Genmodifisering

Genetikk skal gi bedre epler: Jakter på den nye varianten av Ingrid Marie

Etter å ha utviklet et stamtre for epler, har en dansk forsker gått på jakt etter de molekylære markørene som kan gi en snarvei til nye eplesorter som kombinerer det beste fra gamle danske eplesorter og nyere, mer sykdomsresistente sorter.

Mange eplesorter har oppstått helt tilfeldig av seg selv. I fremtiden kan genetikk brukes til å målrette utviklingen av nye eplesorter.
Mange eplesorter har oppstått helt tilfeldig av seg selv. I fremtiden kan genetikk brukes til å målrette utviklingen av nye eplesorter. (Foto: MI Grafik)

Etter å ha utviklet et stamtre for epler, har en dansk forsker gått på jakt etter de molekylære markørene som kan gi en snarvei til nye eplesorter som kombinerer det beste fra gamle danske eplesorter og nyere, mer sykdomsresistente sorter.

Å utvikle en ny eplesort er en langvarig prosess. Ny kunnskap om de molekylære markørene i form av såkalte enkeltnukleotidpolymorfi eller SNP (uttales «snipp») kan i fremtiden bli en snarvei.

Det mener Bjarne Larsen, som etter et ph.d-studium ved Københavns Universitet – hvor han kartla de danske eplesortenes stamtre – nå er postdoc. ved Wageningen University & Research i Nederland.

Sammen med kollegene sine på Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet har han i en ny artikkel i tidsskriftet The Plant Genome redegjort for hvordan de har tatt de første stegene mot å finne molekylære markører som kan brukes til mer systematisk fremavl av nye sorter.

I en telefonsamtale fra Nederland understreker han at det fremdeles er langt fram til at man har nok kunnskap til å kunne utnytte molekylære markører til å utvikle nye eplesorter. Men perspektivet er stort, mener han.

Les også

Epler tar tid

I dag krysser man forskjellige eplesorter ut fra et veldig lite kunnskapsgrunnlag. Og siden man ofte må gjennom flere generasjoner av krysninger, kan det lett gå opptil 30 år for å få fram en ny vellykket eplesort.

– Vi har nå identifisert SNP-er for blant annet høstetidspunkt. Det er viktig med henblikk på å utvikle nye eplesorter til dyrkning i Danmark og resten av Norden, hvor vekstsesongen er kort, sier Bjarne Larsen.

Forskerne har også funnet markører som er med på å gi epler aroma og smak som skyldes estere.

Den tilfeldige Ingrid Marie

Bjarne Larsens drøm er å utvikle et nytt nordisk eple som smaksmessig minner om noen av de gamle sortene som for eksempel Ingrid Marie. Den oppsto for øvrig ved en tilfeldighet, men den er resistent overfor sykdommer som epleskurv, på samme måte som noen av de nyere eplesortene.

– Mange sorter er utviklet for de store eplelandene som Spania og Italia, som har et helt annet klima, sier han.

Når Bjarne Larsen om et år er ferdig i Nederland, reiser han videre til en ny postdoc.-stilling i Sverige for å fortsette dette arbeidet.

Det vil fremdeles være et langsiktig prosjekt å utvikle nye eplesorter. Men med hjelp av genetikk kan det i fremtiden gjøres både bedre og raskere enn i dag.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå