Det forteller Ole Gustavsen, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO. Gustavsen har siden 2017 vært norsk representant i «Group of coordinators for the recognition of professional qualifications, Sub-groups Architects», under EU-kommisjonen.
– Tyskerne har lagt frem et forslag i denne gruppen som blant annet innebærer at praksis, som en integrert del av utdanningen, kan bli et krav, ikke ulikt obligatoriske praksisordninger som vi har i endel andre profesjonsfag. Jeg mener det er et godt innspill som også må vurderes i Norge, selv om vi står utenfor EU, sier Gustavsen.
Tolker krav
Han legger til at det antagelig er langt igjen før det blir realisert i hele Europa. Allerede i 2005 kom EU med 11 punkters direktiv om hva som må være oppfylt for å bli akkreditert som arkitektutdanningsinstitusjon. Målet er at profesjonsutdanningene i de forskjellige medlemslandene skal fylle felles krav til kompetanse, kunnskap og ferdigheter.
– Det later til å være et evighetsprosjekt. Alle må oppfylle de 11 punktene i direktivet, men alle punktene kan tolkes. Vi ser også at det oppstår stadig spenninger mellom de mer arkitektbaserte tolkninger og de mer ingeniørmessige tolkningene, sier Gustavsen.
Forsker Marianne Rose Kjendseth Wiik ved Sintef Community er arkitekt. Hun startet utdanningen i sitt hjemland Storbritannia og fullførte utdanningen ved NTNU, og har merket tolkningene på kroppen. Om hun velger å reise tilbake blir hun ikke anerkjent som arkitekt.
– Ja, det stemmer, bekrefter hun.
Avviser norske arkitekter
Wiik forteller at utdanningen er organisert annerledes enn i Norge. Først er det studier frem til bachelor-nivå, så er det en praksisperiode før studentene kommer tilbake til utdanningsinstitusjonen og fullfører mastergraden.
Det er RIBA, Royal Institute of British Architects, som godkjenner arkitekter i Storbritannia.
– For å oppnå denne må man dokumentere kompetanse. Det inkluderer både byggteknisk kompetanse, kontraktsforhold og relevant erfaring, sier Wiik.
På nettsidene til RIBA ligger en oversikt over godkjente utdanninger, der finnes verken AHO, NTNU eller Bergen Arkitekthøgskole. Det er heller ingen finsk, svensk eller tysk arkitektutdanning som britene uten videre vil godkjenne. Derimot kan man kalle seg arkitekt i Storbritannia om studiene er gjort med Arkitektskolen Aarhus i Danmark, samt 48 andre utdanningsinstitusjoner over hele verden, utenfor Storbritannia.
Teknisk Ukeblad har sendt en forespørsel til RIBA om hvorfor de ikke godkjenner norsk arkitektutdanning, uten å få svar.
Big business
En av årsakene til at det er variasjoner i godkjennelse av arkitekter er at utdanningen er blitt big business, tror Gustavsen.
– Norge er et av de få landene i Europa som tilbyr gratis utdanning til alle. Vi ser at det popper opp nye arkitektutdanninger hele tiden. Bare i Tyrkia er det opp mot 60, det er snart like mange i Storbritannia. Likevel har vi flere arkitekter pr 100 innbyggere enn både Tyrkia og Storbritannia, sier rektoren.
Styrker ingeniørfag
Tradisjonelt har det vært et spenningsfelt mellom arkitekter på den ene siden og ingeniører på den andre. Mens arkitektene er opptatt av lys, rom, luft og formgiving tenker ingeniørene på bæreevne, maksimalt spenn, brannsikkerhet og andre forhold som kan begrense hvordan arkitektene utfolder seg.
Gustavsen avviser at norske arkitekter har for lav kompetanse om konstruksjonsteknikk, og sier at den delen av utdanningen er styrket ved AHO. I AHOs beskrivelse av hva de nyutdannete arkitektene skal beherske er både materialer, konstruksjon og teknologi tatt med.
– Vi har ikke endret utdanningen, men snarere utviklet den og tilpasset den til nye krav og endinger, sier Gustavsen.
Han trekker frem at AHO har røtter i en mer design- og kunstbasert tilnærming, mens NTNU kommer fra en polyteknisk tradisjon og holdning til faget. Utdanningen ved AHO har ingen formelle krav til spesifikk byggteknisk kompetanse eller egne kurs som gir studiepoeng i dette, men høyskolen har tverrfaglige miljøer som skal gi studentene bred og sammensatt kompetanse.
Høyskolen har i dag to ingeniører på fulltid, hvor en av dem professor med doktorgrad og to på deltid. AHO benytter seg også av innleide og inviterte teknologer fra samarbeidspartnere og byggenæringen.
– Vi har diskusjoner om å styrke den byggtekniske kompetansen i vår arkitektutdanning, men er ikke i mål fordi det er en kompleks og svært sammensatt utdanning og det er derfor mange forhold som må vurderes opp imot hverandre. En god måte å styrke dette feltet på i undervisningen er å bruke professor II – stillinger til dette. AHO har flere eksterne samarbeidspartnere, blant annet OBOS, hvor dette er en av bidragene som diskuteres, forteller Gustavsen.
Mer samspill
Mer enn å styrke ingeniørfagene i arkitektutdanningen har Gustavsen tro på samspill.
– Ja, det er viktigere nå enn før, og det har fått større plass i vår utdanning nå enn tidligere. Vi har endret våre interne krav til hva arkitekter skal kunne, respekt for andre fag for å fungere godt i tverrfaglige team er blant de mange ferdigheter studentene skal beherske. Jeg tenker også det er en klar sammenheng mellom et hurtig voksende antall produkter og materialer kombinert med avanserte tekniske løsninger som har ført til at bygg er blitt mer komplekse.
Skjerpete tekniske krav til bygg har påvirket også Statsbygg. For noen år siden vurderte de om nye prosjekter skulle starte hos ingeniørene før arkitektene slapp til. Begrunnelsen var at tekniske installasjoner etter hvert var blitt så viktige og store og at arkitektene ga dem et lite kott som ikke var på langt nær stort nok.
Slik gitt det ikke, men kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim forteller at Statsbygg i økende grad stiller krav i konkurranser om at både arkitekt- og ingeniørkompetanse skal være representert fra starten av et prosjekt.
– Mer integrert og mindre lineært
Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i bransjeforeningen RIF ser endringer. Hun mener digitaliseringen spiller en viktig rolle i tilnærmingen mellom de arkitekter og ingeniører.
– Ja, digitaliseringen fører til at vi jobber mer integrert og mindre lineært enn tidligere. Om de tradisjonelle ingeniørfagene trekkes tidlig inn får vi bedre løsninger, også bedre rent arkitektonisk, sier Hansteen.
Tradisjonelle ingeniørbedrifter har i en årrekke bygget opp kompetansen på arkitektur, både gjennom ansettelser, men også oppkjøp av arkitektbedrifter. Den samme konsolideringen har ikke skjedd i arkitektkontorene, hevder Hansteen.
– Den utviklingen er ikke slutt. Men det gjelder flere fag, RIF-bedrifter ansetter stadig flere med annen kompetanse, som IKT, og øker andelen som ikke er tradisjonelle bygningsingeniører. Men den samme konsolideringen har ikke skjedd i arkitektkontorene, sier Hansteen, som selv er utdannet arkitekt.
Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, NAL, Gisle Løkken, mener det er et spørsmål om avveining om arkitektene trenger mer byggteknisk kompetanse.
– Arkitektfaget er svært omfattende og samler kunnskap fra mange andre fagområder. Jeg tror ikke det er nødvendig for norske arkitekter å ha mer ingeniørkunnskap, men heller styrke den holistiske kompetansen og evnen til å koble mange ulike fagområder - også ulik ingeniørkompetanse, skriver Løkken i en e-post.
Gustavsen mener debatten om arkitektene kan nok om konstruksjonsteknikk også er et eksempel på en overordnet diskusjon om generalisten mot spesialisten.
– Vi har jobbet hardt for å ivareta en tverrfaglig generalistmodell for våre arkitektstudenter, mens vår utdanning innen design over tid har utviklet seg til å tilby designstudentene tre retninger som blir en form for spesialisering. Foreløpig tilbyr vi ingen slike valg for arkitektstudentene og slik ønsker vi at det fortsatt skal være, sier Gustavsen.
Obos satser flere hundre millioner på gründere
