Romteknologi

Holdt på å miste nær hele statsstøtten. – Vi har vært altfor dårlige til å vise hva romfart kan tilføre næringslivet

Nå har de fått ferske kroner i potten - slik kan du søke om oppstartmidlene.

Saga Robotics er med i kampen om oppstartshjelp fra ny inkubator. Roboten deres skal blant annet UV-behandle planter og plukke jordbær.
Saga Robotics er med i kampen om oppstartshjelp fra ny inkubator. Roboten deres skal blant annet UV-behandle planter og plukke jordbær. (Foto: Saga Robotics)
EKSTRA

Nå har de fått ferske kroner i potten - slik kan du søke om oppstartmidlene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norge har vært med i den europeiske romorganisasjonen ESA siden 1987. I mer en 60 byer over Europa har de startet innovasjonssentre, eller inkubatorer, som hjelper oppstartsbedrifter med å utvikle produkter, applikasjoner eller tjenester basert på forskning eller teknologi fra rommet.

Nå kommer et slikt senter til Norge, og sammen med Innovasjon Norge gir de ut 50.000 euro til oppstartsbedriftene som velges ut — rundt 487.000 NOK med dagens kurs.

I tillegg får man rådgivning fra eksperter, praktisk hjelp til markedsføring, kontorplass, administrativ støtte og adgang til ESA sitt nettverk.

– ESA-støtte kan være avgjørende

Fredag åpnet inkubasjonssenteret på Kjeller Innovasjon, og allerede før søknadsperioden offisielt er i gang kjemper 11 bedrifter om å bli de første til å motta støtte.

Daglig leder Gisle Østereng i Seram Coatings. Foto: Adrian Broch Jensen

– Støtten fra ESA kan være helt avgjørende for oss. Kvalitetsstempelet som følger med en ESA-godkjenning er enormt, sier daglig leder Gisle Østereng i Seram Coatings.

Han kom ut av NTNU og ble med å starte opp selskapet i 2014. De har snart 50 millioner kroner fra private investorer, 20 mill. fra EU og et par mill. fra ESA. Med seg har de vinneren av fjorårets Female Entrepreneur.

I kjernen av Seram Coatings virksomhet ligger nemlig arbeidet til kjemikeren Nuria Espallargas.

Espallargas fant en måte gjøre noe hun ble fortalt var umulig: Å omdanne silisiumkarbid til flytende form.

Silisiumkarbid er et av verdens hardeste syntetiske materialer. Materialet går direkte fra fast form til gass, og mangler dermed smeltepunkt.

Espallargas utviklet en metode for å omdanne stoffet til et pulver som kan termisk sprøytes på overflater. Ved å påføre pulveret på metaller, kan det hindre slitasje og korrosjon.

Nuria Espallargas. Foto: Tormod Haugstad

- To tredjedeler av markedet vårt er mot olje- og gassnæringen og flyprodusenter. Utover det er anvendelsen svært bred. Du kan nærmest bruke dette pulveret på alle tenkelige overflater av metall, sier daglig leder Gisle Østereng.

– Har vært altfor dårlige

Nettopp dette med bred anvendelse for næringslivet er noe romfartsorganisasjonen i Norge ikke har klart å formidle godt nok. Det innrømmer de nå.

– Vi har vært altfor dårlige til å vise at romteknologi kan gi mye til norsk næringsliv, sier direktør Christian Hauglie-Hanssen for Norsk Romsenter.

I forslaget til årets statsbudsjett ble romsenteret kuttet med 75 prosent av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det møtte imidlertid motstand og forlaget ble revidert i det endelige budsjettet.

Christian Hauglie-Hanssen for Norsk Romsenter tar selvkritikk. Foto: Adrian Broch Jensen

– Jeg tror de innså at de hadde gjort en tabbe, men det var kanskje en indikator på at vi må bli flinkere til å vise hva vi tilfører økonomien. Vi håper med denne inkubatoren å bli mer synlige for folk flest, sier Hauglie-Hanssen.

Seniorrådgiver Bjørn Ottar Elseth sier seg enig.

– Dette er fortsatt en godt bevart hemmelighet for noen, så vi må bli bedre på kommunikasjon. Det er ekstremt viktig at Kjeller innovasjon, Norsk Romsenter og industrien nå jobber tett sammen og bruker ESA der det er relevant, sier han.

Slik får du støtte

For å vinne juryens hjerter er det nødvendig at teknologien som anvendes enten har utspring fra romfarten eller kan brukes i romfarten. I tillegg må bedriften:

  • Være registrert i enhetsregisteret som AS.
  • Være yngre enn fem år.
  • Ha ambisjoner og betydelig vekstpotensial.
  • Kunne dokumentere et betalingsvillig marked.
  • Ha planer og budsjett for videre utvikling.
  • Ha nødvendig kompetanse for å realisere planene.
  • Være innovative.

For oppstartbedrifter er nok ikke denne listen helt ukjent. Det er nemlig den samme listen Innovasjon Norge benytter for å avgjøre hvorvidt de vil gi deg oppstartlån.

– Det viktigste er at bedriftene tilfredsstiller Innovasjon Norges krav. Deretter går bedriftene videre til en opptakskomité som skal vurdere dem med størst potensiale for vekst, sier Elseth.

Han fortsetter:

– Vi forventer både at norske bedrifter kan bli stimulert til å etablere seg i andre land, og at utenlandske bedrifter etablerer seg i Norge, siden vi er særlig gode på visse områder. Dette blir et internasjonalt nettverk av inkubatorer.

– Norge er best på satelitt-teknologi

– Hvilke områder er Norge spesielt gode på når det kommer til romfartsteknologi?

– Vi er et stort land med få innbyggere, og har derfor ekstremt stor bruk for satelittdata. Vi var de første i Europa til å drive satelittkommunikasjon med oljeplattformene på 1970-tallet, svarer Elseth.

Han legger til at Norge er blitt svært gode på jordobservasjon, og har vært med å utvikle satelittsystemet Galileo til å ha større dekning nordover.

– Potensialet for både undervanns- og robotteknologi er enormt, skyter Stefan Gustafson inn.

Han er leder for ESAs arbeid med teknologioverføring, som denne nye inkubatoren er en del av.

ESA-direktør Johann-Dietrich Wörner på åpningen av ESA BIC (Business Incubation Centre) på Kjeller, like ved Lillestrøm. Foto: Adrian Broch Jensen

Norge er en av de siste på listen

Direktøren for ESA, Johann-Dietrich Wörner, tok også turen til Kjeller. Han forventer at den første vinneren vil ha midlene og nettverket på plass i løpet av neste år.

Det var Wörner som bestemte at alle medlemsland skulle få sitt eget inkubatorsenter da han trådte inn i direktørstillingen i 2015.

–  Da var det allerede sentre i Frankrike, Tyskland og et par andre land. I løpet av de siste tre årene har vi startet slike sentre i 17 av totalt 22 medlemsland.

Wörner påpeker at de ikke stiller konkrete krav til medlemslandene, og at prosjektet vil vare så lenge det er penger i kassen. ESA er eid og finansieres av medlemslandene, og beløpet som gis til dette prosjektet bestemmes hvert tredje år. 

– Hvorfor er Norge så sent ute med å få et slikt senter?

– Det er ingen spesiell grunn til at det kom senere her og tidligere andre steder. Det handler bare om å bestemme hvor senteret skal ligge, med tanke på hvor potensialet er størst, svarer Wörner.

Autonom jordbærplukkende robot

Blant de håpefulle som møtte opp fredag for å vise frem teknologiene sine var Ellen Altenborg, sammen med roboten Thorvald. Teknologien som gir liv til Thorvald ble først utviklet for roboter i rommet.

Thorvald skal i første omgang overvåke jordbæråkeren for angrep fra sopp og midd kontinuerlig, samtidig som den behandler plantene med UV-stråler i stedet for sprøytemidler.

Etter hvert skal den også hjelpe til med innhøstingen. Alt skal skje automatisk.

Finansdirektør Ellen Altenborg i Saga Robotics, sammen med landbruksroboten Thorvald. Foto: Adrian Broch Jensen

– Jordbruk egner seg eksepsjonelt godt til automatisering — her er det masse repetitive oppgaver og kontrollerte omgivelser. Jeg skjønner nesten ikke hvorfor ikke flere tenker på automatisering i jordbruket. Vi kommer jo til å få dette til mye tidligere enn man klarer å sette en selvkjørende bil ut på veien, sier Altenborg.

Selv om autonomiteknologi begynner å bli billig kreves det betydelige investeringer for å få jordbruksroboten opp i stort volum.

– Og skal en forandre jordbruket, slik vi satser på, må en opp i stort volum, sier Altenborg.

Startskuddet for revolusjonen i landbruket med romteknologi går av neste år, ifølge Altenborg. Da skal Saga Robotics starte det kommersielle salget av landbruksrobotene.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå