Fire personer ble kastet ut av en Goldfish 29 under stor fart i Skjomen i Nordland på lørdag. En døde, en ble skadet. Det er samme type båt som Kiwi-gründer Per Erik Burud ble kastet ut av og omkom i 2011 sammen med sin kone og en venninne.
Goldfish 29 er en såkalt RIB (rigid-inflatable boat) med step-skrog som kan oppnå hastigheter på helt opp mot 82 knop (150 km/h). Det finnes ikke formelle krav til å føre så raske båter i Norge.
Goldfish Boats opplyser at de har solgt rundt 250 Goldfish, de aller fleste til private, men også noen få til proffbrukere som politi og forsvar.
Nye rederier med i kjernekraftprosjekt
Krever kurs og sertifikat
Både båtprodusenten Goldfish og politiet, som etterforsker ulykken, mener det burde vært obligatorisk. Regjeringen teller på knappene.
– I EU må fører av hurtiggående båter avlegge en teoretisk og praktisk prøve. Det burde vi også hatt i Norge, sier daglig leder i Goldfish Boats, Knut Halvard Nilsen til TU.
Goldfish 29 er konstruert av Pål Sollie, som også grunnla Goldfish, og er nå styreleder i selskapet.
Han tar til orde for obligatorisk sertifikatordning for førere av hurtiggående båter. Det ble også diskutert etter ulykken i juli 2011 ved Tjøme. Ingenting har skjedd.
– Formelle krav og sertifikat burde være obligatorisk. Alle som kjøper ny båt fra oss får en praktisk innføring i bruk av båten og hvordan den oppfører seg under høy fart. Vi forteller om farer og begrensninger. Selv det er ikke nok. Det bør være mer omfattende opplæring, sier Sollie til TU.
Fant flere sikkerhetsproblemer etter dødsulykke i Barentshavet
Politigransking
Ved privat videresalg er det ingen garantier for at nye fører får basisinformasjon om farene og utfordringene.
Ulykken i Skjomen etterforskes av politiet i Nordland. De har så langt ikke grunnlag for å si hva den direkte ulykkesårsaken var. Politiadvokat Siv Remen leder etterforskningen og sier på generelt grunnlag at det bør settes krav til hurtigbåtførere.
– Vi vet ikke hva årsaken til ulykken, men det bør være åpenbart at det stiller store krav til fører av båter som går svært fort. En teoretisk båtførerprøve er neppe godt nok grunnlag, sier Remen til TU.
Sjekker teknisk tilstand
Politiadvokat Siv Remen opplyser at de venter rapport fra Sjøfarstdirektoratet som tar en teknisk sjekk av båten, før de kontakter Goldfish.
Sjøfarsdirektoratet bekrefter at det per i dag ikke stilles spesielle krav til førere av hurtiggående fartøy.
– Det er imidlertid nedfelt både i den nye nasjonale handlingsplanen mot fritidsbåtulykker og i regjeringens sjøsikkerhetsmelding at det nå skal vurderes om det er behov for å innføre kompetansekrav for høyhastighetsbåter, skriver Petter A. Søreng, seksjonssjef for fritidsfartøyavdelingen i direktoratet i en epost til TU.
Søreng opplyser at Sjøfartsdirektoratet samler inn informasjon om alle fritidsbåtulykker med omkomne, og vil også her samle informasjon som kan være viktig for læring.
– Det er politiet som er ansvarlig for etterforskningen, og vi vil ved behov bistå politiet i vurderinger. Vi kjenner foreløpig ikke til om dette var samme fartøy som ble brukt i 2011-ulykken, skriver Søren.
Ber rederi endre rutiner etter dødsulykke
Konvoi over 50 knop
Ulykken i Skjomen i Ofoten skjedde lørdag under et arrangement, «Hurtiggående konvoi», med flere båter i følge.
Det var fire personer om bord i båten. Ifølge rapporter fra øyenvitner, var det stor fart, men fint vær og så å si ikke bølger. Alle de fire om bord skal ha blitt kastet over bord.
Båtføreren, som også eide båten, døde og en av passasjerene fikk skader og ble sendt til sykehus.
Politiet opplyser at ulykkesbåten kjørte bak en katamaran og at den traff hekkbølgen i forbindelse med runding av en bøye.
– Vi vet ikke nøyaktig hastighet, men den skal ha vært over 50 knop, sier Remen.
Hurtigbåten kjørte rett inn i båt bakfra – skylder på systemfeil
Betydelig hastighet
Båtkonstruktør Sollie sier at selv 50 knop, det vil si nesten 100 km/h, er betydelig hastighet som setter store krav til fører.
Den modellen av Goldfish 29 som var involvert i ulykken har ifølge Sollie en motor på 725 hestekrefter. Maksfart er 82 knop. Den nyeste modellen Goldfish 29 utstyres som regel nå med en motor på 450 hk - maks 540 hk.
– Vi spør alltid kunden ha båten skal brukes til og velger motor ut fra det, sier Sollie.
Han sier at det er veldig mange forhold som spiller inn og som fører må ta hensyn til i store hastigheter.
Talent og følelse
– I ekstreme hastigheter skal man både ha kunnskap, erfaring og talent. Disse båtene påvirkes av både last, antall personer, hvor de sitter i båten, drivstoffmengde, bølger, trim, drev og propelldreing og så videre, sier Sollie.
Han sammenlikner raske båter med kjøring av raske biler og motorsykler. Det kreves både talent og følelse for hvordan kjøretøyene oppfører seg.
– Det er ikke alle som kan bli racerbilførere heller, sier han. Selv har han ført båter i over 100 knop.
– Men man skal vite hva man gjør og være i god form.
– Ukraina har imponert med Nasams og kommer til å imponere med F-16
Konvoi
Ifølge avisa Fremover, var det femte år på rad «Hurtiggående konvoi» ble arrangert på Elvegård i Skjomen.
Avisa skriver at arrangementet samlet folk fra Narvik og Skjomen for fart og moro på sjøen, fest og grilling ved brygga. Ulykken skjedde like før 17.30 lørdag ettermiddag. Det var pent og varmt vær og så å si flatt hav.
Step-skrog
I 2011 ble Kiwi-sjef Per Erik Burud, hans kone og en venninne drept da de ble kastet ut av RIB-båten ved Flåteskjær utenfor Tjøme natt til 13. juli.
Etter ulykken var det mye fokus på at såpkalt step-skrog gjør båtene veldig sårbare for raske manøvreringer.
Step-skrog gjør at båten kommer fort opp i plan og nærmest flyter på en luftpute. Rask sving i høy fart kan føre til at båten «tverrer» og personene om bord kastes ut. Det er ikke kjent om det var det samme som skjedde i Skjomen.
Ifølge båtkonstruktører TU har snakket med, vil et step-skrog innebære at kontakten med vannflaten i stor fart er minimal. Så å si bare propellen og to finner er i vannet.
Båtkonstruktørene «frikjente» step-konstruksjonen og la vekt på at det til syvende og sist er fører som må ta hensyn til fart og omstendigheter.
– Konstruksjonen med step-skrog innebærer at båten sitter løsere i vannet. Gjør du en brå sving i stor hastighet, kan det gå galt, sier Pål Sollie.
Han sier til Teknisk Ukeblad at selskapet jevnlig går gjennom design og konstruksjon for å gjøre forbedringer og gjøre båtene sikrere.
Norsk sjømat: Tre år på rad med eksportrekord
