Debatt

Gi oss et regelverk for ammoniakk som drivstoff

Norsk næring sitter på kompetansen og teknologien til å ta i bruk et av fremtidens viktigste drivstoff – ammoniakk. Men regelverk og kompetanse er nødvendig for å skalere opp teknologien.

Eidesviks forsyningsskip «Viking Energy». Fartøyet klargjøres nå for ammoniakkdrift gjennom det EU-finansierte Apollo-prosjektet, som ledes av Maritime CleanTech med blant andre Eidesvik, Equinor og Wärtsilä som partnere.
Eidesviks forsyningsskip «Viking Energy». Fartøyet klargjøres nå for ammoniakkdrift gjennom det EU-finansierte Apollo-prosjektet, som ledes av Maritime CleanTech med blant andre Eidesvik, Equinor og Wärtsilä som partnere. Foto: Peter Tubaas
Silje Sivertsen, senior prosjektutvikler, og Erle Matheson Fangel, studentpraktikant, Maritime Cleantech
7. mai 2025 - 15:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Ammoniakk ventes å bli en viktig del av drivstoffmiksen når skipsfarten skal dekarboniseres. Med høy energitetthet og global tilgjengelighet er ammoniakk godt egnet for mange maritime operasjoner.

Etterspørselen etter teknologi og løsninger for sikker bruk av ammoniakk er allerede økende, og den vil vokse i takt med strengere utslippskrav fra EU og den internasjonale maritime organisasjonen IMO. 

Skal Norge gripe muligheten for å ta en ledende rolle i et voksende internasjonalt marked, må vi få på plass nødvendige rammeverk nå. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Derfor har TU og Digi fått ny profil

Ammoniakk er et kjent stoff i landbasert industri og som last på skip, men som maritimt drivstoff introduseres nye sikkerhetsutfordringer. Den høye giftigheten i ammoniakk gjør at selv mindre lekkasjer kan få store konsekvenser.

Trenger strenge krav

For trygg bruk stilles det derfor strenge krav til teknologi, prosedyrer og kompetanse.

Mangelen på regulatorisk klarhet gjør det utfordrende for industrien å investere, teste og ta i bruk løsningene, skriver Silje Sivertsen (t.v.) og Erle Matheson Fangel i Maritime Cleantech. Foto:  Privat
Mangelen på regulatorisk klarhet gjør det utfordrende for industrien å investere, teste og ta i bruk løsningene, skriver Silje Sivertsen (t.v.) og Erle Matheson Fangel i Maritime Cleantech. Foto:  Privat

Når man håndterer et nytt drivstoff, kan man ikke basere seg på prøving og feiling – og det vet næringen. Norsk maritim næring har en sterk sikkerhetskultur og lang erfaring med håndtering av farlige stoffer. Dette er et godt utgangspunkt når ammoniakk nå introduseres som drivstoff.

Samtidig stiller bruken særskilte krav. Stoffets giftighet gjør at både mannskap, havnearbeidere og nødetater må ha tydelig kompetanse og felles forståelse av beredskapsrutiner.

I tillegg roterer mannskapet ofte, noe som øker omfanget i opplæringsbehovet. Bransjen etterspør klare krav til opplæring, og DNV har allerede igangsatt utvikling av spesialiserte kurs. For å lykkes med omstillingen må utdanningsmiljøer, næring og myndigheter samarbeide for å sikre at kompetansen er på plass fra dag én.

IMO utvikler egne standarder 

IMO er i gang med å utvikle egne standarder for bruk av ammoniakk som maritimt drivstoff. I dag må fartøy og teknologier godkjennes gjennom individuelle risikovurderinger og såkalte alternative designprosesser.

Internasjonale og harmoniserte krav vil forenkle godkjenningsløpene og legge til rette for enhetlig innfasing globalt. Aktører i næringen som Maritime Cleantech har dialog med, er klare på at de ønsker seg standarder.

Trygg bruk av ammoniakk som drivstoff til sjøs krever ny og spesialisert sikkerhetsteknologi, både om bord på skipene og i havnene. Aktører i næringen trekker frem systemer for gassdeteksjon, automatisk nødavstengning og håndtering av utslipp som særlig viktige for sikker drift. Det bygges motorer, drivstoffsystemer og sikkerhetsløsninger i Norge i dag, og flere selskaper er i front internasjonalt.

Per i dag er det imidlertid betydelig usikkerhet rundt hvilke krav IMO vil stille. Mangelen på regulatorisk klarhet gjør det utfordrende for industrien å investere, teste og ta i bruk løsningene.

Når standarder kommer på plass, får leverandørene nødvendige rammer å utvikle teknologien innenfor, noe som gjør at teknologien kan rulles ut i full skala.

Svekker norsk konkurransekraft 

Norsk maritim næring har teknologisk tyngde og erfaring innen blant annet LNG (flytende naturgass), batteri og hydrogen, noe som gir et sterkt utgangspunkt for å utvikle fremtidens løsninger for ammoniakkdrift.

Gjennom Apollo-prosjektet skal for eksempel Eidesvik, Equinor og partnere realisere verdens første offshorefartøy med ammoniakk som drivstoff.

EU skjerper klimakravene til skipsfarten gjennom FuelEU Maritime fra januar 2025, men Norge har fortsatt ikke innført regelverket i norsk lov. Forsinkelsene gjør at norske havner inntil videre regnes som tredjeland under FuelEU Maritime.

Samtidig venter næringen fortsatt på utformingen av de lenge varslede lav- og nullutslippskravene til offshorefartøy. Uklare rammer skaper usikkerhet i en tid der retningen burde være tydelig.

Det handler ikke bare om å kutte utslipp, men om å bygge et hjemmemarked som stimulerer innovasjon og gjør norsk teknologi konkurransedyktig i et globalt marked i rask endring. 

Bremser utslippsfri skipsfart 

Ammoniakk kan bli et av de viktigste drivstoffene i overgangen til utslippsfri skipsfart. Men uten standarder stanser utviklingen før den får fart. Standarder for teknologi, prosedyrer og kompetanse er ikke byråkrati, de er selve grunnlaget for trygg drift, investeringer og innovasjon. 

Vi må utnytte den posisjonen vi har med verdensledende teknologimiljøer, sterk sikkerhetskultur og maritim kompetanse. Nå trengs politisk vilje til å gi næringen verktøyene – slik at de kan utvikle løsningene verden etterspør og ta ledelsen i det grønne skiftet i skipsfarten. 

Påvirkning kan svekke tilliten til politiske ledere eller demokratiet generelt og gjøres ikke nødvendigvis å få en bestemt politiker valg, påpeker FFI-forsker Eskil Sivertsen. Han understreker at påvirkning ikke er ulovlig. Det skjer faktisk hver dag, sier han.
Les også:

FFI-forskere: Trusselen om valgpåvirkning øker i Norge

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.