Stortingsmeldingen er blitt utsatt en rekke ganger, hovedsakelig på grunn av intern uenighet i regjeringen. Ifølge Aftenposten starter de reelle forhandlingene om klimameldingen i regjeringens underutvalg til uka. Avisen skriver at meldingen kan komme før påske, men NTBs kilder trekker dette i tvil.
Les også: – Klimautslippene må ned før 2020
Innad i regjeringen er stridens kjerne klimaforliket fra 2008 og hvorvidt målsettingene fra den gang står ved lag. Forliket mellom regjeringspartiene, KrF, Venstre og Høyre slår fast at Norge skal kutte 30 prosent i utslippene innen 2030 og ta to tredeler av kuttene hjemme.
– Dette hovedprinsippet må ligge til grunn for klimameldingen. Som verdens rikeste land må vi gå foran og sørge for å kutte egne utslipp. Regjeringen skylder næringslivet å legge fram konkrete tiltak for hvordan utslippsmålene skal nås, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Les også: Norge i bakleksa på klima
Kravliste
Hauge får full støtte av andre topper i miljøbevegelsen, som alle trekker fram hjemlige utslippskutt som viktige.
– Vårt viktigste krav til klimameldingen er at regjeringen står ved klimaforlikets formuleringer om kutt på hjemmebane. Klimameldingen må inneholde konkrete tiltak som sikrer at målsettingen nås, sier leder Silje Lundberg i Natur og Ungdom til NTB.
Les også: Industrien ønsker seg klimafond
Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF mener en egen klimalov vil være det viktigste enkelttiltaket i meldingen.
– Regjeringen må legge fram en egen klimalov som sørger for at de norske utslippskuttene blir fulgt opp. En egen lov er nødvendig for å sikre at dette skjer uavhengig av politisk vær og vind, sier Hansson.
Daglig leder Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero har følgende hovedønske for klimameldingen: At CO2-avgiften på sokkelen økes og at pengene går til et klimafond.
Håndlykken: – Klimakutt ute er gammeldags
Naturvernforbundets Lars Haltbrekken trekker også fram økte CO2-avgifter, i tillegg til en kraftig økning av jernbaneinvesteringer og overføringer til kollektivtrafikken.
– Klimameldingen bør også gi familier som sparer energi like mye i støtte som Statkraft får for ny fornybarproduksjon gjennom ordningen med grønne sertifikater, sier Haltbrekken.
Les også: Stoltenberg taus om klimaforliket
– Ikke regjeringskrise
Flere – også innad i SV – har pekt på klimameldingen som en hederlig sak å bryte ut av regjeringen på. Til grunn for dette synet ligger katastrofale meningsmålinger og en mistanke om at partiet vil tape viktige slag internt i arbeidet med meldingen.
Statssekretær: Vil gi blaffen i SVs klimakrav
.png){kind=logo}
Avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen argumenterte heftig mot denne tilnærmingen da hun talte til partiets landsstyre i november. Halvorsen slo fast at SV ikke har noe annet valg enn å kjempe fram en offensiv melding.
Flere kilder NTB har snakket med holder det som lite sannsynlig at regjeringen sprekker på klimameldingen. Det samme inntrykket har Aftenposten, som skriver at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) overhodet ikke er innstilt på en slik utgang.
Professor i energipolitikk: Global CO2-skatt helt nødvendig
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener miljøbevegelsen bommer når den forutsetter at klimameldingen forplikter Norge til nasjonale kutt på 20 prosent.
– Klimaforliket innebærer ikke nasjonale forpliktelser, bare mål. Det sier at Norge globalt skal kutte tilsvarende 30 prosent av de utslipp vi nasjonalt hadde i 1990. Videre anslås det i forliket at det er mulig å kutte 15-17 millioner tonn CO2 i Norge. Dette anslaget betyr i så fall at to tredeler av kuttene tas i Norge, men det er altså kun et anslag og ingen forpliktelse, sier Solvik-Olsen til NTB.
Han har ingen tro på at anslaget i klimaforliket blir en realitet.
Solvik-Olsen: – Melkøya-elektrifisering er hykleri
Rapport: Ny rapport: Klimaarbeidet går i sneglefart
TU mener: Verdiløst klimaforlik
Les også:
Trær kan bli den nye klimavalutaen
