ENERGI

Gassuksess på Jæren

FELLES GRØFTER: Så langt som mulig ble rørledningsnettet lagt i grøfter sammen med annen infrastruktur. 300 kilometer rørledninger ble lagt på to år. På topp var 700 gravemaskiner i gang samtidig.
FELLES GRØFTER: Så langt som mulig ble rørledningsnettet lagt i grøfter sammen med annen infrastruktur. 300 kilometer rørledninger ble lagt på to år. På topp var 700 gravemaskiner i gang samtidig. Bilde: LYSE
23. mars 2004 - 08:15

- Etterspørselen er enorm. Vi har allerede over 100 industrielle brukere og 1000 husstander tilknyttet nettet. Gassvolumet vi skal levere, tilsvarer det vi trodde ville ta ti år å oppnå, forteller prosjektleder Bjørn Torkildsen.

Og fortsetter etterspørselen i samme grad, er det et meget godt prosjekt Lyse Energi har innledet med Lyse Gass.

Prosjektet har en investeringsramme på nesten 700 millioner kroner. Det består av en rørledning fra Kårstø med en T-forbindelse med rør til Rennesøy og Finnøy, videre til Risavika utenfor Tananger. Derfra er det lagt et gassdistribusjonsnett som strekker seg fra Mekjarvik i nord og ned til Varhaug.

Hittil er det inngått avtaler om salg av gass på til sammen 330 GWh. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket i en kommune med 25.000 innbyggere, eller nærmere ett Alta-kraftverk. Torkildsen opplyser at prisen til privatforbruker er 38 øre/kWh inklusive alle avgifter. I dagens elmarked er dette nesten 40 prosent lavere enn strømprisen når nettavgiften medregnes.

Enklere

Prosjektet, som i 2000 ble initiert av styreformannen i Lyse Energi, Lars Anders Myhre, har vært gjennomført på rekordtid.

- Dette har gått langt fortere enn noen trodde på forhånd. Det har vært hektisk, med opptil 80 forskjellige delprosjekter i parallell, men vi har klart det uten overskridelser eller forsinkelser. Tvert i mot, prosjektet er blitt utvidet, forteller Torkildsen. - Vi er overrasket over hvor enkelt det er å legge et gassnettverk.

Han påpeker at et gassnettverk er både billigere og enklere å legge enn tradisjonell energiforsyning i Norge via elnettet. Mens el-forsyningen til et hus gjerne er via en 16 kvadrat jordkabel, er gassforsyningen et 32 mm PE plastrør.

- Da er det lett å forstå at gass blir mye billigere. Men norsk energipolitikk har dessverre fraskrevet seg mulighetene for å kunne se på totalkostnadene ved energiforsyningen i og med at produsentdelen av energi og distribusjonsnettet er adskilt. Gass i rør til forbrukerne er langt mer kostnadseffektivt enn elforsyningen, understreker prosjektlederen.

Erstatter strøm

Den opprinnelige tanken bak Lyse Energis gassprosjekt som siden fikk navnet Lyse Gass, var å sikre energiforsyningen til Nord-Jæren nordfra. Hittil har all energiforsyning kommet sørfra i et nett som har gått helt på grensen av hva det tåler, siden regionen har vært blant de sterkest voksende områdene i landet.

Parallelt med utbyggingen av gassnettet, har Lyse Energi planlagt et høyspentoverføring fra Lysebotn til Stavanger-regionen. Kostnadene for denne linjen er beregnet til rundt 700 millioner kroner. I og med at etterspørselen etter gass har vært langt sterkere enn planlagt kan, denne overføringslinjen være overflødig.

- Vi tror energiforbruket forskyves over på gass, slik at vi får ledig kapasitet i det eksisterende kraftnettet. Dette vil i så fall være en betydelig innsparing, sier Torkildsen.

Miljøprosjekter

Felles for alle større kunder som har knyttet seg til Lyse Gass, er at naturgassen erstatter andre fossile brensler. På Sentralsjukehuset i Rogaland erstatter naturgassen olje. Leveransen er på 13 GWh. Samlet reduksjon i miljøutslipp er på 35 prosent.

Felleskjøpet Rogaland Agder erstatter tidligere bruk av olje og elektrisitet med naturgassen. Samlet gir dette en reduksjon på 10 prosent for CO 2 og NO x. Det gamle kjeleanlegget erstattes med en ny kjele på naturgass med en virkningsgrad på hele 95 prosent. Felleskjøpet vurderer også bruk av gass i andre prosesser.

Gilde Vest samarbeider med Lyse om et fjernavarmeanlegg som genererer varme fra naturgass og kjøleanleggene ved slakteriet. Fôrprodusenten Skretting erstatter olje, elektrisitet og propan med naturgass som vil redusere utslippene av klimagasser fra deres produksjonsanlegg.

Den største enkeltkunden blir Tine Meierier som skal bruke 40 GWh årlig i naturgass. Også andre industrier knytter seg til nettet, blant andre det nystartede Sandnes Tegl. Figgjo planlegger også å bruke gassen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.