REGIONFELT ØSTLANDET: Teknisk Ukeblad sto på trygg avstand da Forsvarsbygg sprengte det som riktignok bare var en modell i 2:5-skala av et typisk ammunisjonslager, med 128 kilo TNT godt innpakket i betong, stål og sand.
13 sekunder
Hele 13 sekunder etter den kraftige eksplosjonen landet betongtaket på sletta igjen.
Døra i panserstål fløy over en kilometer av gårde og er foreløpig ikke funnet igjen. Vi snakker om store krefter.
– Vi undersøker effekten av ulik overdekning på ammunisjonslagre. Ved å ha jord eller sand over lagrene kan vi gjøre lagringen tryggere og redusere sikkerhetsavstandene, forklarer prosjektleder Knut Gaarder Rakvåg i Forsvarsbygg.
Selve sprengningene ble foretatt under kontrollerte forhold på en gedigen slette langt inne i regionfelt Østlandet. To sprengninger ble foretatt med noen dagers mellomrom, med ulik mengde jordoverdekning.
Les også: Her sprenger Forsvaret fregatten i fillebiter
Måler effekten
En ulykke i et ammunisjonslager vil naturlig nok kunne gi omfattende skader i nærområdet.
Hensikten med disse forsøkene er å måle effekten av ulike tiltak, for å redusere konsekvensen for omgivelsene ved ulykker eller angrep.
Etter sprengningene blir alle betongbitene målt med vekt og plassering, og informasjonen legges inn i en egen database sammen med data fra lignende forsøk bakover i tid.
Dette skal igjen kunne brukes i programvare som beregner sikringsavstander i ulike sektorer fra ammunisjonslageret. Målet er å kunne redusere sikringssonene rundt ammunisjonsanleggene.
Les også: Slik blir hjelmene til de norske F-35-flygerne
Trygge sektorer
– Det vi kan si umiddelbart er at jordoverdekningen effektivt reduserer utkastet til sidene og bakover, mens det blir mer og lengre utkast i fronten fordi energien kanaliseres i den retningen. Fordelen er at man da får tre tryggere sider på ammunisjonslagret, og kun én farlig retning som kan styres mot sjø, fjell eller sikres på annen måte, forklarer Gaarder Rakvåg.
Det er Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB), underlagt Forsvarbygg, som står bak forsøkene i samarbeid med flere internasjonale partnere.
Forsøkene skal gi data og innsikt før en fullskalatest som vil foretas tidligst i 2015.
Her lager Forsvaret sine hemmelige gadgets
