Tenk om enhver bygning kunne bli som en bank der hvelvet består av byggets materialer, inventar og råvarer? Alt dette kan interessenter legge inn bud på, slik at når bygget en dag skal pusses opp eller rives, blir de brukte bygningsdelene fordelt til nye prosjekter umiddelbart.
Da jeg for ni år siden måtte ha ny varmtvannsbereder, søkte jeg lykken på Finn.no. Det avstedkom bare ett svar. Til gjengjeld kunne selgeren levere en hel serie brukte beredere til gode priser.
Dagen etter troppet jeg opp utenfor en gammel mursteingård på Torshov i Oslo. Selgeren kom meg i møte med vernehjelm og nedstøvet kjeledress. Han deltok åpenbart i rivearbeidene som pågikk i gården. Hele innmaten skulle skiftes ut, kunne han opplyse, før han vinket meg bort til en konteiner som var full av varmtvannsberedere. Selgeren og kollegene hans hadde reddet dem ut av gården før de havnet i avfallskonteinerne, forklarte han. De så nye og fine ut, alle som én.
Dette er de ti største solcelleanleggene på norske bygg
Jeg husker at jeg nølte litt før jeg betalte, overveide om dette var for tjuvgods å regne. Men jeg konkluderte med at rivningsarbeiderne fortjente honnør for å ha spart på apparatene som gårdeierne ville hive. Selv om både de og jeg tenkte på lommeboka, føltes det også som en god handel for ozonlaget.
Brukte komponenter
I forrige uke lærte jeg at selgere som mannen i nedstøvet kjeledress, har fått et navn: urban miners. Folk som saumfarer rivningsklare bygg for omsettelige materialer, møbler og metall.
Byggebransjen er bruk og kast-mentalitetens høyborg.
Knut Bjørheim, TU Bygg
Det var under et intervju med nederlandske Jad Oseyran at den gamle historien rant meg i hu. Oseyran er leder av IBMs satsing på sirkulærøkonomi og talte sist for G7-toppmøtet i Quebec. Om FNs bærekraftsmål, råvaremangel, befolkningsvekst og andre regnestykker som ikke går opp. Hardware-produsenter har imidlertid gjort noe med det. Når du kjøper en pc i butikken i dag, kan den inneholde opptil flere komponenter som har sittet i andre pc-er tidligere. Så lenge det virker, er det ingen som bryr seg.
Nå vil Jad Oseyran og hans like overføre dette konseptet til den bransjen hvor det er mest miljø å vinne: byggebransjen. Selv om vi er storkonsumenter av råvarer og står for 40 prosent av energibruken og klimagassutslippene (2015), er det så å si ingen som bygger med brukte materialer. Vi er bruk og kast-mentalitetens høyborg.
Sensorer overvåker kvaliteten
Den store bøygen er naturligvis at det eksisterer få praktiske løsninger for utveksling av brukte materialer. Denne uken skrev TU Bygg om Norges første byggeoutlet som nylig åpnet utenfor Oslo. Og firmaer og organisasjoner som Nito, Circular Norway og IBM jobber nå på spreng for å opprette en materialbørs. Ved å kombinere ny teknologi, som tingenes internett og kunstig intelligens, er målet å skape en digital, sirkulærøkonomisk tvilling av alt som bygges. En digital tvilling hvor alle materialer har et nummer, og hvor et sensorisk overvåkningssystem sørger for at man hele tiden har oversikt over mengder og beskaffenhet.
Dermed kan gårdeiere tjene penger på salg når bygg skal pusses opp eller rives. Det vil si, heretter er det ingenting som skal rives lenger, det skal demonteres. Ifølge Jad Oseyran er dette tvingende nødvendig for å oppfylle FNs bærekraftsmål nummer 13 («stoppe klimaendringene») og løftene i Parisavtalen.
Ny Statkraft-leder: – Om 14 år tror jeg absolutt vi har en havvindindustri i Norge
Gjenbruksdesign
For å få det til er det mange som må begynne å tenke i nye baner. Arkitekter må satse mer på gjenbruk og standardmoduler enn på ekspressiv egenart. De vil få en helt ny katalog med brukte gjenstander de kan tegne inn i prosjektene sine. Ingeniører og designere må sørge for at bygningsdeler kan tas fra hverandre uten at de blir ødelagt. Det må bli mer skinner og beslag enn lim og sømløse overganger. Eiendomsutviklere må innse at ved å investere litt mer i byggene sine, kan de tjene penger på dem gjennom hele livsløpet. Kvadratmeterprisen blir ikke lenger det alt dreier seg om.
Når meglere kan by på innholdet i skipslaster fra Asia til Europa, må det være mulig å lage et tilsvarende system for bygninger
Knut Bjørheim, TU Bygg
Tanken om en materialbørs er ikke ny, og den er ikke utopisk. Når det er mulig for meglere å by på innholdet i skipslaster fra Asia mens skuta er på vei til Europa, må det det være mulig å lage et tilsvarende system for bygninger, som tross alt er temmelig forutsigbare. Blir dette effektivt nok, vil det ikke lenger være noe avfall å snakke om fra byggeindustrien.
Og når det gjelder den nevnte varmtvannsberederen, kan jeg forsikre at vi har hatt varmt vann hver eneste dag siden jeg gjennomførte den noe uvante handelen.
Takket være en tidlig utgave av en urban miner.
Hva synes du om forslaget om bygninger som materialbanker? Delta i samtalen i TU Byggs Facebook-gruppe.
Statkraft bommet på energipris – vil selge unna vind og sol
