FEDJE: Fergen «Fedjefjord» klapper til kai ved-78 øya den er oppkalt etter. Inne på land står en rødkledd kvinne og venter. Hun skal snakke med Teknisk Ukeblad om en av de største kildene til forurensning langs norskekysten. En tidsinnstilt giftbombe på 150 meters dyp.
- Dette er et nasjonalt, ikke bare et lokalt problem, sier Kristin Handeland. Fedje-ordføreren, som ble valgt i fjor, har lenge kjempet for at norskekysten største kilde til forurensning skal heves. Det gamle tyske ubåtvraket U-864 ble senket av en britisk torpedo 9. februar 1945. Båten ble oppdaget først 58 år etter at den fant sin grav på havbunnen.
Handeland er bekymet for den giftige lasten: Over 60 tonn kvikksølv. Hvis noe av dette lekker ut vil det være elendig reklame for kystnæringen i området. Fredag 4. april leverte tre bergingsselskaper inn anbud på heving av det gamle tyske ubåtvraket U-864. Til høsten tar Stortinget beslutningen om vraket skal heves eller dekkes til.
- Vi har ikke råd til å skade omdømmet. Det vil ramme hele norsk kystnæring, sier Handeland. Hun møter Teknisk Ukeblad på havnen i den lille vestlandskommunen med bare 600 innbyggere.
Ble tipset av tysk ingeniør
Tipset om den ubehagelige lasten kom i 2003, etter at en tysk ingeniør og amatørhistoriker, Wolfgang Lauenstein, hadde dykket ned i gamle arkiver og funnet spor etter båtens farlige last. Han varslet norske myndigheter og i 2003 ble vraket oppdaget av Sjøforsvarets KNM Tyr.
- Vi har visst om U-864 veldig lenge, blant annet fordi kapteinen på HMS Venturer, som senket U-864 var på besøk i Bergen i 1961. Men vi visste ikke om lasten, forteller kommandørkaptein Hans-Christian Kjelstrup, som har vært pådriver for å finne vraket.
Det var altså ikke før Lauenstein gjorde Forsvaret oppmerksom på giftbomben i et brev sendt gjennom den tyske ambassaden i Oslo. Han hadde vært på Fedje og til og med fått posisjonen til et annet tysk ubåtvrak som lokalbefolkningen der har visst om i en årrekke, U-486.
«Operation Caesar»
For historien startet for mer enn 63 år siden. I krigens siste måneder la ubåten ut på et tokt med oppdrag å frakte krigsviktig materiale til Japan. Blant lasten var deler til - og tegninger av - tyske Messerschmidt-fly og 1875 flasker med kvikksølv. Totalt 65 tonn som skulle brukes til våpenproduksjon.
Men i England hadde britiske kodeknekkere fanget opp U-864s radiosignaler og avslørt oppdrag og rute. Utenfor vestlandskysten lå den britiske ubåten HMS Venturer og ventet. De avskjærte ubåten og skjøt den i senk. For første gang senket en ubåt en annen, mens begge var neddykket. 73 tyskere fant sin grav utenfor den lille vestlandskommunen Fedje.
Båten brakk i to og sank til 150 meters dyp, hvor den ble liggende å lekke kvikksølv i nærmere 60 år.
- Det er enorme mengder kvikksølv om bord. Det er helt unikt i norgeshistorien å ha en slik kilde til forurensning på havbunn. Noe må gjøres med det, forteller Ane Eide Kjærås, informasjonsrådgiver i Kystverket. Lokalbefolkningen vil ha den opp, men det er enklere sagt enn gjort.
- U-båten ligger så dypt at det er en utfordring å jobbe der, i tillegg til at det er geoteknisk utfordrende og må sikres. Vraket ligger på harde og løse masser og vi er redd for at det kan rase uansett om vi skal dekke til eller heise opp båten, sier prosjektleder Hans Petter Mortensholm i Kystverket.
Noe må gjøres med lasten
Men noe må uansett gjøres med den farlige lasten. Et område på 30.000 kvadratmeter i havet utenfor den lille kystkommunen er avstengt. Det er fiskeforbud og fisken der har forhøyede nivåer av kvikksølv i seg.
Hvor mye kvikksølv som er igjen i båten, etter at den ble torpedert i 1945, er usikkert. Men at det er flere titalls tonn er det ingen tvil om, oppbevart i jernbeholdere som ingen helt vet tilstanden til. Like før jul i 2006 anbefalte Kystverket tildekking av vraket. Planen var å innkapsle vrakdelene og sedimentene rundt i en form for absorberende sand, med et armeringslag på toppen.
- Det er en teknikk som blir brukt mye for å dekke til forurensende grunnmasser, sier Mortensholm. Det har blitt gjennomført rundt 30 store tildekkinger av kvikksølvforurensede masser på verdensbasis de siste 20 årene. Men han innrømmer at de ikke vet hvordan tildekkingen vil arte seg i et langsiktig perspektiv.
Uansett gikk ikke Kystverkets anbefaling like godt hjem hos lokalbefolkningen på Fedje. En knapp måned etter at Kystverket kom med si anbefaling tente rundt 300 av kommunens 600 innbyggere faklene og samlet i sur vind og regn for å protestere mot forslaget. Dermed var omkampen i gang. Kystverket fikk i oppdrag å utrede muligheten for å heve vraket. 4. april i år kom tilbudene fra tre hevingsfirmaer inn.
Vanskelig og dyrt
- Folk som bor på Fedje er veldig opptatt av at båten blir hevet, sier ordføreren. En folkeaksjon er satt i gang og folk går rundt med luer med teksten «Hev U-864».
- Mange følte nok at det ikke var gjort nok for å finne båten. Samtidig vet man ikke helt hvordan en tildekking vil arte seg i et langsiktig perspektiv. Hva skjer hvis det kommer et jordskjelv i området, sier Mortensholm.
Men å heve en ubåt som har ligget på havets bunn i 63 år er ingen enkel sak. Rundt syv meter av vraket ble sprengt bort under eksplosjonen og midtdelen er ennå ikke funnet. Av fraktlister vet man blant annet at båten var lastet med 27 torpedoer, hver med 265 kilo eksplosiver, en rekke miner og 105 mm maskingeværammunisjon. I tillegg til de over 1800 flaskene med kvikksølv. En slik operasjon blir garantert ikke billig.
- Det er ikke småpenger det er snakk om. Det er en omfattende jobb. Heving vil være dyrere enn tildekking. Vi kan minst regne med dobbel pris for heving, sier Mortensholm. Tidligere har kostnader ved heving vært antydet til rundt 200 millioner kroner.
Snakket med tysk ubåtkaptein
Kystverket har alliert seg med Det Norske Veritas. Selskapet skal gi grunnlaget for anbefalingen som Kystverket gir Stortinget senere i år. Det Norske Veritas har igjen alliert seg med en hel rekke eksperter, fra en tidligere tysk ubåt-kaptein, som selv seilte til Japan med kvikksølv, til forskere med doktorgrad i korrosjon og eksperter på kvikksølv.
- Vi har lagt vekt på å få med de som er best på sitt fagfelt. Når vi snakker om korrosjon så gjør vi det med en som har doktorgrad i korrosjon, sier Carl Erik Høy-Petersen, seniorkonsulent i Det Norske Veritas. I likhet med Mortensholm har han bakgrunn fra Sjøforsvaret og har tilbrakt flere år ombord i ubåt.
Det er en rekke problemer som vil møte teamet som eventuelt skal heve vraket. Ingen vet hvor mange av de 1875 kvikksølvflaskene som ligger spredd utover havbunnen, eller hvor mange som ble ødelagt i eksplosjonen. Men tilstanden til beholderne kan være elendig. To kvikksølvflasker er tatt opp under undersøkelsene til Kystverket i 2005 og 2006 og det fem millimeter tykke stålet er i enkelte områder korrodert ned til mindre enn en millimeter. Tilstanden til resten av flaskene kan man bare gjette på. Det har vært mye fokus på at flaskene har en holdbarhet på mellom 50 og 60 år. Undersøkelser foretatt av DNVs eksperter innenfor korrosjon indikerer at holdbarheten til flaskene er lengre enn dette.
- Det er gjort flere studier for å se hvor langt korrosjonen har kommet. Blant annet har vi studert U-534 som ble hevet i Kattegat tidlig på 90-tallet. Det er ikke noe som tilsier at de flaskene som har ligget nede i kjølen er korrodert i stykker, forteller Høy-Petersen.
Finner ikke midtseksjonen
Hvor midtseksjonen befinner seg har også vært et tema. Rundt åtte meter av ubåten, seksjonen hvor tårnet befinner seg, er søkk borte. Hva som har skjedd med det, er det mange som har spekulert i, men Høy-Petersen forteller at undersøkelser de har gjort indikerer at midtseksjonen KAN ha eksplodert under torpederingen. Vekten tilsier uansett at den ville ha sunket omtrent rett ned.
- Vi har benyttet våre eksperter på hydrodynamikk og spurt om den kan flyte og i så fall hvor . Det har vist seg at den er for tung til å flyte og selv om man ikke har klart å gjøre rede for alle deler av midtseksjonen vil den ha sunket innenfor tiltakssonen.
Kjelstrup er derimot blant dem som mener at den ikke kan ha eksplodert. Hans dom er at seksjonen ikke er blant vrakdelene. Den er rett og slett ikke funnet.
- Stålet som ubåten er laget av er såpass seigt. Det kan ikke ha blitt skutt i filler. Det har blitt regnet på det og sagt at rent teoretisk kan den ha ramlet rett ned. At den ikke kan ha flytt av gårde. Men det er teorien. En annen ting er erfaring. Det trykkfaste tårnet i midtseksjonen kan ikke ha blitt sprengt i filler. Man må ha mye mer sprengstoff for å gjøre det, sier han.
To anbudskonkurranser
Dermed kan det være store mengder kvikksølv som ennå ikke er funnet. I samtaler med den gamle tyske ubåtkapteinen Jörgen Oesten, som seilte med en tilsvarende last til Japan i 1944, har det kommet frem at kvikksølvet ble festet under hele kjølen, som ballast. Det kan bety at faren for forurensing ikke er eliminert selv om man hever eller dekker til vraket.
- Det er klart at hvis midtseksjonen er borte, vil det være kvikksølvflasker der, sier Høy-Petersen.
I tillegg til de tre aktørene som har gitt sitt tilbud om heving av vraket, har Kystverket fått inn innspill fra tre aktører som ikke er profesjonelle hevingsfirmaer. Disse har fått muligheten til å presentere sine ideer de tre firmaene.
- Å utrede alternative hevingsmetoder har vært viktig for Kystverket. Det har vært viktig for oss at alle som har gode innspill ble hørt. Derfor har vi hatt to alternative anbudskonkurranser. En for profesjonelle hevingsaktører og en hvor enkeltpersoner som har gode forslag blir hørt, sier Mortensholm.
Spørsmål om uran
Han forteller at et firma foreslo å fjerne alt kvikksølv fra vraket, å ta beholderne ut av kjølen og samle sammen de som ligger på bunnen. Et annet foreslo å senke ned en plasthall for å begrense spredningen. En tredje aktør har foreslått å fryse ned sedimentene på bunnen for å forhindre spredning når man jobber der.
- Dette er gode ideer som kan brukes under heving, men vi vet ikke om noen av forslagene blir inkludert i et hevingstilbud. Hevingen skal fortsatt utføres med velkjent teknologi, men med et islett av kreativitet, sier Mortensholm.
Et annet uavklart spørsmål er om det var uran om bord i båten. Lauenstein skrev i sine brev til norske myndigheter at det kunne være uran lagret i båten. Man vet at det var uran i andre tyske ubåter som gikk den samme ruten, men har ikke funnet spor av det her.
- Men uran vil være veldig vanskelig å oppdage. I U-234, som overga seg til amerikanerne, var uranen sirlig pakket og merket med grunnstoffnummeret. Vi har snakket med folk som har studert denne båten i årevis. De har ikke noen tro på at det var uran om bord, men den endelige bekreftelsen får vi ikke før fartøyet eventuelt er tatt opp, sier Høy-Petersen.
