Det kan høres smått ut, men er anslått å koste staten 3,1 milliarder kroner neste år.
Dette omfatter også Nord-Norge, som har hatt en snittpris på 7,5 øre i år, og som trolig vil ha nesten gratis strøm frem til neste vinter.
Slik blir norgespris – foreslår maksgrense på strømforbruket
Hvem vil stå utenfor?
Norgespris alene vil koste staten syv milliarder kroner neste år. Hvis anslagene treffer. Noe som avhenger av temperatur, gass- og strømpriser.
.png)
Men også av hvor mange som velger en slik strømavtale. Og hvor mange som går glipp av den.
Kostnadene er basert på en antakelse om at 60 prosent av kundene i Sør-Norge vil velge Norgespris i år, og 70 prosent neste år.
Men når alle i Sør-Norge ville tjent på å gå over til Norgespris, hvem er de 30-40 prosentene som vil velge det bort?
Kan man slå Norgespris?
Noen bor kanskje i små leiligheter med fjernvarme og har svært lavt strømforbruk. Andre velger kanskje å betale litt ekstra for å slippe å tenke på strøm. Ifølge Forbrukerrådet skifter nordmenn strømavtale altfor sjeldent: cirka 12 prosent byttet i fjor. 88 prosent lot være.
Enkelte andre vil kanskje prøve å slå Norgespris ved å flytte forbruket sitt til de billigste timene. Særlig i sommerhalvåret er det mange gratis-timer å hente.
Men en sjekk av strøm-apper i umiddelbar nærhet, viser at heller ikke teknologijournalister med smart elbillading og varmestyring, greier å slå . Langt mindre Norgesprisen.
Mye strømforbruk må nødvendigvis skje på dagtid, når strømmen er dyrest.
Norgespris slår strømstøtte
Et av Norges største strømsalgselskaper, Å Strøm, har hentet ut tall for TU som viser det samme. Kundene deres på Sørvest-landet (NO2) hadde en faktisk strømpris som var høyere enn spotprisen i fjor.
- Den første linjen viser gjennomsnittet av alle timepriser i fjor.
- Linje to viser den faktiske timeprisen kundene har oppnådd i snitt, ut fra strømforbruk per time.
- Linje tre viser faktiske timepriser fratrukket strømstøtte.
Å Strøm-kundene slår ikke Norgespris, selv med strømstøtte.
Det vet regjeringen. I revidert nasjonalbudsjettet viser de en estimert mars-måned for 2026. Der får en gjennomsnittlig husholdning i Sørvest-Norge 5200 kroner i støtte med Norgespris, og 2050 kroner hvis de velger strømstøtte.
Bør bli lett å bytte
Er det en fare for at mange av dem med svakest økonomi ikke kommer til å bytte strømavtale, selv om det ville gagnet dem?
Norgespris har allerede skjev fordelingseffekt, ved at de som bruker mest strøm, får mest subsidier. Det forsterkes av at hytteeiere tas inn i ordningen. Regjeringen anslår at 80 prosent av fritidsboligene i Sør-Norge vil velge Norgespris, mot 60 prosent av husholdnignene.
Det tilsier i det minste at Norgespris bør markedsføres godt, og at det bør bli lett å bytte til Norgespris – også for dem som synes strømavtaler er vanskelig, og som ikke er bestevenn med strømapp, bank-ID og Min Side.
Ikke flertall for norgespris
