Havbruksnæringen – Fridtjof Nansens Institutt

Havmerdene er «one hit wonders» og «kostbare luftslott», ifølge kritisk rapport

Oppdrettsnæringens havmerder er i mange tilfeller for dyre til å kunne konkurrere med vanlig lakseoppdrett, ifølge en ny rapport om miljø og havbruksnæringen fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Havmerdene står i fare for å bli one hit wonders, ifølge en nye rapport.
Havmerdene står i fare for å bli one hit wonders, ifølge en nye rapport. (Foto: NRS/Nordlaks/Steinar johansen/Kystmuseet i Sør-Trøndelag.)
EKSTRA

Oppdrettsnæringens havmerder er i mange tilfeller for dyre til å kunne konkurrere med vanlig lakseoppdrett, ifølge en ny rapport om miljø og havbruksnæringen fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

De store stålkonstruksjonene kan i verste fall ende på skraphaugen etter at de er testet ut, for det er ingen krav om at konsesjonene skal brukes i anleggene etter at de er utviklet over noen år. Seniorforsker Irja Vormedal er en av forfatterne av rapporten "Grønn vekst i blå næring? Bærekraft i norsk oppdrett."

 Irja Vormedal Foto: Privat

– Vi kaller det "one hit wonders", eller kostbare luftslott. Man får vekst der og da, uten å vite om teknologien kan tas i bruk av flere aktører uten subsidier. Næringen er desperat etter vekst. Alle vil ha nye tillatelser. Nordlaks, for eksempel, har fått mange tillatelser. Men hva er potensialet for å drifte et slikt anlegg med en så dyr produksjonsteknologi, når man ikke har fått tillatelsene gratis, spør hun.

Hun viser til Nordlaks' Havfarm som er et av konseptene som har fått utviklingstillatelse. Anlegget består av 33.000 tonn stål og er for tiden under bygging i Kina. Andre havmerder er Midtnorsk havbruks Aquatraz, Norway Royal Salmons Arctic offshore farming og Salmars Ocean Farm.

Utviklingstillatelse er særtillatelser myndighetene deler ut gratis til selskaper som utvikler ny produksjonsteknologi som løser noen av næringens problemer.

For dyre

– Det er også mange i næringen som frykter at det kommer til å ligge igjen en skraphaug etter utviklingskonsesjonsrunden, særlig fordi det blir for dyrt og fordi det ikke er noe krav til at teknologien må brukes, sier Vormedal.

I rapporten peker de på at flere av havmerdene koster over en milliard kroner å produsere, som er mer enn ti ganger så mye som et vanlig oppdrettsanlegg langs kysten. Kostnadene ved å drifte anleggene til havs er ikke kjent.

– Vi vet lite om produksjonskostnadene, men alle snakker om at det er dyrt, sier hun.

De mørkeblå søylene viser antall tillatelser som så langt er tildelt gjennom Utviklingstillatelsesordningen. De lyseblå søylene er prosjekter er innenfor ordningen, men der avklaringer fortsatt gjenstår. 117 Y-aksen til høyre viser verdi på prosjektene, gitt en antatt markedsverdi per tillatelse på 150 MNOK. Basert på data fra Fiskeridirektoratet Illustrasjon: FNI

 

Kjent

Fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik sier at rapporten peker på kjente problemstillinger.

–Når det gjelder utviklingstillatelsene, så har ordningen har lagt til rette for mange prosjekter og bidratt til stor kreativitet og innovasjonsvilje i en viktig framtidsnæring. Først om noen år – når prosjektene sluttføres – blir det mulig å si sikkert hvilken effekt utviklingstillatelsene har hatt, sier Nesvik til TU.

Han er enig i at vi fortsatt ikke er i mål med rømmings- og luseproblematikk

-Som rapporten sier, så har myndighetenes krav til stadige lavere lusegrense presset fram mer behandling – noe som også har skapt utfordringer. Dette er blant grunnene til at trafikklys-systemet ble innført. Men dette systemet alene skal ikke løse luseutfordringene. Luseutfordringene må løses både med trafikklys-systemet og et særregelverk for bekjempelse av lakselus. Næringen må ha en god verktøykasse for å holde lusenivåene i anleggene lave blant annet gjennom innovasjon og teknoligiutvikling, sier Nesvik.

 

Løser ikke miljøproblem

Utviklingstillatelsene er den mest lukrative av flere ordninger myndighetene har satt i gang for å få bukt med miljøproblemene i oppdrettsnæringen, og da spesielt problemene med lakselus og rømming.

Utviklingstillatelsene skulle bidra til ny produksjonsteknologi som kommer hele næringen til gode. Rapporten er også kritisk til at teknologien kommer næringen som helhet til gode, i og med at havmerdene ikke fører til mindre lus langs kysten. Alle havmerdene er heller ikke rømningssikre, for i fjor rømte 16.000 laks fra Ocean Farm.

– De lukkede merdene er i større grad et felles gode. Offshoremerdene muliggjør vekst i nye områder, men de løser ikke problemene med lus og rømming i eksisterende områder eller i allmenningen, sier Vormedal.

Les også

Heller ikke bra nok på kysten

Rapporten tar også for seg reguleringene av kystnært havbruk, og peker på at heller ikke der er alt som det burde være.

Veksten i oppdrettsnæringen langs kysten er regulert gjennom et trafikklyssystem, der soner som har fått fargen rød som følge av det er for mye lus skal få redusert kapasitet i merdene, gule får verken vekst eller reduksjon og grønne områder får vekst. Grovt sett er soner på Vestlandet røde, mens de blir grønnere lenger nord.

Systemet har ført til mer lusebehandling, spesielt mekanisk behandling som kan føre til skader og at fisken dør.

«All den tid lus per fisk benyttes som et sentralt styringsverktøy i dagens oppdrettsforvaltning, er det grunn til å spørre om ikke myndighetenes luseregime skaper større problemer enn det egentlig løser», heter det i rapporten.

Forskerne foreslår i stedet et system der anleggene med størst problemer blir fjernet, slik at det blir mer avstand mellom hvert anlegg og faren for spredning av lus og sykdommer blir mindre.

Rapporten Grønn vekst i blå næring? – miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett publiseres mandag. Den baserer seg på dataanalyse og dybdeintervjuer med folk i oppdrettsnæringen og er finansiert av Forskningsrådet.

TU har spurt om kommentar fra Nærings- og fiskeridepartementet, men de ønsker foreløpig ikke å kommentere rapporten.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå