Stord: Statoil viste frem turbinbladene til Hywind Pilotpark på Stord i dag. Bladene, som har samme størrelse som vingespennet på en Airbus A380, er de første modulene som ankommer NorSeaGroups Stordbase.
Disse skal benyttes i Statoils Hywind-prosjekt, som blir verdens første flytende vindmøllepark, utenfor kysten av Peterhead i Skottland.
Hele konstruksjonen, unntatt sugeanker og kjettinger, settes sammen på Stord, etter at de ulike modulene blir sendt hit.
Og det siste er altså de enorme turbinbladene, som hver er 75 meter lange, og veier 25 tonn.
Hele turbinen, inkludert delen under vannspeilet, er 253 meter høy. Den stikker 175 meter over vannflaten.
Nacellene er store nok til å huse to dobbeldekker "London-busser". Substrukturene, altså delen som er under vannet, lastes med 5000 tonn jernmalm, i tillegg til 1800 tonn vann. Totalvekten per turbin er over 12.000 tonn.
Størrelsen er ikke et utslag av megalomani, men handler om pris.
Større produksjon
– De kommer til å produsere betydelig med kraft enn testturbinen som er satt opp utenfor Karmøy. Her blir det høyere tårn, større substruktur og redusert produksjonspris. Kostnaden per megawatt går ned med 60 til 70 prosent, sier Leif Delp, prosjektdirektør for Hywind i Statoil.
Det er ikke bare rett frem å sette sammen disse turbinene og hive dem på en båt. Det kreves store kraner. Verdens største kranbåt kommer for å sjøsette vindmøllene når de skal fraktes til Skottland.
At Stord er valgt, er ikke tilfeldig. Her er sjøen dyp nok til å få gjort disse operasjonene.
Her settes alle strukturene sammen, og skal heises opp før Hywind-turbinene slepes over Nordsjøen. Delp tror det blir et spektakulært skue når dette gjøres i sommer.
De har konsesjon fra britiske myndigheter for fem turbiner nå, og må eventuelt søke på nytt når denne går ut. Pilotparken skal brukes til å kostnadsoptimalisere turbinene, noe Statoil blant annet bruker egenutviklet programvare for å gjøre.
- Les også: Hawaii kan få Hywind-møller
Over 50 prosent oppetid
– Demoturbinen har langt over 50 prosent oppetid per år. Siemens var skeptiske til dette, men de har innsette at dette kanskje er fremtiden. Det satses på bunnsatte turbiner nå, men flytende vind er fremtiden, tror Delp.
Det er ikke bare Statoil som satser på flytende vindkraft. Franske og Japanske aktører tester også ut lignende konsepter, forteller Delp. Dette er halvt nedsenkbare, såkalt "semi submersible"-konsepter, med pontonger og turbin på toppen. Et annet konsept er Windflow, som er utviklet i USA og testes på fransk sokkel nå.
– Vi var den første som hadde en fullskala demo, og vi ser at interessen har vokst, og det er andre som har sett på dette som en fremtidig industri. Vi i Statoil mener at Hywind-konseptet er det vi ønsker å satse på.
Et hestehode foran
De andre konseptene er testet ut i småskalapiloter, forteller Delp. Det er bare Statoil som så langt har utviklet en fullskala pilot så langt.
– Slik jeg vurderer det ligger vi et hestehode foran de andre konkurrerende konseptene, sier Delp.
Han kjenner ikke til lønnsomheten til de andre flytekonseptene, men han har inntrykk av at Hywind har høy oppetid. Demoturbinen har høy produksjon på over 50 prosent, og konseptet nå er verifisert, og klart for optimalisering.
Hywind-prosjektet gir også ringvirkninger for norsk industri. En rekke norske leverandører er involvert i prosjektet. Leverandørene viser interesser, mener Delp.
Men han sier også at dette er en høna og egget-situasjon, og at de er litt tidlig ute. Han ser for seg at det vil komme flere prosjekter de neste 10-15 årene.
Ønsker leverandørindustrien på banen
Det er vanskelig å få en skikkelig industrisatsing før man vet hvor stor industrien blir, og om det blir mange vindparker.
– Vi har vært med og drevet frem utviklingen. Nå ønsker vi at leverandørene kommer på banen. Her er det en mulighet til å finne smarte og konstruktive løsninger, sier Delp.
For å få til nye prosjekter, må Statoil få avtaler med myndigheter i områder de er interessert. Foreløpig står blant annet Hawaii og de amerikanske øst- og vestkystene på ønskelisten.
– Så må vi jobbe med leverandørutvikling. Skal du bygge på Hawaii må du ha lokal infrastruktur og lokale leverandører, men det ligger til rette for å bygge ut der på grunn av gode strømpriser og det blåser. Det er behov for elektrisk kraft.
Ingen norske havvindprosjekter på gang
– Hva med Norge? Her blåser det jo også?
– Det må være interesse for å utvikle havenergi. Foreløpig har ikke myndighetene lagt til rette for det. Men det er klart, i et perspektiv der du skal redusere utslipp både offshore og onshore er Hywind og flytende vindkraft interessant. Men frem til nå har det ikke vært incentiver for å utvikle havvindkraft, siden vi er selvforsynte med kraft, sier Delp.
Hywind ble til da ingeniør Dagfinn Sveen og en kollega i tidligere Hydro filosoferte over vind og teknologi. De tegnet konseptet på en serviett under en lunsjpause i 2001, og resten er historie.
Turbinene flyter i sjøen som en bøye, og er forankret til sjøbunnen ved hjelp av tre massive kjettinger festet til sugeankre.
- Sjøsyke havvind-teknikere er blitt et stort problem: Det skal denne båten fikse
30 megawatt
De fem turbinene i pilotanlegget skal produsere seks megawatt hver. Det gir en installert kapasitet på 30 megawatt, som skal forsyne rundt 20.000 husstander.
Produksjonen av delene til vindmøllene foregår flere steder i Europa. Naceller, blader, tårn og understrukturer skal etterhvert fraktes til Eldøyane på Stord, hvor de modulene settes sammen før de ferdige vindmøllene taues over Nordsjøen. Dette skal etter planen skje i løpet av våren eller sommeren.
Strømproduksjonen skal etter planen starte opp sent i år.
- Les også: Hawaii kan få Hywind-møller
600 millioner i kontrakter til norsk industri
Prosjektet har en pris på to milliarder kroner, og består av 15 hovedkontrakter. Omtrent 30 prosent av kontraktsverdien har gått til norske leverandører, rundt 600 millioner kroner.
Norsea Group her på Stord setter sammen vindmøllene. Nexans leverer alle strømkabler, og Subsea 7 gjør installasjonen av disse. Technip transporterer modulene til Norge, i tillegg til utsleping av vindmøllene. Aibel står for engineeringsarbeidet, mens Mac Gregor Pusnes legerer forankringssystemet som kobler kjettingene til understellet.
En testmølle ble som nevnt satt opp utenfor Karmøy i 2009, og produserte fra 2010 til 2013 i snitt 8,3 gigawattimer per år. Denne vindmøllen skal bli stående her fremover.
Statoil har ikke bare fingrene i Hywind, men har også investert i det tyske havvind-markedet, da de kjøpte 50 prosent av den kommende havvindparken Arkona i Tyskland i fjor vår.
Produksjonen her skal etter planen starte i 2019. Dette er bare ett av flere havvindprosjekter de er involvert i, særlig i Storbritannia.
Årsaken til at Storbritannia er så interessant er at Statoil får betydelig støtte fra britiske myndigheter, som tilrettelegger for slike prosjekter.
