Dagpenger og utdanning

Lovet å gjøre det enklere å kombinere Nav og utdanning: Fire måneder senere har de ikke svar på hvordan

Kan ikke love at tiltaket vil inkludere mottakere av dagpenger.

Statsminister Erna Solberg la i juli frem en kompetansereform under et valgkampbesøk i Haugesund. Her står det blant annet at det skal bli enklere å kombinere Nav og utdanning. Fremdeles kan ikke Høyre svare på hvordan de har tenkt å gjøre det enklere - ei heller hvem det skal bli enklere for.
Statsminister Erna Solberg la i juli frem en kompetansereform under et valgkampbesøk i Haugesund. Her står det blant annet at det skal bli enklere å kombinere Nav og utdanning. Fremdeles kan ikke Høyre svare på hvordan de har tenkt å gjøre det enklere - ei heller hvem det skal bli enklere for. (Audun Braastad / NTB scanpix)
EKSTRA

Kan ikke love at tiltaket vil inkludere mottakere av dagpenger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I valgkampen i år var statsminister Erna Solberg i Haugesund, hvor hun lanserte Høyres nye kompetansereform «Læringsløftet». 

Blant punktene som ble presentert handler det siste om utdanning i arbeidslivet. Helt til slutt legges det til at det skal gjøres enklere å kombinere Nav med utdanning. Haugesunds Avis dekket statsministerbesøket. 

Reformen ble presentert 31. juli. Snart fire måneder senere kan ingen gi svar på hvordan det skal bli enklere å kombinere Nav og dagpenger, hvem som skal få det enklere eller når.  

Ikke bestemt ennå

Spørsmålene ble i utgangspunktet rettet til statsminister Erna Solberg, som var den som la frem reformen, men Teknisk Ukeblad ble i stedet for henvist til departementet. 

Syver Hanken (H), politisk rådgiver for kunnskapsministeren, opplyser til Teknisk Ukeblad at det konkrete innholdet i denne setningen ikke er bestemt ennå. 

– Målet med dette tiltaket er at Nav ikke skal virke som en terskel for mennesker som trenger ny eller oppdatert kompetanse for å komme i arbeid. Etter at vi har utredet det nærmere, vil vi komme tilbake til hvilke konkrete tiltak som skal innføres, og når de skal begynne å virke, skriver han i en e-post. 

På spørsmål om hvem tiltaket skal være rettet mot åpner han for at det kan komme til å gjelde personer på dagpenger, uten å kunne gi noen lovnader. 

– Det er for tidlig å si så mye om akkurat hvilke grupper dette vil rettes mot. Et tenkt eksempel kan være personer som i dag mottar dagpenger, men som har mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet dersom de får oppdatert kompetansen sin, svarer han.  

På Høyres egne nettsider kan man lese om de ti punktene i «Læringsløftet». Det tiende og siste punktet handler altså om utdanning:  

«VIDEREUTDANNING I ARBEIDSLIVET. Jobbe frem flere videreutdanningsopplegg rettet inn mot arbeidslivet, i samarbeid med universiteter, høyskoler og fagskoler. Og gjøre det enklere å kombinere NAV med utdanning.»

Vil fjerne én setning

Siden arbeidsledigheten begynte å stige i 2014 har regjeringen lempet på regelverket for utdanning og dagpenger flere ganger. Dette har hjulpet for noen, men fremdeles er det ett punkt som hindrer mange i å ta de kursene de trenger for å komme seg ut i arbeidslivet igjen. 

Dette handler om at fag som gir studiepoeng eller kan inngå i en større grad automatisk diskvalifiserer deg fra rett til dagpenger. 

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om Tekna som jobber for å få fjernet denne ene setningen fra regelverket, fordi det er nettopp dette punktet som hindrer medlemmene deres fra å få den ekstra kompetansen de trenger for å få seg en ny jobb. 

Selv om ledigheten er begynt å synke også for ingeniører, er det fortsatt svært mange som står uten jobb. Ved utgangen av oktober var antallet 5757. Det største problemet er likevel at andelen langtidsledige ingeniører øker. Både Nav og fagforeningene for ingeniørene er svær bekymret for denne økningen.

Utålmodige

Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i Tekna, er ikke fornøyd med svarene fra departementet.

– På den ene siden er det positivt at de ser på saken, men samtidig så blir vi litt bekymret. For hva betyr egentlig dette rent praktisk? Vi må få til en endring nå som gjør at vi er forberedt på et arbeidsliv i endring, hvor også høyt utdannede blir arbeidsledige, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han understreker at dette på langt nær er en ny problemstilling, men noe som har pågått i flere år.

– Vi begynner å bli utålmodige nå, og ønsker en fortgang i dette arbeidet. Vi har fremmet et innspill, som vi mener de burde vurdere, men vi kommer gjerne med flere innspill også.

Generalsekretæren understreker at han har forståelse for at en kompetansereform er en stor sak, som involverer mange parter og som vil ta tid.

– Men vi har tydeligvis bevist at denne ene setningen i regelverket er et problem. Det må de kunne løse uavhengig av hele kompetansereformen.

Nav og utdanning

Dersom regjeringen nå skulle bestemme seg for å endre regelverket for dagpenger og utdanning er det en retrett fra det den tidligere har uttalt, riktignok fra et annet departement. 

Da Teknisk Ukeblad i oktober tok kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet var beskjeden derfra tydelig. Statssekretær Morten Nygård Bakke var ikke spesielt åpen for å gjøre flere endringer i regelverket for dagpenger, og påpekte at regjeringen allerede hadde styrket innsatsen mot langtidsledighet, og at det ville komme ytterligere 37 millioner til dette i neste års budsjett.

 Vi må heller se på hvordan vi oppfordrer ingeniører til å flytte etter jobbene og tenke nytt om stilling, bransje og region, heller enn å opprette egen studieordning for ingeniører som mistet jobben under oljenedturen, uttalte Bakke til Teknisk Ukeblad.

Nå er tonen med andre ord endret noe, uten at det er sikkert det fører til konkrete tiltak. 

Får støtte

Det er for øvrig flere på borgerlig side som er for å endre regelverket for dagpenger og utdanning. De to støttepartiene Venstre og KrF sa seg før valget enige i Teknas forslag om å fjerne den ene setningen fra regelverket. 

Kommunikasjons for KrFs stortingsgruppe, Dag Andreas Fedøy, bekrefter i en e-post til Teknisk Ukeblad at dette er noe partiet fremdeles står for etter valget. 

Venstre bekrefter også at dette er en regelendring partiet ennå er for, noe som også fremgår i en uttalelse vedtatt på landsmøtet i 2016. Her skriver Venstre at mennesker med høy kompetanse må få mulighet til å tilpasse sin kompetanseprofil til en ny virkelighet i norsk arbeids- og næringsliv.

«Derfor ønsker Venstre å endre dagpengeordningen slik at det blir lagt minst mulig begrensninger på mulighetene til å kombinere dagpenger med å fullføre påbegynt utdanning eller gjennomføre relevant etter- og videreutdanning. Dette er særlig viktig for de mange som nå mister jobben i petroleumsrelaterte næringer, og som må omskoleres til å jobbe i andre sektorer.»

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå