BRANN VED STAVANGER LUFTHAVN

Sola-brannen: Bygget der det begynte å brenne står fortsatt. Bygget ved siden av raste sammen

P-huset i betong kollapset ikke, selv om brannen startet her.

Brannen startet i den midterste delen av p-huset, som ikke har kollapset.
Brannen startet i den midterste delen av p-huset, som ikke har kollapset. (Foto: Fredrik Refvem/Stavanger Aftenblad. Grafikk: tu.no)

P-huset i betong kollapset ikke, selv om brannen startet her.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Da Avinor skulle utvide parkeringshuset på Sola for første gang, fikk de prosjektert at bærende bjelker og dragere skulle motstå brann i 10 minutter. Søylene skulle tåle 15 minutter med brann. Men siden Avinor valgte et tilbud med betongelementer, fikk den midterste delen av parkeringshuset brannmotstand på 60 minutter.

Denne delen av parkeringshuset har ikke kollapset, selv om det var her brannen startet i første etasje i en parkert dieselbil. Byggetrinnet, som sto ferdig i 2011, er svært utbrent etter det Teknisk Ukeblad får opplyst.

Mange av søylene her har imidlertid brannmotstand på opp til 180 minutter, ifølge betongbedriften Spenncon som leverte betongelementene.

I 2014 ble parkeringshuset utvidet med nok et tilbygg. Da valgte Avinor å bygge en stålkonstruksjon der bærende bjelker og dragere skulle motstå brann i 10 minutter. Søylene skulle tåle 15 minutter med brann. Denne delen har delvis kollapset som følge av den voldsomme brannen. Det tyske selskapet Huber hadde ansvaret for sikkerheten til stålkonstruksjonen.

Under er en illustrasjon som viser de ulike byggetrinnene:

Justerte ned brannmotstand på papiret

Til den første utvidelsen av p-huset ble det først laget et brannteknisk konsept med 60 minutters brannmotstand i bærende konstruksjoner. Deretter ble kravene til brannmotstand justert ned til 15 minutter for søyler og 10 minutter for bjelker og dragere. Da var det ikke endelig avklart om parkeringshuset skulle bygges i stål eller betong.

«Krav til bæresystem er justert fra R60 til R15/R10 for henholdsvis søyler og bjelker/dragere», heter det i siste revisjon av brannkonseptet som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt hvordan Avinor fikk laget branntekniske konsepter med lavere brannmotstand enn anbefalt for bærende bjelker og dragere til begge utvidelsene av parkeringshuset. De ble prosjektert med R10 og ikke R15, som er en preakseptert løsning. R står her for resistance, motstand, og tallet etter angir antall minutter konstruksjonen skal motstå brann.  

– Det er en solid leveranse

Om parkeringshuset

Byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1991. Det ble brukt betong i dekker, søyler og bjelker. Entreprisen ble utført av Block Berge Bygg. Det ble bygget med produkter som har brannmotstand som tilsvarer R60, opplyser entreprenøren.

Byggetrinn 2 ble tatt i bruk i 2011. Det er den midterste delen av parkeringshuset og her startet brannen i første etasje. Byggemåten var betongelementer med avstivningsfagverk i stål. Norske Spenncon hadde hovedentreprisen. Brannmotstanden er R60 totalt sett.

Byggetrinn 3 ble tatt i bruk i 2014. Deler av dette har kollapset i brannen. Bygget har hovedbæring i stål og dekkelementer bestående av stålplater og betong (Samvirkeplater). SV Betong var totalentreprenør. De samarbeider med det tyske selskapet Huber Car Park Systems, som blant annet hadde ansvarsrett for konstruksjonssikkerhet. Brannmotstanden her er R15 for søyler og R10 for bjelker og dragere.

Likevel valgte Avinor å bygge den første utvidelsen slik at den fikk langt større bæreevne ved brann.

Vinneren av anbudskonkurransen for hovedentreprisen den gang, var den norske betongelementprodusenten Spenncon. De konkurrerte med syv andre tilbydere. Kontrakten hadde en samlet verdi på 56,5 millioner kroner.
 
Spenncon har gått gjennom arkivet sitt for å finne brannmotstanden på betongkonstruksjonen de leverte til andre byggetrinn av parkeringshuset på Sola. Det opprinnelige brannkravet for leveransen var R15 for søyler og R10 for bjelker og dragere.

– Når du har et bæresystem i betong, så skal det ta lastene i bygget. Det betyr at dimensjonene til søylene går opp og dermed også R-verdiene, forklarer Vidar Solberg, salgs- og markedsdirektør for Norge i Spenncon Consolis.

De bærende betongkonstruksjonene de leverte til Sola har verdier for brannmotstand som går fra R60 og helt opp til R180, ifølge ham. Det vil si at de tåler brann ifra én time og helt opp til tre timer. Totalt sett er brannmotstanden i konstruksjonen R60.
 
– Mange av søylene i bygget er R180. Det er en solid leveranse fra Spenncon, forteller Solberg.
 
– Dette er noen av konsekvensene av å bruke prefabrikkert betong, det oppfyller brannkravene mange ganger, legger han til.
Les også

Valgte det billigste

Teknisk Ukeblad har spurt om Avinor om valget den gang.
 
– Totalentreprenøren, Spenncon, som vant kontrakten hadde det «mest økonomisk fordelaktige tilbudet», skriver lufthavndirektør Anette Sigmundstad ved Stavanger lufthavn Sola i en e-post.
Bak delen av parkeringshuset i stål som har kollapset, ligger parkeringshuset oppført i betong, der brannen startet. Fotor: Carina Johansen/NTB scanpix
 
Det var vinteren 2009 at Avinor la ut den første utvidelsen av p-huset på anbud.«Tilbudsgrunnlaget er utformet slik at det kan tilbys ulike byggesystemer som tilfredsstiller geometriske og byggetekniske krav», het det i kunngjøringen om konkurransen.
 
Sigmundstad forklarer videre at Spenncon produserer betongelementer selv, og hadde valgt betongelementer som byggesystem i tilbudet sitt. Hun forteller videre at det i tilbudsgrunnlaget var stilt krav til byggets bestandighet og levetid som tilsa god betongoverdekning på armeringen.
 
– Avinor har ikke beregnet R-verdi (brannmotstand, red.anm.) på bygget, men ved inspeksjon kan det fastslås at den er høyere enn kravet i brannkonseptet, forteller hun.
 
– Det foretas nå undersøkelser av Avinor, forsikringsselskap og myndigheter og det er naturlig å anta at reell R-verdi blir belyst i disse rapportene når de kommer, fortsetter hun.

Svært utbrent

Ståle Fjellberg, varabrannsjef og avdelingsleder for beredskap ved Rogaland brann og redning, forteller at de to første etasjene av både byggetrinn to og tre er svært utbrent. Videre forteller han at de tror vinden hadde mye å si for den store spredningen av brannen.

– I del to er det mye betong. Betongkonstruksjonen har beskyttet mot varmen. Enkelte steder ser vi at betongen er borte og har blottlagt armeringen, etter våre opplysninger. Men den delen av bygget har da fortsatt ikke kollapset, sier Fjellberg.

Lasse Grahl-Jacobsen, fagansvarlig for brannutredning i Rogaland brann og redning, forteller at det periodevis blåste over 20 sekundmeter (40 knop) fra sørvest da brannen pågikk.

Parkeringshuset er bygget med 50 prosent åpne veggflater. Grahl-Jacobsen påpeker at vindhastigheten påvirker brannspredningen i stor grad i slike åpne parkeringshus. Han beskriver at brannen spredte seg som en liggende kjegle i fartsretningen med vinden. Bilen som først begynte å brenne befant seg på det smaleste området i kjeglen.

– Vinden bidro til rask spredning av brannen utover i retning mot nord, mot byggetrinn tre. Dermed har brannen fått størst påvirkning på konstruksjonen i denne retningen. Byggetrinn 1 sør for arnestedet er ikke påvirket av brannen, forteller han.

Flyfoto fra 1999, 2013 og 2014 som viser de ulike byggetrinnene for parkeringshuset på Sola. Foto: Norgeibilder
Les også

Kritisk til utforming og sikring

Samtidig sier Grahl-Jacobsen at mye kan tyde på at betongkonstruksjonen hadde en positiv innvirkning på brannmotstanden i byggetrinn to.

– Vi ser at det midterste bygget har store bæresøyler i betong med avstivningsfagverk i stål, mens det ytterste bygget – det som delvis kollapset, hadde uisolerte stålkonstruksjoner, sier han.

Grahl-Jacobsen mener det virker som om man ikke har tatt hensyn til plasseringen når man har brannprosjektert bygget. Parkeringshuset står i tilknytning til en internasjonal lufthavn som utgjør kritisk infrastruktur.

– Her har man bygget i tråd med minimumskrav. En brann i et slikt parkeringshus vil kunne få store konsekvenser for nabo-objekter, noe det også gjorde her. Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men vi må bli klokere i forkant, sier Grahl-Jacobsen og konkluderer:

– Byggets plassering burde påvirke nivået på sikringstiltak og utformingen av slike byggverk, sier Grahl-Jacobsen.

Teknisk Ukeblad har forelagt lufthavndirektør Sigmundstad kritikken. Hun presiserer at parkeringshuset er bygget etter gjeldende forskrifter.

– Det gjennomføres en grundig evaluering av denne hendelsen, og vi vil avvente denne før vi trekker noen konklusjoner, sier hun.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå